Kunsten å fasilitere i par, og på tvers av profesjoner

Jeg er i læring. Igjen. Denne gangen fordi jeg frivillig, og med åpne øyne har inngått et samarbeid med en advokat som har arbeidsrett som sitt spesialfelt, og for øvrig er et fantastisk menneske.

Co-fasilitering: Hvor begynner vi?

Kari Bergeius Andersen, partner i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund, og jeg starter på rett sted. Vi unner oss et kurs i co-fasilitering, eller undervisning i par, der målet er å finne vår felles identitet som kursholdere, og styrke begges evne til enhver tid å spille partneren god. Det tar ikke lang tid før vi lever oss inn i vår egen versjon av «partners in crime».

Fulle av ny kunnskap, inspirasjon og pågangsmot kaster vi oss over utviklingen av et nytt kurskonsept, der advokaten og coachen skal belyse kommunikasjon og samspillsutfordringer på arbeidsplassen fra hvert sitt faglige ståsted, og utfordre og supplere hverandre underveis.

Felles språk

Ganske snart møter vi vår første barriere i en tverrfaglig verden; språk.

Har de ordene vi begge bruker, samme betydning innenfor begge fagterminologier? Nei.

Selv når vi er helt enige, velger vi da de samme faguttrykkene for å sette ord på det det vi mener? Nei.

Vi leter, spør og forklarer, og reflekterer lenge rundt hvordan samme setning kan oppfattes helt ulikt ut fra hvem som er avsender. Blir advokatens ord tillagt mer vekt fordi hun har fasiten og lovverket i ryggen? Hvis coachen sier det samme, vil deltakerne i større grad oppleve formuleringen som en oppfordring til selv å finne svaret? 

Nå begynner det å bli interessant, og skritt for skritt gås veien mot et tilnærmet felles språk, opp.

Rammer og tilbakemeldinger

Et tydelig budskap fra våre dyktige kursholdere, er at vi alltid skal definere læringsmål før vi produserer innhold. Dette viser seg å være et godt og samlende råd.

Advokaten og coachen er rungende enige i at det å sørge for forutsigbarhet i rammer, regler og uttalte forventninger er et viktig læringsmål for våre kursdeltakere, ledere som vil lære mer om hvordan de bygger et trygt arbeidsmiljø. Rammesetting skal inn i kurset, ingen diskusjon om det.

Vi blir også fort enige om at læringsmål nummer to skal handle om hvordan vi skaper en god kultur for tilbakemeldinger. Men hvordan legger vi opp denne delen av kurset? Her møter vi vår neste utfordring; valgets kval.

Etter mange år i hver vår bransje, har vi to store, velfylte og godt brukte verktøykasser å sette på bordet. Disse rommer alt fra skjulte perler til personlige favoritter. Hvordan velge og sette sammen verktøy som sikrer best mulig utbytte for deltakerne, og samtidig sørger for at vi med hver våre erfaringer spiller hverandre skikkelig gode?  

Luksusproblem må også tas på alvor, og løses.

Hva er lov og hva er lurt?

Mens de to første læringsmålene handler om å forebygge friksjon, dreier det tredje seg om å ta tilbake styringen når en situasjon er på vei ut av kontroll.

Her kommer ulikhetene i profesjon fort til syne.

For hva betyr arbeidsgivers styringsrett i praksis? Hvor lenge skal vi holde på våre kursholderes coachende tilnærming og trepunkts handlingsregel «1. Finding right  – 2. Reaffirm – 3. Redirect», og når er det på tide å sette foten ned for uakseptabel atferd fra mennesker som ikke vil bli ledet?

Hva er lov og hva er lurt? Diskusjonen bølger fram og tilbake. Igjen oppdager vi at vi deler både verdigrunnlag og menneskesyn, samtidig som språket fortsatt kan skape avstand.

Vi øver oss på å stille åpne spørsmål og å lytte for å forstå.  Slik tar vi til oss stadig nye perspektiv og egen læring, det vil si det samme utbyttet vi ønsker at våre deltakere skal sitte igjen med etter vår undervisning.

Gradvis tar kurset en tydelig form, og to hoder tilføres både ny innsikt og mer næring på vegen. Nedtellingen kan begynne.

Lenge leve den åpne tverrfagligheten, en gjensidig utveksling der summen av to blir mer enn én pluss én!