Evig eies kun det målte

27. september 2011 @ 06:17

Hvordan vet du at du lykkes som leder og medarbeider? Her er det genialt enkle svaret de færreste tenker på.

Jeg ber om tilbakemelding på hvordan egne handlinger påvirker mine medarbeidere.

Dette er en av flere påstander som skal rangeres i en 360-undersøkelse vi gjennomfører for å måle lederskap.

Spørsmålet vekker ofte forundring, både hos den som blir målt og de som skal besvare undersøkelsen.

Det er en uvant tanke. De færreste av oss avsjekker hvilken effekt det vi gjør eller sier har på de rundt oss.

Underlig egentlig, for vi er veldig opptatt av årsak og virkning i andre sammenhenger. Vi har en intensjon, og for å oppnå den utfører vi et sett handlinger. Så sjekker vi om handlingene hadde den ønskede effekt. Hadde de det, gjør vi mer av det samme, hvis ikke – gjør vi en forbedring, vi prøver noe annet.

Når et nytt produkt lanseres, legges det store ressurser i å avdekke hvordan markedet tar imot produktet.

Hvorfor bruker vi ikke de samme prinsippene i vårt lederskap?

Din jobb

Vi måler ikke om handlingene hadde den ønskede effekt.

Din jobb som leder er å skape resultater gjennom andre. Du har en intensjon, og sier eller gjør noe for at de andre skal gjøre jobben på en best mulig måte. Men i vårt lederskap stopper det gjerne der. Vi måler ikke om handlingene hadde den ønskede effekt.

Uten den tilbakemeldingen blir det vanskelig å forbedre seg som leder.

Veksling mellom handling og læring er grunnleggende for personlig og organisatorisk vekst.

Du er en rollemodell

Som leder er du en rollemodell, enten du liker det eller ikke. Modellerer du svakhet, får du svakhet. Modellerer du utydelighet, får du utydelighet. Modellerer du storhet, får du storhet.

Det er din jobb å finne ut om det du ønsker å modellere faktisk er hva folk ser.

Og når du søker den tilbakemeldingen, er du også en rollemodell for hvordan dere som team søker kontinuerlig feedback fra hverandre for å skape optimale arbeidsforhold.

Neste gang du skal be en av dine medarbeidere om å utføre en oppgave, skal du ta deg to minutter for deg selv og tenke gjennom disse spørsmålene:

  1. Hva er intensjonen?
  2. Hvordan formidler jeg det gjennom ord og handling?
  3. Hvordan avsjekker jeg at det hadde den ønskede effekt?

Mange vil klø seg i hodet over punkt 3. Hvordan gjør man det? Den innledende påstanden i dagens Tirsdag morgen peker mot et svar som er så genialt enkelt at de færreste kommer på det:

Spør.

For evig eies kun det målte.

Så mål ditt lederskap.

God tirsdag.


8 Comments

  1. Slavica Rudic

    DET ER IKKE SØRSMÅLET SOM ER VANSKELIG,DET ER SVARENE SOM IKKE ER ALLTID KLARE. ELLER KANSKJE IKKE ÆRLIGE?

    Reply
    • Paal Leveraas

      Takk for kommentar, Slavic. Jeg tenker at denne artikkelen kanskje kan være relevant når situasjonen er som du beskriver: http://www.leveraas.no/blog/2011/04/26/formelen-for-tillit/

      Reply
  2. Anonym

    Word 😀

    Nå fikk jeg tilbakemelding at mine kommentarer på forrige ukes tirsdagsblogg hadde effekt. Nice 🙂 For ikke si tusen takk for å få lov til å inspirere slik 🙂

    Reply
  3. Fjellcoachen

    Nyttige innspill, enkle og effektive verktøy!

    Reply
  4. Cm

    Genialt enkelt, ganske enkelt genialt

    Reply
  5. Anonym

    Dette får meg til å tenke på en av de fire levereglene til Don Miguel Ruiz – «Ikke lag antagelser» For å ikke lage antagelser må man spørre. Dette synes kanskje enkelt, men er i virkeligheten svært krevende. Uten å spørre skaper vi oss en forventning om hva de tror og mener og forholder oss ofte til denne forventningen i stedet for å spørre hva de virkelig mener.
    Eller vi skaper egne forventninger om hva vedkommende kommer til å tenke og tro og føle hvis vi gjør sånn eller sier sånn. I virkeligheten er den eneste kunnskap vi i øyeblikket har som ikke er basert på antagelser det vi ser og hører. For å avsjekke om vår forventning står i forhold til det vi ser eller hører må vi spørre.

    Reply
    • Paal Leveraas

      Godt observert. Vi antar kontinuerlig. Å sjekke ut antagelsene er god katastrofeberedskap.

      Reply

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Relaterte saker

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

 

"*" indicates required fields

Navn*

Hva skjer?

Siste artikler

På forsiden nå

nevrodivers

Slik takler du nevrologisk mangfold i team

|
Vi kan lære oss å akseptere og sette pris på det nevrologiske mangfoldet og mennesker med nevrodiverse hjerner.
Susanns kritiske refleksjoner om et ledelsesfag i teorikrise

Susanns kritiske refleksjoner om et ledelsesfag i teorikrise

|
Jeg har startet på en bok jeg tror kan endre hvordan vi tenker og handler omkring ledelse. Her er mine førsteinntrykk fra boken, som er skrevet av Susann Gjerde.
En tid for å gi?

En tid for å gi?

|
I disse ulvetider, finnes det noe mer radikalt enn å gi? Gi, uten å kreve noe tilbake? Gi deg selv den største gaven i høst. Gi en tirsdag. 
Coaching virker. Men hvordan bevise det?

Coaching virker. Men hvordan bevise det?

|
Vi som driver med coaching og lederutvikling har en utfordring: Vi vet at det virker, men det er vanskelig å bevise det. 
bygg nettverk med elevator pitch

Bruk «The elevator pitch» når du bygger nettverk

|
Det er disse møtene mellom mennesker og den magien vi klarer å få til i interaksjon med andre, som gjør at vi skaper nye forretningsmuligheter
ta igjen

Du må jo ta igjen!

|
Innimellom treffer jeg mennesker som har akseptert rollen som den tapende part, nesten før slaget har begynt. Andre går i krigen på vegne av både seg selv og andre, uansett hvor stor makt motstanderen kan synes å sitte på.
Hjerner i relasjon

Hjerner i relasjon

|
Jeg har lært noen enkle, men effektive verktøy for å forstå hvorfor vi gjør som vi gjør.
ost er ost

Dette kan alle bedrifter lære av Jarlsberg-reklamen

|
Summen av de små, gjennomtenkte detaljene i både produksjons- og lagringsprosessen utgjør en viktig forskjell.
sosiale medier virkelighet

Når sosiale medier blir usosiale

|
Vi eier vår egen historie, men ikke vårt eget omdømme. Likevel kan vi påvirke omdømmet gjennom måten vi kommuniserer på, og hvordan vi eksponerer oss i de ulike kanalene vi har tilgang på.