tilt | Aktuelt | Samfunn | Norges voksende klasse av uten­for­stående

Norges voksende klasse av uten­for­stående

fredag 11. september 2020 @ 06:28

Norges største bærekraftsutfordring handler ikke om dieselbiler og flyreiser. Det handler om et voksende utenforskap.
Av Glenn Agung HoleFoto: Needpix (public domain)

Når vi snakker om bærekraft, snakker vi først og fremst om klima og miljø. Men Norges største bærekraftutfordring handler ikke om dieselbiler og flyreiser. Det handler om et voksende utenforskap. 

Utenforskap er en av vår tids største samfunnsutfordringer. Det koster samfunnet milliarder hvert eneste år, og de menneskelige kostnadene er store for den som er rammet og blir stående utenfor.

For noen dager siden ble jeg kjent med en barnefamilie med en ti år gammel datter, som var uten venner. Det er selvsagt trist, men likevel ikke enestående. 10-åringen står på kanten av en voksende minoritet som henvises til «utenforskapet». Veksten av beboere i dette «skapet» burde oppta oss mer. Det menneskelige aspektet ved å forebygge utenforskap er viktig, og det handler også om selve bærekraften i velferdssamfunnet. 

Skal vi klare å bygge en bærekraftig fremtid, må vi i mye større grad omfavne annerledesheten i samfunnet og akseptere at ingen er like, og at vi alle er unike på hver vår måte.

Plass for alle

Et bærekraftig og inkluderende samfunn har plass til at alle kan få bidra med sin kompetanse i arbeidslivet og det muliggjør deltakelse i en eller annen form. Mange står utenfor det norske arbeidslivet til tross for at de ønsker og evner å delta. Dette gjelder blant annet innvandrere, bosatte flyktninger, unge i fare for å bli uføretrygdet og uføre med uutnyttet arbeidskapasitet. 

Det at alle disse menneskene står utenfor det «gode selskap», koster samfunnet milliarder av kroner hvert eneste år både i form av økte offentlige utgifter og tapt verdiskapning for landet som helhet.

Skal Norge klare å opprettholde konkurransekraften, velferdssamfunnet og være bærekraftig fremover, må vi klare å skape et samfunn som omfavner og inkluderer annerledesheten. Dette må skje gjennom at vi klarer å nyttiggjøre ulike menneskers forskjellighet, kompetanse, erfaring, alder, kjønn, legning og sist, men ikke minst, deres kulturelle bakgrunn. 

Se også: Hvordan knekke mangfoldsgåten?

Mangfoldets fordeler

Mangfold bidrar til økt nytenkning, større innsikt og en styrket konkurransekraft, noe som er avgjørende for at Norge skal kunne opprettholde velferdsstaten. 

Forskning viser at mangfold i en organisasjon skaper en gjennomsnittlig resultatvekst på 6 prosent, med en kontantstrøm per ansatt som er 2,3 ganger større enn for konkurrentene, og en samlet ytelse som overgår rivalene i bransjen med 35 prosent. 

Innvandrere representerer mangfold, men slippes i liten grad til. Arbeidsledigheten er større blant innvandrere enn hos befolkningen for øvrig. Selv innvandrere som har tatt utdanning i Norge, sliter med å komme inn i det norske arbeidsmarkedet.

Rekrutterernes ansvar

I dag er det ingen som skriver en stillingsannonse med fraser som «Vi ønsker ikke kandidater med ulik etnisk og kulturell bakgrunn».  Til tross for dette er det like fullt mange kvalifiserte mennesker som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Med andre ord handler det om at vi må ha en større vilje og et ønske om å forbedre mangfoldsarbeid gjennom rekruttering. Selv har jeg som utenlandsadoptert, opplevd negative erfaringer med rekrutterere. Jeg har blant annet fått spørsmål om når jeg byttet navn i Folkeregisteret, et spørsmål som jeg i begynnelsen ikke forstod. Hvorpå vedkommende følger opp med “du har jo endret navnet i Folkeregisteret for å bli innkalt til intervju”. Med slike snevre holdninger er det ikke rart at mange havner i utenforskap og ikke kommer seg ut i arbeid. Arbeidsgivere har et enormt ansvar, som de må være seg bevisst!

Nasjonal utfordring

Utenforskap er en nasjonal utfordring som må løses lokalt, og det begynner med deg og meg. Personlig savner jeg i større grad mer personlig engasjement fra mennesker i ledende stillinger innen politikk, næringsliv, offentlig sektor og organisasjonslivet. 

Alt begynner med deg og meg, og det hviler et større ansvar til å lede an på alle de som har en ledende stilling. Som foreldre må vi lære våre barn viktigheten av inkludering og mangfold og verdien av å omfavne annerledesheten rundt oss i større grad. 

Hver og en av oss som kjenner oss noenlunde innenfor et system, har et samfunnsansvar som døråpnere for de som står utenfor. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen, og alt begynner i det små. Det menneskelige aspektet ved å forebygge utenforskap blir derfor viktigere og viktigere i tiden som kommer. 

Det er dette som vil avgjøre om Norges fremtid er bærekraftig eller ikke. Det er viktigere enn dieselbiler og flyreiser.

Vi må jobbe forebyggende for at færrest mulig faller utenfor, samtidig må vi bestrebe oss på å skape et samfunn som er raust, og som har rom for at ikke alle vil passe inn i det standardiserte A4-rammeverket. 

Vi må bli flinkere til å se kvalitetene i hvert enkelt medmenneske, slik at den enkelte føler seg verdifull og får et godt liv, der man kjenner mestring ut fra sine egne forutsetninger. 

Påvirker fremtiden

Våre arbeidsplasser har en tendens til å speile den sosiokulturelle dynamikken som spilles i livene våre utenfor arbeidet. Når mennesker blir ekskludert i en eller annen form for utenforskap, påvirkes også den fremtidige samfunnsutviklingen som helhet.

Som med alt annet i livet, begynner det meste med deg og meg. Samfunnet blir ikke bedre enn hva du og jeg gjør det til. Det er summen av våre handlinger og engasjement som bidrar til å skape et mer bærekraftig samfunn over tid. Det begynner med at vi endrer oss selv og blir mer inkluderende overfor mennesker med en annen etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering eller som har en eller annen funksjonshemming . 

Fant ikke noen innlegg.

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Tanker for morgendagens ledertalent

Tanker for morgendagens ledertalent

|
Mitt håp er at jeg klarte å inspirere noen av de 50 ledertalentene til å ta bedre vare på seg selv.
sitat om dårlig lederskap

«Don’t pick a job. Pick a boss»

|
Ekte ledelse handler om å løfte andre opp.
Døm ikke en fisk etter evnen til å klatre i trær

Døm aldri en fisk ut fra evnen den har til å klatre i trær

|
Da er det lov å spørre oss selv om vi kanskje akkurat nå blir målt på et felt det ikke er rimelig å forvente at vi skal mestre, i hvert fall ikke enda?
grafikk som illustrerer verdien av mangfold og inkludering, ulike mennesker omgitt avgrønne vekster.

Mangfold og inkludering: Nøkkelen til en bærekraftig fremtid

|
I møte med nye utfordringer i et stadig mer digitalisert samfunn, blir innovasjon avgjørende. Nye tider krever nye perspektiver!
løfte hverandre opp

Vår motstand mot å løfte andre frem

|
Å løfte andre bør ikke oppleves som en trussel mot ens egen posisjon eller karriere.
to som leder workshop sammen.

Co-fasilitering: 1+1=3

|
Når to personer leder en workshop bringer de inn 1 + 1 personer pluss relasjonen mellom dem. Dette gir deltakerne en anledning til å lære gjennom observasjon og identifikasjon med hver av innlederne. Det gir også anledning til å se og lære samspill i praksis. Disse utsagnene er gyldig uavhengig av workshopens innhold.
Enda et idiot-kurs ledelsen har dratt i gang

Enda et idiot-kurs ledelsen har dratt i gang

|
Det første spørsmålet vi fikk, var om vi noen gang hadde vært arbeidsledige.
skilt som beskriver rett og galt

Har konseptet «Verdi» noen verdi i samfunnet?

|
Vi må være ekte og autentiske, både i det vi ønsker samfunnet skal se, og det vi tror aldri vil bli oppdaget.
Hva OLA lærte meg om læring

Hva OLA lærte meg om læring

|
Vi har alle møtt mennesker som har bestemt seg for at «nei, jeg trenger ikke å lære mer. Jeg har lært nok». Ikke vær en av dem.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.