tilt | For deg som jobber i ... | HR | «En HR-faglig fanebærer»

«En HR-faglig fanebærer»

torsdag 22. mars 2018 @ 16:10

Mårten Skjøstad i Gjensidige om HR-faget i Norge.
Av Paal Leveraas

«Det viktigste HR Norge gjør er å bygge og vedlikeholde en faglig base for HR-faget. Det å synliggjøre, vise betydningen av og skape stolthet for det vi gjør i HR er kjempeviktig.»

Den som sier dette er Mårten Skjøstad, mangeårig entusiastisk medlem av HR Norge. Skjøstad jobber til daglig i Gjensidige, hvor hans rolle i dag er å sikre at digitaliseringen av selskapets prosesser håndteres godt internt.

IKT er blitt kjernevirksomhet

Tiden går. Gjensidige består. Men ikke helt på samme måte som før. Få bransjer er så sterkt påvirket av digitaliseringen en finansbransjene, forsikring inkludert. Tradisjonsrike, urgamle Gjensidige stoler heller ikke på «gamle kunster».

—  Endringene skjer fortløpende, og medarbeidernes arbeidsoppgaver endrer seg tilsvarende, sier han.

—  Min rolle er å bidra til myke overganger for medarbeiderne, samt å sikre at kundene tar i bruk de nye mulighetene. En del oppgaver forsvinner bort, andre forandrer karakter, sier han, og understreker at begrepene digitalisering og automatisering ikke er synonymer.

—  Det er først når du automatiserer det får effekt på bemanningen, sier han.

En konsekvens av endringene er også at det rekrutteres andre typer kompetanse enn tidligere.

—  Det er behov for nye roller, spesielt IKT-utviklere, sier han. —  I dag har vi masse konsulenter, men nå er IKT definert som kjernevirksomhet, og vi skal ha egne folk på det.

Vokser og krymper samtidig

Gjensidige har i dag 4.000 ansatte. 2.000 av dem er i Norge, resten er i Sverige, Danmark og de baltiske landene.

—  Omsetning og resultat vokser, og bemanningen synker over hele linja, men de ulike regionene har ikke alle kommet like langt. Skandinavia er kommet lenger enn Baltikum.

—  Det gjelder å tenke positivt omkring digitalisering, sier Skjøstad. —  Gjennom digitalisering forenkler vi mye, og det blir også mer kundevennlig. Når kompliserte tjenester skal inn på en mobilskjerm, kreves det forenkling, og produktene må også være lettere å forstå.

—  Hva holder en digitaliseringsperson i Gjensidige våken om natten?

—  At vi ikke skal greie å nå ut til kundene våre med løsningene. De er sammensatt, og det er ulike forutsetninger og behov. Så er det den interne usikkerheten. Mange medarbeidere har knyttet arbeidsdagen til en annen type arbeid. De er vant til telefon, nå er det digitalt. Det skaper usikkerhet om egen rolle, om den enkelte har den rette kompetansen for fremtiden.

—  Hva gjør du med det?

—  Jeg og vi forsøker å være gode på å definere hva vi mener med digital kompetanse. Da finner vi ut at mye av det vi gjør i dag allerede er digitalt. Da roer folk seg ned, og vi får innpass til å lære dem opp i nye løsninger. Vi bruker elæring for å vise hvordan vi oppleves av kundene og viser konkrete eksempler fra næringslivet hvor Gjensidige ble valgt, eller valgt bort, på grunnlag av konkrete løsninger. Vi jobber med lederne for at de skal forstå hvorfor vi gjør dette, og hvordan det ser ut. Vi bruker mye energi på å orientere oss og formidle hva vi ser skjer rundt oss i verden, og hvordan Gjensidiges strategi er tilpasset endringene.

—  Men ønsker kundene egentlig slike løsninger da?

—  Ja, absolutt. Flere og flere i næringslivet stiller krav om at skadeoppgjør skal kunne løses digitalt. Dette er kriterier som vektes tyngre og tyngre. Når en kunde bruker mange årsverk på å håndtere forsikringssaker, velger de det som gir minst arbeid.

—  Også private kunder ønsker digitale løsninger fra sitt forsikringsselskap. Mer enn halvparten, faktisk. Det vippet over 50 prosent for halvannet år siden.

Kompleksitet forenkler

En erkjennelse han og Gjensidige har gjort gjennom digitaliseringen er at det ikke bare er IT-barrieren som bremser veksten for bransjen, men også produktenes kompleksitet. Sånn sett har den komplekse teknologien bidratt til å tvinge frem forenkling av produkter og tjenester.

—  Ser dere noen disruptive konkurrenter i horisonten?

—  Mellom de tradisjonelle konkurrentene er løpet ganske jevnt, og i Norge har vi ennå ikke møtt stor konkurranse fra aktører som kommer fra et annet sted. Men potensialet er absolutt tilstede. Facebook, Google og store billeverandører som Tesla sitter på store datamengder som kan danne fundament for lansering av konkurrerende forsikringsprodukter. Tilsvarende ser vi på helseforsikring. I USA har de fått et selskap, Lemonade, som er startet som et heldigitalt selskap. Vi ser også noen andre aktører, spesielt innen delingsøkonomien, hvor for eksempel vennefellesskap betaler en fast sum og deler risiko seg imellom.

Synliggjør HR-budskapet

—  Hvordan hjelper det å være medlem av HR Norge deg og Gjensidige å navigere i dette farvannet?

—  Jeg er en flittig bruker av HR Norges tilbud, ikke minst de mange konferansene de arrangerer. Det er viktig for faglig påfyll, og det å bygge nettverk. Men, jeg tror det viktigste bidraget til HR Norge er at det skapes en faglig base gjennom det HR Norge jobber for. Organisasjonen bidrar til å bygge faglig stolthet for det HR gjør ved å være en stemme for HR i samfunnsdebatten.

—  Det er viktig å få HR-relaterte saker på agendaen i det bredere samfunnsbildet. Even (Bolstad) har gjort en veldig god jobb der. Når jeg sammenligner med andre fagmiljø i Gjensidige ser jeg at ikke alle har en slik fellesorganisasjon å støtte seg på. Mange mener de har viktige ting å si, men ikke alle får det fram. Det er den evnen til å synliggjøre budskapet som er avgjørende.

—  Hva setter du spesielt stor pris på av tilbudene fra HR Norge?

—  Da tror jeg at jeg må si medlemsmøtene, nyhetsbrevet, og bladet Personal og ledelse. Det er alle viktige kanaler, både for faglig påfyll, og for å forstå hva som rører seg.

—  Hva ville du hatt mer av?

—  Vanskelig å si. Det er jo nok av tilbud, og man kan ikke delta på alt. Det med regionalforeninger syns jeg bra, – å dekke mer av landet. HR Norge har nok litt for sterkt tyngdepunkt i Oslo og omegn. Det er en styrke om man får med seg hele Norge.

—  Hvorfor bør man være medlem av HR Norge?

—  For det første for det faglig påfyllet og nettverket. For det andre for å støtte opp under hovedhensikten med HR Norge, som er å løfte HR på samfunnsagendaen. Jo flere medlemmer, jo sterkere blir HR i Norge.


Denne artikkelen er opprinnelig skrevet for HR Norge, og ble publisert på deres nettsider i mars 2018. 


HR-profiler

Magne har «den viktigste HR-jobben i Norge». Og antagelig de største utfordringene

Magne har «den viktigste HR-jobben i Norge». Og antagelig de største utfordringene

Du må huske at vi driver med noe av det mest kompliserte du kan tenke deg, forklarer Magne Hovden sin jobb som øverste leder i Statoil. Les mer
Lene og livvaktene

Lene og livvaktene

Da Lene ble Telenors øverste HR-leder i Pakistan fikk hun livvakter og ansvaret for air conditioningen. Les mer
Fra vaskemiddel til pingviner

Fra vaskemiddel til pingviner

Han har lite eller ingen HR-faglig utdanning, men er god til å selge vaskemidler. Likevel fikk han og teamet i 2014 HR-prisen for måten Jotun driver HR. Møt Per Harald Engesæth, pingvinenes egen HR-sjef. Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?
Sponsoravtaler kan gjøre ansatte til superhelter i eget liv

Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte

|
Sponsorat får sjelden den annerkjennelsen den fortjener. Riktig brukt kan den slå rett inn på bunnlinja.
Motet til å lede fra innsiden

Motet til å lede fra innsiden

|
En gang var evnen til å maksimere profitt det viktigste kriteriet for å lede. I dag krever det mye mer. Mot, for eksempel. Masse mot.
modige ledere

Vi trenger flere modige ledere i dagens arbeidsliv

|
For å våge å risikere noe, må du samtidig ha en opplevelse av at det er trygt og at du har personer rundt deg som vil ta deg imot dersom du feiler.
førsteinntrykk

Hvem ser du når du ser meg?

|
Hjernen vår har mange viktige funksjoner, og en av dem er å filtrere, generalisere og sortere den massive informasjonsmengden vi utsettes for hver dag. Vi sorterer informasjon i før, nå og etterpå, i sant og usant, i sympatisk og usympatisk, i likheter og forskjeller og mye, mye mer.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.