tilt | Signert | Øi-eblikk | Kan store ord som «bærekraft» frata oss kraften til å bære?

Kan store ord som «bærekraft» frata oss kraften til å bære?

mandag 17. august 2020 @ 07:23

Faren med store ord som «bærekraft» er fremmedgjøring. Når en vet at store forandringer er summen av enkeltmenneskers bidrag, er en slik fremmedgjøring farlig.
Av Atle ØiOppslagsfoto: Cristian Ibarra fra Pixabay

Jeg spurte min voksne sønn hva bærekraft er. Han repliserte kjapt at han oppfattet det som et moteord næringslivet gjerne smykker seg med. Det er kanskje akkurat her utfordringen ligger: Det blir voldsomt fine ord uten reell substans. Vi skal jo tross alt bare redde planeten. 

Bærekraft. Smak på ordet. Du vet i grove trekk hva bærekraft dreier seg om, men du klarer neppe å gi en presis definisjon.  

Det høres kanskje litt generaliserende ut, men slik var det for meg. Først trodde jeg det dreide seg om klima og de hensyn vi må ta i forhold til kommende generasjoner. Etter hvert skjønte jeg at det var mer omfattende enn som så.  

Gros viktige rolle 

Først litt historikk. Begrepet «bærekraftig utvikling» ble ikke definert før i 1987. Da la FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling fram rapporten «Vår felles fremtid». Den ga verden en oversikt over den tidens største miljøproblemer og foreslo strategier for å løse dem. 

Det var Norges daværende statsminister, Gro Harlem Brundtland, som ledet FN-kommisjonen. Gro & kommisjonen forsøkte å pense oss inn på et spor hvor dagens generasjoner ikke ødela for fremtidige generasjoner blant annet gjennom et uvettig høyt forbruk.   

Det gikk likevel lang tid før verden fikk et konkret sett med bærekraftsmål å jobbe med og mot. Først kom nemlig «Tusenårsmålene/Millennium Development Goals», som var FNs oppskrift på hvordan bekjempe fattigdom i verden. Med åtte felles mål skulle medlemslandene jobbe med å redusere fattigdommen i perioden 2000-2015  

Målene representerte noe nytt i global sammenheng, fordi de var konkrete, tidsbestemte og målbare. De ble en viktig rettesnor for nasjonale og internasjonale organisasjoner og myndigheter.  

De ble i 2015 avløst av 17 nye mål for bærekraftsutvikling frem mot år 2030. De 17 målene var langt mer omfattende og hadde totalt 169 delmål.  

Tre dimensjoner 

Bærekraft-begrepet er fylt med tre sektorer, eller med et finere ord; dimensjoner: Klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.  

Wikipedia, som stadig oftere får definisjonsmakt i hverdagen vår, beskriver bærekraft som «utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov.» 

Videre står det i Wikipedia: Selv om innholdet i bærekraftbegrepet har vært gjenstand for debatt og uenighet, inneholder de fleste charter og handlingsprogram som omhandler bærekraft visse felles prinsipper: 

  • varsomhet ved risiko, usikkerhet og irreversible prosesser, 
  • sikker evaluering av naturverdier og bevaring av natur, 
  • samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling, 
  • folkelig deltakelse i beslutningsprosesser 
  • bevaring av biologisk mangfold 
  • rettferdighet mellom generasjoner 
  • globalt perspektiv 
  • forpliktelse til bruk av beste praksis («best practice»), 
  • intet tap av humankapital eller naturkapital, 
  • kontinuerlig forbedring og 
  • behov for god planlegging («good governance»). 

Det dreier seg om «oss»

Faren med slike store ord er at vi lett føler oss fremmedgjorte. Det blir rett og slett for voldsomt, og da er ryggmargsrefleksen å skyve utfordringene bort. Disse oppgavene høres ut som en statlig oppgave eller noe multinasjonale selskaper må ta ansvar for.  

Problemet er at når en vet at store forandringer er summen av enkeltmenneskers bidrag, er en slik fremmedgjøring farlig. 

Kanskje bør vi se til Kardemommeloven? Den er jo jordnær og tidløs. «Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og for øvrig kan du gjøre som du vil» Vel og bra, og en kommer et stykke med den, men verden er litt mer kompleks enn som så, for hva er å plage andre? Hva er konsekvensene av våre handlinger? 

Én ting har jeg forstått. Det hele dreier seg om ordet «vi». Alt henger sammen med alt. Alene er jeg maktesløs, sammen er alt mulig. Min rolle er med andre ord å spille på lag. Og da helst på riktig lag. Fellesskapets behov trumfer mine personlig behov. Jeg må være en del av en helhet som sammen drar lasset. Da dette ble klart for meg, innså jeg at mitt nærmeste «vi» er bedriftene vi jobber i.  

Ideer og ideologi er viktig, men gjennomføringskraft trumfer alt. Penger er gjennomføringskraft, og bedrifter driver med penger. 

Forlat verden i en bedre forfatning enn da du overtok den er det noe som heter. Kanskje må det tenkes annerledes, det er bare «vi» som kan gjøre det. Mitt bidrag er først og fremst å være en del av et «vi» Det er en viktig forskjell. Jeg kan ikke slå meg på brystet for at jeg selv er uklanderlig, jeg må være en del av en gruppe som gjør en forskjell.  

Derfor må alle starte med siste punkt, punkt 17 i FNs bærekraftsmål. Får vi ikke til å samarbeide, kan vi glemme de 16 andre målene.  

Og da blir det kanskje ikke noen planet å redde heller. 


FNs bærekraftsmål
  1. Utrydde fattigdom
  2. Utrydde sult
  3. God helse til alle
  4. God utdanning
  5. Likestilling mellom kjønn
  6. Rent vann og gode sanitærforhold
  7. Ren energi for alle
  8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst
  9. Innovasjon. Og infrastruktur
  10. Mindre ulikhet
  11. Bærekraftige byer og samfunn
  12. Ansvarlig forbruk og produksjon
  13. Stoppe klimaendringene
  14. Liv under vann
  15. Liv på land
  16. Fred og rettferdighet
  17. Samarbeid for å nå målene

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Erna Solberg på talerstolen, krisestrategi

Politisk ansvar: Refleksjoner over Høyres krisestrategi

|
Høyres krisestrategi har vært å plassere all skyld på Sindre Finnes. Dette reflekterer en dyp kynisme og kan ved første øyekast virke som en strategisk nødvendighet.
sosiale medier som debattarena

Slik kan vi styrke sosiale medier som debattarena

|
Den digitale tidsalderens overfladiskhet: Fra akademisk dybde til sosiale mediers overfladiskhet
Tre bærekraftige råd til unge ledere

Tre bærekraftige råd til unge ledere

|
2x5 megatrender og 3 råd til unge ledere som vil frem i fremtidens arbeidsliv. Og harde fakta krever myke tilpasninger.
kundeopplevelse

4 steg for å reparere en dårlig kundeopplevelse

|
Hvordan et fjell av pepper kan snu en kundeopplevelse.
frykten for det ukjente

Mangfold og frykten for det ukjente

|
Refleksjoner over interkulturell forståelse i et mangfoldig samfunn: Lærdom fra profesjonsdagen ved VID.
Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

|
Fra et bærekraftvennlig næringslivs ståsted: Hvem bør vi gi stemmeseddelen til?
utradisjonelle valg: Jeg har valgt en annen, mindre farbar sti

Utradisjonelle valg: Fra toppleder til teologi-studier

|
I et samfunn der konformitet ofte er normen, har jeg valgt en annen sti. Min karrierevei og utdanningsvalg har vært preget av både uortodokse beslutninger og en konstant tørst etter kunnskap.
coaching kan gi deg verktøyene for å se trinnene du må ta, men kan ikke tvinge deg til å gå dem.

Det er ikke deg som coach det handler om!

|
Coachen tilbyr ei verktøykasse på reisen for den det gjelder, men velger den reisende å la verktøyene ligge ubrukt, er det helt ok.
- Det er tragisk å tro at uten oljen hadde Norge vært et fattig land

– Det er tragisk å tro at uten oljen hadde Norge vært et fattig land

|
– Vi har bygget opp et narrativ i Norge om at all rikdommen vår skyldes olje. At hadde vi ikke hatt oljen, ville vi vært lutfattige. Det er så tragisk at denne fortellingen har fått lov å sette seg.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.