Hvorfor trialog? For mange er dette et nytt ord. For meg har dette vært et begrep som ble verdifullt for å forstå hvordan jeg fungerte som en konfliktløser mellom to personer, gjennom å komme inn som en tredjepart.

Jeg var en som ikke hadde en egeninteresse, men som var opptatt av forløsning av motsetningen mellom de to personene. Min tilstedeværelse i samtalene endret hele dynamikken uavhengig av mitt innholdsbidrag.

Dette har fascinert meg siden. Trialogen har for meg blitt et begrep som favner over alle samtaler der tre parter på ulike måter kan skape utvikling.

Monologen

Fra monolog og dialog til trialog. La oss begynne med det enkle i tittelen. Monologen. Den minst komplekse formen for læring er å ta imot informasjon fra andre. Hvis du ikke stiller spørsmål i prosessen, fungerer det som en skreven tekst, som en monolog. Dette er enkelt. Det er overføring av kunnskap fra far til sønn, fra mester til lærling.

Dialogen

En litt mer avansert form er dialogen. I dialogen er det to parter som deler informasjon. Den skifter mellom det å gi og det å ta imot. Dialogen er tuftet på en idé om at begge parter har noe å bidra med. Begge parter kommer inn med en før-forståelse, og ofte vil det en hører fra den andre medføre en revisjon av det man selv allerede vet.

I dialogen skifter man roller mellom å være den som forteller, og den som tar imot. Mottakeren integrerer den nye kunnskapen inn i egen livsverden. Ikke bare som ny informasjon – men også noe som får konsekvenser for det en allerede kan.

Dialogen fokuserer på deltakernes kunnskapsutvikling i forlengelse av den personlig historie. Men, ofte kan det være motsetninger mellom to parter som ikke løses ved at en lærer noe av andre, eller lærer noe om seg selv ved å lytte på andre.

Mellom to parter kan disse motsetningene spisses til. Da vil spørsmålet dukke opp om hvem som har rett og feil, eller hvem som vinner og taper. Dialogen forandres noen ganger til en kamp der to parter står mot hverandre. Når to parter som tenker forskjellig møtes, ligger muligheten der for at dialogen ender ut i en potensiell kamp eller en mulig trussel.

Dialogen forandres noen ganger til en kamp der to parter står mot hverandre.

Trialogen

Trialogen er enda mer avansert enn dialogen. Trialogen bygger på den samme, gode kommunikasjonspraksisen i dialoger, men med tre personer involvert. Dette øker kompleksiteten på tre ulike måter.

For det første blir det flere mulige relasjoner som muliggjør flere dialoger.

For det andre gir det nye muligheter for ulike allianser hvis man ønsker en kamp.

Men, det tredje er noe kvalitativt helt nytt. Når man har en tredjepart, er det mulig å ta et utside-perspektiv på to andre og deres relasjon. For to personer som lever helt og fullt i seg selv, og i en motsetningsfyllt relasjon til den andre, så kan man ikke se seg selv fra utsiden. Det er i denne posisjonen jeg som tredjepart kom inn som konfliktløser.

Observatør-posisjonen på en relasjon mellom to andre gjør at trialogen får et kvalitativt annerledes nivå enn dialogen.

Hvordan kan vi nyttiggjøre oss denne muligheten?

Trialogen i konfliktmegling og i familieterapi

Jeg har nevnt hvordan konfliktløsning med bruk av en tredjepart er en mulig situasjon der trialogen anvendes. Jeg har sett meg selv gå inn og ut av ulike roller som konfliktløser. Noen ganger har jeg bidratt med mer kunnskap, andre ganger gitt støtte og atter andre ganger hjulpet personer ut av fastlåste relasjoner.

Jeg har også i mange år arbeidet med det som heter reflekterende team i familieterapi. Her benytter man helt tydelig det reflekterende teamets observasjonsposisjon til å bidra med noe nytt og annet. I det reflekterende teamet lar man også deltakerne i teamet gi uttrykk for sine ulike perspektiv. På den måten får familiemedlemmene anledning til å ta til seg de observatørperspektivene eller fortellingene som de selv finner utviklende.   

Både i konfliktmegling og i familieterapi er det ofte en maktubalanse mellom personene som er involvert.

Trialogen og Divercity Icebreaker

Det tredje stedet jeg anvender trialog-kunnskapen er i sammenheng med Diversity Icebreaker- konseptet, som skiller mellom tre ulike personlige preferanser for hvordan vi liker å behandle informasjon. Disse preferansene kalles Rødt, Blått og Grønt. Men i bruken av disse tre, har ingen av fargene en viktigere eller annerledes rolle enn de to andre.

Deltakere som får tildelt en bestemt farge ser lett at de to andre fargene har viktige bidrag i helheten. Likeverdigheten og komplementariteten mellom fargene er en sentral premiss og verdi. Dette gjør at personer kan gå inn og ut av de ulike posisjoner som har blitt beskrevet over.

En slik trialog-modell uten maktforskjeller og med tydelige roller har ført til et mer fleksibelt, eksperimenterende og noen ganger kreativt lekende perspektivmangfold.

En gang lot jeg en gruppe med Blå preferanser (de er analytiske, konkrete, detaljorienterte) forsvare New Public Management, de Grønne opponere mot dem (de er fremtidsorienterte, ser helheter og liker ikke begrensninger) mens de Røde fikk anledning til å kommentere på dialogen mellom gruppene fra en observatørposisjon (de Røde er opptatt av kommunikasjon, relasjoner og positive følelser).

Det ble en spennende læringsprosess om hvordan New Public Management drøftes i organisasjoner. For den enkelte deltaker ble det en anledning til å kjenne på en posisjon sammen med andre i samme posisjon, og hva det gjorde med forholdet til andre med andre posisjoner.

Trialogisk tenkning åpner opp for mange ulike konstellasjoner og prosesser. Trialogens kompleksitet åpner opp for mange nye erfaringer.

Dette ble en monolog om viktigheten av trialog.

La oss starte en dialog?