🔖 Samfunn
Her er det 18. bærekraftsmålet

Åh, du store kineser – og slette tid

av | 2. september 2021 @ 06:00

det er mange veier til bærekraftsmålet
Illustrasjon: Willgard Krause, Pixabay
I stedet for å peke på klimaverstingene, la oss fokusere på de små. Sammen kan vi gjøre en stor forskjell.

La meg introdusere det 18. bærekraftsmålet: Fei for din egen dør. Og la det bli en invitasjon til alle små- og mellomstore bedrifter som hittil er glemt i klimadebatten. La oss snakke om hvor lite vi egentlig trenger å gjøre.

Arendalsuka er over og klimasakene skinner fortsatt om kapp med solen, som kaster sine opplysende stråler over klimaverstingene- og bestingene. «Alle» de store jobber med «bærekraft» og «klimaavtrykk». Vi snakker om miljøordninger, sertifiseringer, ISO-standarder, EMAS, Svanemerket, Green Key, resirkulering og karbonfangst. Bærekraftsmål siger sakte, men sikkert, inn i våre bedriftsregnskap. Selv om de aller fleste norske bedrifter ikke er rapporteringspliktige.

Det som ikke helt har seget inn, er hvor lite hver enkelt faktisk må redusere eget CO2-avtrykk for å bidra til å nå klimamålsettingene. Fokuset ligger på de store aktørene i Norge. Det er vel og bra, men vi må ikke glemme potensialet som ligger i de små- og mellomstore bedriftene (SMB). Solstrålene fra Arendalsuka har ikke helt nådd bort til denne gruppen, kanskje er det fordi man ikke helt vet hvor mye de skal bidra med? Faktum er at dersom alle SMB-ene bidrar, vil den sammenlagte reduksjonspotten bli stor.

Det enkleste i klimasaken er å peke ut «verstingene» som i en Nytt på nytt-sak; Hvem skal ut? «Jo, det er du der borte med hundrevis av ansatte som helt sikkert spyr ut masse CO2 hvert eneste år». Et øyeblikk har vi glemt at for eksempel 15 småbedrifter bidrar med samme klimaavtrykk, men er unntatt rapporteringsplikt og blir dermed usynlige. Men ikke usynlige for den virkelige solen og kloden. Hun lider nøyaktig samme skjebne om CO2-avtrykket kommer fra 1 stor eller 15 små bedrifter.

Det 18. bærekraftsmålet: Fei for egen dør

For å nå bærekraftsmålene gjelder det å få alle til å bidra. Akkurat slik vi har gjort under covid-pandemien; vi har tatt en for laget og vaksinerer oss. La oss nå ta en pinne for landet og redusere vårt eget avtrykk med det som er tilstrekkelig. Så slipper vi å peke på verstingen som burde ha gjort noe, mens vi faktisk selv heller ikke har gjort så veldig mye.

Norge bidrar med 0,00444 prosent CO-utslipp sammenlignet med Kina. Kina slipper ut 30 prosent av globale utslipp. EUs andel er ca. 8 prosent, det samme med India. I dette lyset kunne vi alle egentlig bare ha pekt på Kina og droppet hele innsatsen. Men hvem blir god av det? Ikke jorda i alle fall.

Slik skal vi gjøre det

Løsningen er å starte med oss selv. Vi sørger for at vi leverer på det som er tilstrekkelig ut fra et dugnadsprinsipp. Skal vi lykkes med å oppnå 45 prosent reduksjon innen 10 år, må eget avtrykk av CO2 ned ca. 3 prosent hvert eneste år. Samtidig må verdiskapingen øke med 3 prosent hvert eneste år fremover. Vi er jo fremdeles avhengige av verdiskaping til samfunnsutvikling og velferd. Dessuten er fremtidens vinnere de som skaper mest mulig verdier med minst mulig innsats av CO2 (karboneffektiv drift).

Det neste vi må gjøre for å nå bærekraftsmålet er å be samarbeidsbedriftene våre, og de vi handler av, om å bidra i dugnaden. Dropp handelen med de som ikke vil delta. Det blir enklere å la handelen være dersom vi betrakter de fra et pest-perspektiv: De unngår man automatisk, de færreste vil ha pest. De færreste vil også ha ytterligere klimaendringer, og for mye CO2 er pest for jorda.

Det er ikke til å stikke under en stol at Kina er en klimaversting. Men vi kan ikke la være å gjøre vårt, selv om andre er verre. Vi har fortsatt ansvaret for å gjøre det som er riktig for kloden, selv om andre ikke gjør det. Det gjelder også for alle små og mellomstore bedrifter. I Norge har vi om lag 9000 bedrifter med rapporteringsplikt, og hele 595.000 SMB-bedrifter uten rapporteringsplikt. Når dugnaden har «smittet» over på mange nok SMB-er, vil ikke lenger klimaverstingene ha noe valg hvis de skal selge varene sine (med visse unntak).

LES OGSÅ: Misbrukt bærekraft

The 6% solution

Fordelen for SMB-klassen som deltar i dugnaden, er at de kan fremme egen grønn konkurransekraft. De utviser det ekte samfunnsansvaret fordi de gjør noe utover det som er lovregulert og forventet. Det i motsetning til de store bedriftene som har klare klimaforventninger hengende over seg, herunder rapporteringsplikt de må forholde seg til. Samfunnet vil reagere og tabloidoverskriftene vil stå i fete typer dersom disse ikke leverer som forventet. Vi får altså en omvendt situasjon: De får ripe i omdømme-lakken dersom de ikke leverer, mens de små får stjerne i boka dersom de gjør mer enn forventet.

Vi håper sensommersolen fra Arendal lyser opp de i SMB-klassen som vil være fus til å delta i  dugnaden. De som vet at deres eget avtrykk er musepiss i havet, men som likevel har tatt frem feiekosten. De som vet at sammen med de andre i SMB-klassen utgjør de et stort og betydningsfullt volum. Sammen kan SMB-klassen bidra til at bærekraftsmålene blir nådd.

Dette er min oppfordring til alle SMB-er: Bruk tiden nå til å skape deg fortrinn og konkurransekraft. Det er så utrolig enkelt å gjøre noe med! Husk 3 prosent opp med verdiskaping, og 3 prosent ned med CO2 (i gjennomsnitt hvert år i 10 år).

Bærekraftsverktøyet 6% solution er under utvikling og kan snart tas i bruk av bedrifter uavhengig om de har sertifiseringsordninger eller ikke!

Eli Kristine Saastad
Artikler av Eli Kristine Saastad (alle)

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Alle artikler

kunsten å si nei

Kunsten å si nei med stil

|
Synes du det vanskelig å si nei uten å få dårlig samvittighet? Kanskje blir det lettere om du tenker at det å si nei nå er det minste ubehaget.
spilleregler

Det verste er ikke at han er slem, men at han er snill også

|
I det øyeblikket du aksepterer andre spilleregler for hva som er rett og galt enn de du selv tror på, er maktubalansen et faktum.
Mysteriet HR

Mysteriet HR

|
Moderne HR er misforstått. Og de misforstår seg selv.
HR funksjon elelr magiker?

Hva jobber du egentlig med?

|
Fortell meg hva din tittel er og jeg skal si deg hva du gjør. Eller…?
hybrid hverdag

Sosialisering i den hybride hverdag

|
Den hybride hverdag krever at ledere og HR-ansvarlige klarer å skape en felles kultur for læring og at ansatte er villige til å reflektere over sine egne verdisett.
styrkebasert ledelse

Problemet med styrkebasert ledelse

|
Parolen «kartlegg dine styrker og bygg videre på egenskaper du allerede er god på» er lettsolgt. Latskap er lett å like.
Det er en usikker tid. Men det er den tiden vi har

Det er en usikker tid. Men det er den tiden vi har

|
Jeg er egentlig en ganske ubekymret fyr. Men nå, ved inngangen til 2022, kjenner jeg at vi trenger mer enn et lyst sinn. Hva tenker du?
sinna på jobb

Hva gjør vi med sinnamenneskene i organisasjonen?

|
Å føle det vi føler, er en rett. Å eksponere følelsene ufiltrert er ingen rett.
samarbeid på tvers

Knus siloene og åpne øynene for andres perspektiver

|
Til syvende og sist handler samarbeid på tvers av fag om å verdsette det som er på utsiden av ens egen lille verden.

Litt klokere hver tirsdag?

Få en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks. 

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Tirsdag er A-HA!-dag

Tirsdag er A-HA!-dag

Hver tirsdag siden 2010 har tusenvis av abonnenter fått ukebrevet Tirsdag morgen i sin innboks. Noen blir inspirert, noen blir provosert, mange får en eller flere a-ha!-opplevelser. Meld deg på her. Det er gratis. 

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

%d bloggere liker dette: