Er din personlighetstype blitt fargekodet? Om du har vært med på teambuildingprosesser er sannsynligheten stor for at du er blitt kjørt gjennom en «Diversity Icebreaker» og fått rødt, blått eller grønt stemplet i panna.
Jeg har selv ledet team hvor diversity icebreaker, DISC-analyser og andre måter å putte deltakerne i båser er blitt brukt for å starte gode samtaler om relasjon og samspill.
Det er effektive verktøy, enkle, lettfattelige og med stor gjenkjennelse.
Min aha-opplevelse
Hvorfor det er så effektivt har jeg egentlig aldri tenkt så mye over.
Ikke før jeg leste den siste boka til Diversity Icebreakers far, Bjørn Z. Ekelund.

Boka, som er på engelsk, og blir tilgjengelig den 14. juni 2019, er et gedigent stykke arbeid hvor Bjørn Ekelund forteller om hvordan verktøyet ble skapt (hint: det handler om oss, som forbrukere av elektrisitet), og også presenterer noen veldig store tanker om hva større toleranse for mangfold kan gjøre med vår skadeskutte verden.
Problemet med mangfold
Problemet med mangfold er at selv om vi ideelt sett vil ha mer av det, så er vi programmert til å unngå det.
Vi har fordommer mot hverandre og de sitter dypt, så dypt at vi ikke greier å komme utenom. Farget mot hvit, gående mot rullende, menn mot kvinner, ung mot gammel, utdannet mot selvlært.
Noe skjer i møtet mellom dem. Det handler om frykt for det ukjente. For å bøte på uroen søker vi å plassere den andre basert på rang. Rang gir privilegier. Ofte usynlige privilegier, særlig for de som har dem.
En risikosport
Derfor er det å samle ulike mennesker i et rom og invitere dem til å utforske hverandres reelle ulikheter en risikosport.
Når utforskingen er ferdig og kartet er tegnet, vil vi også ha gitt de ulike deltakerne merkelapper som sier noe om deres relative status.
Og selv om vi er enige i prinsippet om at alle er like, så er noen likere enn andre*.
Sånn er det bare.
Derfor er enkle, nesten banalt enkle verktøy som DISK, Diversity Icebreaker og i verste fall horoskopet nyttige.
Ikke palestiner, bare grønn
I Diversity Icebreaker er det ingen farger som er bedre enn andre. Det er ingen samfunnsmessig eller kulturelt betingede fordommer mot de blå, grønne og røde i Diversity Icebreaker, eller de røde, blå, grønne og gule i DISC.
Alle er like gode, alle trengs i et team, alle har noe viktig å bidra med som er unikt nettopp hos dem.
Og plutselig er det ikke lenger en palestiner og israeler, men en grønn og en rød. Så kan vi snakke om mangfold fra det perspektivet.
Den plassen i hjernen som vanligvis er opptatt med å sammenligne deg med andre fylles opp av en annen, ufarlig sammenligning.
Det er enkelt, men effektivt. Litt som å avlede en unge på vei til å gjøre noe farlig med noe som gir samme hormon-kick i hjernen, men er trygt.
Og vi lar oss gjerne avlede.
Verdensbegivenhet
Diversity Icebreaker er en av svært få norske eksportsuksesser innen HR-verktøy. Mer enn 250.000 mennesker over hele verden er blitt fargekodet og puttet i en av de tre båsene rød, grønn eller blå ved å ta denne testen.
Derfor er det en liten verdensbegivenhet at Diversity Icebreakers førsteskaper har skrevet bok, og fascinerende og inspirerende at han har valgt å løfte blikket og sette det han har holdt på med de siste tiårene inn i en større sammenheng.
Jeg opplever «Unleashing the Power of Diversity» som en spennende miks av filosofi, erfaringsdeling på høyt nivå og interessant refleksjon. Samtidig er den et snev av selvbiografi og en håndbok med masse faglig nyttig for deg som er opptatt av å forstå hva man snakker om når man snakker om mangfold.
Anbefalt lesning!
God tirsdag.
* Fritt etter George Orwells roman «Kamerat Napoleon», hvor grisene erklærer at «alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre».