Klokken var 04:30. Dagen var ikke bare ung, den var prematur. Fra arbeidsrommet hørte jeg lyder fra leiligheten som ikke hørte hjemme på denne tiden og dette stedet.

Jeg gikk ut i stua.

Der satt tenåringen og hulket i sofaen. Da hun så meg begynte hun å klage.

Jeg hadde vekket henne, jeg hadde visstnok smelt med dørene, hun fikk ikke sove igjen. «Jeg trenger virkelig å sove ut, og nå har du ødelagt ALT!», mer skrek enn hulket hun mot meg. «Du ødelegger livet mitt!»

Jeg kjente at forsvarsverkene reiste seg i meg. Urimeligheten og de bitre ordene hamret inn i ørene og sendte sjokkbølger langt inn i amygdala. Fra langt der inne et sted steg det fram et sinne grensende til raseri. Adrenalinet strømmet, hjertet pumpet og munnen var i ferd med å åpne seg til et brutalt motangrep.

«Nei!» , stoppet jeg meg selv. «Det har du prøvd før. Det funker ikke. Prøv noe annet. Prøv å anerkjenne hennes opplevelse.»

Jeg gjorde som jeg sa.

«Jeg forstår at dette er kjipt», sa jeg. «Stakkars deg, du har ikke fått mye søvn i det siste, så opplever du å bli vekket lenge før du skal opp.»

Det var rene magien. Ansiktet myknet, hulkingen stilnet, temperaturen sank. Jeg erkjente igjen, for meg selv, den alt for ofte oversette betydningen av å anerkjenne en annens opplevelse. Ikke dømme den nord og ned, ikke nødvendigvis erklære den som den ene og fulle sannhet heller, men bare erklære at jeg ser deg, og jeg anerkjenner det jeg ser.

Anerkjennelse er noe mange ønsker seg. En artist eller forfatters drøm kan være anerkjennelse. En del av en region eller land kan løsrive seg og be FNs medlemsstater om å anerkjenne dem. Det ligger mer i anerkjennelse enn å notere hva som skjer. Det er i tillegg en aksept for det som skjer, en støtteerklæring, en godkjennelse.

Så er det en av de viktigste, lettest tilgjengelige og minst brukte lederferdighetene.

Hvis du som leder har medarbeidere som gjør seg selv små og usynlige, kan det hende det er fordi de ikke anerkjennes. Av deg.

Det kan hende det er fordi de ikke føler at deres opplevelse av situasjonen bekreftes som gyldig eller verdifull.

Enten det handler om det vellykkede kundemøtet eller den vanskelige jobbutfordringen: hvis du ikke kommer på å legge inn den lille ekstra bekreftelsen på at du både ser og godkjenner det du ser, så har du kastet bort muligheten til å gjøre en mikroskopisk investering med gigantoskopisk avkastning.

Det er forskjell på å erkjenne og å anerkjenne. For ikke å si underkjenne. Å erkjenne er å innrømme skyld. Å anerkjenne er å innrømme andre ære, verdighet, berettigelse. For hver anerkjennelse du får vokser du bittelitt i egne og andres øyne. Når du vokser i egne og andres øyne, fyller du kanskje en dag det rommet som er satt av til deg.

Å gi anerkjennelse er å gjødsle og stelle med hagen din. Som leder er det en del av jobben din du ikke har lov til å underkjenne.