tilt | Aktuelt | Gründerskap | Skal du lykkes, må du våge å feile

Skal du lykkes, må du våge å feile

onsdag 31. mars 2021 @ 06:00

– Jeg ønsker at flere skal tørre å følge sin drøm om å starte for seg selv. At færrest mulig skal gå i graven uten i det minste å ha forsøkt.
Av Atle ØiFoto: Amodei Visual

Det er modig å skrive en bok om gründervirksomhet. Du må selv ha stått i det, og bevist at du har fått det til. Fallhøyden er stor: Tenk deg at du skriver en bok om å oppnå suksess som ikke blir suksess.

Anders Estes Jacobsen har motet. Han legger hodet på blokka og inviterer til refleksjon over gründerlivet i boka «Gründ! Slik finner du motet til å starte for deg selv og livet du drømmer om», som kommer i handelen i mai.

– Det er ingen «how to»- bok. Det er ment å være en inspirasjonsbok som skal få mulige gründere til å reflektere over om gründerlivet er noe for dem, sier Jacobsen.

Selv har han gründererfaring fra flere bedrifter. Noen har feilet, noen gikk greit og noen ble en suksess.

Sammen med en erfaren gründer etablerte han et nytt kraftselskap, Skandia Greenpower. Selskapet ble en stor suksess, etter 18 måneder ble det i en emisjon verdsatt til ca. 100 millioner kroner. I februar ble selskapet notert på Euronext Growth og prises nå til ca 230 millioner kroner.

– Jeg har hatt nytte av erfaringene med denne etableringen i arbeidet med boken. Men jeg drar også veksler på andre gründerideer jeg har jobbet med. I starten som gründer ivret jeg for å realisere alt jeg tenkte på. Det er lett å glemme at arbeidskapasitet og penger alltid er viktige arbeidsbetingelser. I begynnelsen gapte jeg over for mye på en gang.

LÆR MER: Bli med på vårt “Litt klokere” nettmøte 6. april om seriegründerskap – fra Hans Nielsen Hauge til Startuplab

Å våge er å møte din egen frykt

Han har en klar motivasjon for å skrive boken.

– Jeg ønsker at flere skal tørre å følge sin drøm om å starte for seg selv. At færrest mulig skal gå i graven uten i det minste å ha forsøkt.

I boken forteller han ikke bare sin egen historie, men også historien til ti andre gründere som har våget å satse.

  – Mitt mål er at det ikke er deg selv og din frykt som skal stå i veien for at du tør satse. I boken skriver jeg mye om hvilke mentale barrierer som hindrer oss: frykten for å feile, den mulige skammen jeg vil oppleve dersom jeg ikke lykkes og manglende tro på egne ferdigheter. Med andre ord: Sitter det bare mellom ørene?

Mitt mål er at det ikke er deg selv og din frykt som skal stå i veien for at du tør satse.

Anders Estes Jacobsen

Ikke for alle

Selv om Jacobsen ønsker å ufarliggjøre gründertilværelsen, er han også klar på at ikke alle bør bli gründere. Det dreier seg om kapital, timing, familiesituasjon, marked og veldig mye annet.

– Er du ikke redd for at du lokker folk med sikre og gode inntekter ut i «uløkka» på en dag hvor de er lei av sjefen sin, føler de ikke blir sett, tenker at kollegene er idioter, og hvor de lever i en urealistisk boble om at man som gründer kan ha ovale helger, jobbe når man vil, jobbe fra hytta og slippe å skrive rapporter?

– La meg være tydelig: Det er ikke alle som bør bli gründer. Dersom man tror man er garantert suksess, bør man la være. Dersom man starter bedrift for å bli rik, bør man la være. Dersom man tror at det å starte bedrift er å være «sjef», delegere og bare gjøre de tingene man bare har lyst til, så bør man la være. Jeg har til og med et kapittel i boken som heter: Derfor bør du IKKE bli gründer, forteller Jacobsen.

Frykten for å feile

Frykten for å feile kan være lammende for en gründerspire. Jacobsen mener at det bør en holdningsendring til.
– I Norge trenger vi en helt annen holdning til det å feile. I USA generelt, og Silicon Valley spesielt, er det nærmest et krav for investorer at du har flere feilslåtte gründerselskaper bak deg. I Norge skapes det en forventning til at du skal lykkes på første forsøk!

Men også i Norge er det slik at de som har lykkes, gjerne har 2-3-4 mislykkede forsøk bak seg, sier Jacobsen, og stiller spørsmålet: Hvordan skal vi få erfarne gründere med flere forsøk bak seg, dersom de ikke tør satse i første omgang?

I Norge skapes det en forventning til at du skal lykkes på første forsøk!

Nobelprisvinner Daniel Kahneman omtaler i sin bok «Thinking, Fast and Slow» menneskets risikoaversjon, og forklarer den slik: Den psykologiske effekten av å feile er dobbel så stor som effekten av å vinne.

Vi skjermes mot farer

– Jeg tror noe av grunnen til at vi søker mot det såkalt trygge er at vi har vokst opp i en kultur hvor vi skjermes mot farer. Vi skal ikke klatre i trær for da kan vi falle ned, vi må sykle forsiktig for ikke å velte, og vi er omgitt av veldig mye «pass på». Alt dette er selvsagt godt ment. Men det kan være en dårlig skole å gå når vi uansett kommer til å møte en verden i endring og hvor det blir tøft å tro at det å stå stille er trygt. «Failing your way to success» er et kjent amerikansk utrykk som virker fremmed i norsk sammenheng. Tech-giganter som Google og Amazon har basert seg på nettopp dette premisset.

Jeg tror noe av grunnen til at vi søker mot det såkalt trygge er at vi har vokst opp i en kultur hvor vi skjermes mot farer. Vi skal ikke klatre i trær for da kan vi falle ned, vi må sykle forsiktig for ikke å velte.

Å feile kan være svært nyttig, mener Jacobsen. – Jeg sier ofte at du er heldig om din første gründersatsing ikke er bygget på din aller beste ide. Ofte vil manglende erfaring på viktige områder føre til at du gjør feil som senker ideen din, uansett hvor god den er. Optimalt sett lærer du av dine feil uten å miste motet, og kanskje er det andre eller tredje gang du virkelig lykkes.

Det er lov å tenke smått

Gründernes egne forventninger kan også lett skape en barriere. Mange overvurderer hva som skal til for å satse: Noen tror de må ha profesjonelle investorer fra starten, noen tror at det ikke har noen hensikt om de ikke har en revolusjonerende idé. Noen tenker at de må ha årelang erfaring innen et felt før de kan starte noe eget.

Han liker å utfordre det typiske «Det er lov å tenke stort».

–Det er lov å starte smått, sette en fot foran den andre. Du trenger ikke gå «all inn», satse hus og hjem, hente millioner i oppstartkapital. Det er mulig å starte på deltid, stikke tåa i vannet og teste om både ideen er god nok, og om gründertilværelsen er noe for deg.

Du trenger ikke gå «all inn», satse hus og hjem, hente millioner i oppstartkapital.

I mediene dukker det med jevne mellomrom opp saker om spektakulære gründereventyr, men sannheten er at det er de små og mellomstore gründerbedriftene det er flest av.

– 99,9 prosent vil du aldri høre om, men de har kanskje funnet sin nisje i sitt geografiske område og skapt en god arbeidshverdag for seg selv og sine. Gründere flest har ikke penger som motivasjon, men er opptatt av mestring, variasjon, frihet, jobbglede og andre ting som ikke skaleres opp i takt med omsetning.

Jacobsen skulle gjerne sett at myndighetene også kunne tenke smått innimellom. Mange av støtteordningene for gründere er designet for satsinger med internasjonalt potensiale. – Erna Solberg snakker varmt om verdien av gründervirksomhet, kanskje skulle hun tenke smått hun også.

Grafikk fra SSB, Antall etablerere sortert etter antall ansatte.
Grafikken viser antall nyetablerte aksjeselskap sortert etter antall ansatte. Den klart største andelen har 1-4 ansatte. Kilde: SSB

De trygge jobbene er ikke lenger trygge

Jacobsen har sett at holdningen til å være gründer har endret seg dramatisk opp gjennom årene.

– Da jeg var liten var mitt inntrykk at gründere var folk som ikke fikk seg en skikkelig jobb og måtte lage seg sin egen. Nå er det motsatt. Nå er det status rundt å våge å tro på egne evner, våge å leve det livet man drømmer om, og for noen er kanskje også drømmen om penger en viktig drivkraft. Instagram fylles av «influencere» og «entrepenurs» som vifter med pengebunker og som etter mitt skjønn er med på å gi et helt feil inntrykk av hva gründertilværelsen består i. Når man jobber i en trygg og sikker jobb er det jo relativt forutsigbart at luksuslivet er noe man ser på film og ikke noe man selv blir en del av. Som gründer kan du jo fortsette å tro at en dag …

– Trygge og sikre jobber sier du, finnes de lenger?

– Bra du spør, for det er faktisk en av de beste grunnene til å starte som gründer. Det vil i fremtiden ikke finnes så mange sikre jobber. Min far jobbet i det som den gangen het NSB. Det var en trygg jobb, men i dag er NSB splittet opp i en rekke selskaper og privatisert. Skal du få jobb i disse selskapene i dag må det være en tro på at ditt bidrag til bedriftens fremtidige bunnlinje vil være positivt, og mer positivt enn om en annen skulle gjort jobben. Forskjellen på å være gründer og fast ansatt hos andre kan fort bli snudd på hodet.

Vriompeisene

– La meg kaste ut en brannfakkel – Kanskje er gründere de som ikke klarer å overbevise sine ledere i bedriften de jobber i om at de sitter på gode ideer. Kanskje er det de misforståtte, litt vanskelige og frustrerte som bryter ut mens de beste blir igjen?

– Det kan sikkert være tilfelle at mange som har mislykkes hos andre er skyld i det selv og ikke nødvendigvis lykkes bedre på egen kjøl, men det er en begrensende måte å tenke på. Det positive er at det etableres gründermiljøer som organiseres som gründerbedrifter i etablerte selskap. De er sikret finansiering og tilgang på kompetanse om ideen er god og kan bidra til konsernets totale satsing. Da får man i pose og sekk, og holder på verdifulle hoder.

Anders Estes Jacobsen

Anders Estes Jacobsen

Anders Estes Jacobsen (f. 1979) er seriegründer og forfatter av bøkene Gründ! og Gründer, selg!

Han har jobbet med salg, markedsføring og ledelse i 20 år for blant andre Telenor, NorgesEnergi og Storebrand før han gikk over til gründertilværelsen.

Han brenner for gründerskap, markedsføring, innovasjon og å bygge organisasjoner – og for at flere skal tørre å følge drømmen sin og bli gründer.