tilt | Signert | Språk som lederverktøy | Endringsmodellen i et 12-timers perspektiv

Endringsmodellen i et 12-timers perspektiv

mandag 14. november 2022 @ 08:16

Det foregår harde forhandlinger i eget hode på hvor sympatisk man er forpliktet til å opptre i kaotiske situasjoner.
Av Hedvig RognerudFoto: Dionne Hartnett, Pixabay

«Fikk du også julerødt rom?» Det er sent tirsdag kveld, og to havarerte reisende utveksler blikk på et slitent motell langt hjemmefra. Flyet som skulle ta oss hjem, var ikke flyvedyktig denne kvelden, og vi har strandet et sted vi neppe ville valgt selv, på flyselskapets regning.

Spørsmålet stilles med lattermilde øyne, og jeg aner en litt oppgitt undertone. Jeg nikker bekreftende, også jeg lattermild og oppgitt på en gang, og forstår intuitivt at jeg står foran en person jeg har lyst til å bli bedre kjent med. Etter noen innledende fraser oppdager vi at begge er reisende i respektfull kommunikasjon, og at begge har vært på oppdrag denne dagen. Resten av vente- og reisetiden går fort i godt og berikende selskap.  «En fremmed kan plutselig se deg, se deg slik du er» synger Kari Bremnes i En bar i Tanger, og slik kan det også oppleves på et småfly mellom vest og øst en altfor tidlig onsdag morgen.

I ettertid ser jeg at et halvt døgns reiseopplevelser har fulgt alle de obligatoriske fasene til en ytre påført omstillingsprosess:

Opprinnelig Status Quo

Glad og sliten etter to intense og interessante arbeidsdager, har jeg fortsatt stålkontroll på reiserute og tidsskjema, og ikke minst planlagt hjemkomst. Jeg gleder meg til å følge opp videre det jeg jobber med, og føler meg privilegert som får innsyn i nye plasser og spennende prosjekter. Det er deilig å gå om bord på flyet, og kjenne på at jeg har det bra.

Endring besluttes, og møter motstand

Etter noe ventetid om bord, får alle beskjed om å forlate flyet igjen, da mannskapet har funnet en feil som gjør hjemturen uforsvarlig å gjennomføre. Motstanden hos oss flypassasjerer kommer ikke til uttrykk verbalt, men vender seg innover i frustrasjon og rastløshet mens vi sitter i avgangshallen og venter på ny beskjed. De fleste sitter lett sammensunket med blikket festet til hver sin mobil, og hengir seg til mer eller mindre meningsløse aktiviteter.

Kaos

I det informasjonsflyten tar seg opp igjen, begynner vi også å melde individuelle behov, samtidig som personalet møter på vanskeligheter med fulle hoteller og travle drosjer når de forsøker få tak i transport og overnatting til oss. Når vi endelig sitter i ei Maxi-taxi på veg bort fra byen i retning motellet som var det beste de fikk tak i, begynner det å bli seint, og jeg er desperat sulten.

Motellet på sin side er slett ikke rigget for en gjeng frustrerte flypassasjerer på nattmat, men de kaster seg rundt og setter en pizzadeig.

Imens sjekker vi inn på hvert vårt ikoniske rom fra 70-tallet, med knallrødt vegg til vegg-teppe og røde, syntetiske gardiner.

Skifte i innstilling, og integrering

På dette tidspunktet foregår det harde forhandlinger i eget hode på hvor sympatisk man er forpliktet til å opptre i kaotiske situasjoner. Den fornuftige siden av meg har heldigvis fortsatt overtaket, mens hele jeg er samlet om at nå må jeg snart få meg noe mat.

I restauranten møter jeg en vennlig og hjelpsom servitør som byr på et glass lokalt øl og god, hjemmelaget pizza. De før nevnte lattermilde øynene til min medpassasjer hjelper også godt til.

Frustrasjonen forsvinner sammen med sulten, og blir erstattet av en takknemlighet over at det meste ordner seg. Alt kunne vært verre, selv om flyet vi er booket om til, går allerede 0615 neste morgen. Servitøren forsikrer uoppfordret at de vil ha frokosten klar kl 0500, for vår skyld. Omsorgen er til å ta og føle på.

Ny Status Quo

Kl 0530 møter jeg min medpassasjer på ny, og utvekslingen av tanker, erfaringer og kunnskap som foregår de neste to timene, er til felles glede og inspirasjon. Vi enes fort om at denne samtalen neppe ville funnet sted om alt hadde gått etter planen. Jeg føler meg igjen privilegert som får bli kjent med nye mennesker og spennende prosjekter. Det er deilig å gå av flyet på Gardermoen, og kjenne på at jeg har det bra.

Fant ikke noen innlegg.

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Salgsbroen, alle pilarer er like viktige.

Kan du skape tillit? Da er du en selger!

|
Du skal si til deg selv: «Jeg er en selger», og du skal si det med stolthet.
Adferdslæring: Tanker skaper følelser - følelser skaper adferd - adferd skaper tanker

De ubevisste holdningene til eldre arbeidstakere

|
Det foreligger en «allmenn sannhet» om de unge «talentene»: De er fremoverlente, innovative og proaktive arbeidstakere.
Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

|
Overraskende kundeinnsikt fra erfarne soloprenører.
Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

|
Ukens Tirsdag morgen er skrevet spesielt til en stor gruppe mennesker jeg beundrer: soloprenørene. Dere andre: Les på eget ansvar.
Diagnose: Kan brukes til alt

Diagnose: Kan brukes til alt

|
Å kunne mer om det meste enn de fleste høres bra ut. Men i et ekspertdrevet arbeidsliv kan "multitalent" klinge mer som en diagnose.
Skal vi gni det inn, eller ikke?

Skal vi gni det inn, eller ikke?

|
De gangene jeg som barn kom over en liten rift på en tapetvegg eller i et klesplagg, var det utrolig fristende å pirke litt, og se om jeg kunne få løs en bit til, eller lage hullet litt større. Jeg hadde ikke noe ønske om å ødelegge, jeg ville bare se hva som skjedde.  
Født som leder?

Født som leder?

|
Blir man født som leder? Eller kan det læres? Jeg trodde ikke dette var et tema lenger. Jeg tok feil.
Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.