tilt | For deg som jobber i ... | HR | En dag i en HR-byråkrats liv

En dag i en HR-byråkrats liv

onsdag 17. februar 2016 @ 12:48

Fra forværelset vendt ut mot høyblokka i regjeringskvartalet ble han øyenvitne til et drama uten sidestykke i norsk historie.
Av Paal Leveraas

På vei ut av kontoret kom Bjørn Magnus Jakobsen på at en kollega hadde sin siste arbeidsdag før ferien. Han gikk innom henne i forværelset til statsråden for å ønske god ferie. Da smalt det på den andre siden av gaten. Datoen var 22. juli. Året var 2011.

På spørsmål om hvordan en typisk arbeidsdag for en HR-fagdirektør i Kulturdepartementet ser ut, sier Bjørn Magnus Jakobsen — i likhet med de fleste andre HR-profilene vi har snakket med — at dagene er svært varierte og allsidige.

— Jeg får sjelden tid til å kjede meg, for oppgavene står i kø. Mange ting planlegger jeg og legger opp løpet for selv, mens andre ting kommer seilende inn fra sidelinjen.

Det som kom seilende inn fra sidelinjen en sommerdag for fem år siden var imidlertid et ekstremt engangstilfelle som forhåpentligvis aldri vil skje igjen.

Fra forværelset vendt ut mot høyblokka i regjeringskvartalet ble han øyenvitne til et drama uten sidestykke i norsk historie, da Anders Behring Breiviks hjemmelagde bombe detonerte.

— Vi ble begge stående og måpe og lure på hva det var, forteller Bjørn Magnus. — Jeg gikk mot vinduet og da så jeg bare støvskyen foran høyblokka som sakte gled til side. Det åpenbarte seg et svært krater, et digert hull. Første etasje var sprengt vekk.

Fra forværelset vendt ut mot høyblokka i regjeringskvartalet ble han øyenvitne til et drama uten sidestykke i norsk historie.

Midt i kaoset holdt han hodet kaldt.

— Man vet jo aldri hvordan man reagerer på sånne ting før det skjer, sier han.

— Jeg oppdaget at jeg var helt kald og rolig. Jeg skjønte instinktivt at det var terror, og sa til Bodil at «kom her, vi går denne veien».

— Vi gikk mot nødutgangen ved Teatergata, vekk fra området jeg opplevde som farlig. Der var det fullt kaos. Døren var sperret, så vi måtte gå opp igjen. Jeg kom ut i resepsjonsområdet, og nølte litt, før jeg bare gikk ut og rundet hjørnet til Teatergata så raskt jeg kunne.

Der traff han mange kolleger. En av dem trengte hjelp.

— Sjefen hennes prøvde å ta seg av henne, men han hadde egentlig nok med seg selv og bekymringen for sin kone som jobber i et annet departement. Så jeg fikk en jobb å gjøre der og da, jeg tok meg av henne og ungene og forlot området. Jeg tror kanskje det at jeg gjorde noe var viktig for hvordan jeg senere tok det.

For HR-byråkraten i Kulturdepartementet har ikke hatt noen emosjonelle ettervirkninger etter terroren som rammet Norge den 22. juli, selv om han betraktet første akt av dramaet fra tilskuerplass, med bare et vindu mellom seg og høyblokka.

— Jeg vet ikke om det har forandret meg på noen måte. Kanskje jeg er blitt litt bedre til noen ganger bare å gi «f…». Jeg har jo alltid vært veldig nøye på ting, smiler han i alvoret.

«Jeg vet ikke om det har forandret meg. Kanskje jeg er blitt bedre til å gi ‘f…’. Jeg har jo alltid vært veldig nøye på ting.»

I månedene som fulgte ble han involvert i kriseteamet, og hadde blant annet ansvar for minnemarkeringene.

Når HR Norges HR-profilør møter ukens HR-profil en vinterdag i februar 2016 er arbeidsdagene for lengst vendt tilbake til normalen. Etter snart 30 år som statsansatt — hovedsakelig innen HR — har han et unikt erfaringsspekter å spille på. Hans primæroppgave er å rekruttere og hjelpe nyansatte på plass.

—Jeg har hovedansvaret for rekruttering og det vi i Kulturdepartementet kaller KUD-skolen, sier han. — Begge deler dreier seg om departementets systematiske arbeid for å sikre at vi har den kompetansen vi trenger.

En del av jobben hans er også å sikre god medvirkning etter Hovedavtalen i staten, og han jobber tett på departementsråden, personalsjefen, de tillitsvalgte og hovedverneombudet.

— I tillegg bistår jeg personalsjefen i alle tariffsaker, og er departementets kontaktperson på HR-området for våre underliggende virksomheter, legger han til.

— Etter alle årene innen HR har jeg stor breddekompetanse, og blir derfor brukt til mye annet. Jeg gir råd og bistår ledelsen ved organisasjonsutviklingstiltak, og svarer på stort og smått som måtte dukke opp.

— Hva fikk deg inn i HR i første omgang?

— På en måte var det tilfeldig, men kanskje ikke bare det. Jeg jobbet i mange år som saksbehandler i Forsvarets overkommando. Jeg ble leder for en støttegruppe i en tidlig fase av omstillingene i Forsvaret. På det tidspunktet var det ikke så mange som ble berørt. Jeg fikk derfor gradvis oppgaver på HR-feltet. Etter hvert ble jeg nestleder ved personalkontoret og de siste ni måneden der var jeg fungerende personalsjef.

— Hvordan har veien til der du er i dag vært?

— Det har vært en fantastisk reise. Jeg føler meg gammel når jeg sier at jeg har gått gradene, men sånn er det. Forsvaret var en fantastisk arbeidsgiver. De satset på meg, ga meg utdanning og ansvarsfulle jobber. Hele kulturen var preget av at man gradvis fikk større oppgaver og ansvar, og for meg var det gull verdt. Jeg opplever at jeg har lært masse ved å få tillit, også der jeg jobber nå.

— Hva er det beste ved jobben din?

— Allsidigheten! Kontakten med mennesker. Gleden ved å få et spillerom og muligheten til å gjøre en forskjell.

I tillegg er jeg glad i de mer rutinepregede oppgavene mine. Noe av det jeg jobber med har en lengre horisont, og det er vanskelig å få øye på resultatene med en gang. Derfor er det godt å ha noen oppgaver som innebærer hyppigere leveranser.

Arbeidsmiljøet er også en viktig faktor. Miljøet i Kulturdepartementet er preget av solid faglighet, og en stor vilje til å dele. Jeg føler at det er en lav terskel for å spørre andre, og folk er blide og omgjengelige.

— Hva liker du minst?

— Det hender at ting skrubber litt, at jeg får følelsen av å miste flyten. Det er nok fordi jeg er litt utålmodig. Men det er ikke noe som preger jobbhverdagen min. Jeg stortrives på jobb og med kollegene mine, og synes det er vanskelig å finne noe å pirke på.

«Noen HR-folk går seg vill, og drar i gang ting de selv synes er morsomt, men som få i organisasjonen opplever som interessant.»

— Hvorfor er HR viktig?

— HR er ikke viktig i seg selv. Noen HR-folk går seg vill, og drar i gang ting de selv synes er morsomt, men som få i organisasjonen opplever som interessant. HR er viktig når ledere og andre i organisasjonen føler at det vi holder på med gir merverdi for dem.

Hvis man for eksempel klarer å gi ledere støtte i det vanskelige rekrutteringsarbeidet, slik at de føler seg trygge når de skal gjøre noe så virksomhetskritisk som å ansette en ny person, blir HR viktig.

Det handler om å mestre og å klare å formidle metoder som bidrar til å redusere usikkerhet i en prosess som de fleste opplever som nokså krevende.

Det kan også gi merverdi til virksomheten når man som HR-medarbeider bidrar til kompetanseutviklingstiltak som adresserer de reelle behovene i organisasjonen. Bak det hele ligger det systematisk arbeid. Fellesnevneren er å gi merverdi til organisasjonens prosesser.

— Hva er dine tre beste råd til de som vurderer en karriére i HR i dag?

 Skaff deg breddekompetanse innen HR-feltet – ta mål av deg å opparbeide deg kunnskaper og ferdigheter innenfor det store feltet HR representerer.

 Jobb systematisk og grundig med å forstå organisasjonen du jobber i og oppgavene til de ulike enhetene og personene som jobber der.

 Legg vekt på å jobbe med ting som gir merverdi for organisasjonen. Mye kan synes morsomt, men hvis det ikke dekker reelle behov, er det bortkastet tid.

— Hvis du skulle sende ballen videre: Hvem kunne du tenke deg å lese om i en senere HR-profil?

— Hilde Jordan, HR manager i Hurtigruten, eller Bent Hay, HR Manager i Eniro Norge AS.



avatar

Bjørn Magnus Jakobsen

Fagdirektør HR, Kulturdept.

Erfaring
2014 -> Fagdirektør HR, Kulturdepartementet
2014 – 2014 Seniorrådgiver, Kulturdepartementet
2006 – 2013 Seniorrådgiver, Fornyings- og administrasjonsdepartementet
2004 – 2006 Seniorrådgiver, Forsvaret
2004 – 2004 France Télécom, Direction Régionale, Limousin Poitou-Charentes
2001 – 2001 Personalsjef, Forsvarets overkommando
1999 – 2000 Nestleder personalkontoret, Forsvarets overkommando
1995 – 1999 Førstekonsulent, Forsvarets overkommando
1987 – 1995 Konsulent, Forsvarets overkommando/Velferdstjenesten
Utdanning
2003 – 2004 IAE de Poitiers, Master, HR
2002 – 2003 Université de Poitiers, Grunnfag, Fransk språk og litteratur
1998 – 2000 Handelshøyskolen BI, Master of Management, Endringsledelse
1990 – 1993 Høgskolen i Oslo (HiO), Bachelor, Sosialt arbeid
1981 – 1984 Malakoff videregående skole

Intervjuet ble originalt publisert på HR Norges nettsider.


HR-profiler

Siri konverterte 14 bankfolk til data scientists

Siri konverterte 14 bankfolk til data scientists

Det fremstår stadig mindre rasjonelt å nedbemanne folk hvis kompetanse ikke er like etterspurt lenger. De har tross alt masse erfaring. Hvorfor ikke konvertere dem i stedet? For eksempel til data scientists? Les mer
Lenes håndsopprekking kostet arbeidsgiveren millioner

Lenes håndsopprekking kostet arbeidsgiveren millioner

Lene rakk opp hånda. Spørsmålet hennes nullstilte 1500 interne arbeidstimer i selskapet hun den gang jobbet for. Men det er en annen historie. I dag oppdrar Lene Renneflott hund gjennom positiv forsterkning på fritiden og gjeter katter ved Universitetet i Les mer
HR-toppen som vil ha mer ansvarlig rekruttering i olje og gass

HR-toppen som vil ha mer ansvarlig rekruttering i olje og gass

Med oljeoppturen kan vi «ikke bare rekruttere som galne igjen», sier Hilde Kristoffersen, sentral i HR i Rogaland, i dette intervjuet. Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?
Sponsoravtaler kan gjøre ansatte til superhelter i eget liv

Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte

|
Sponsorat får sjelden den annerkjennelsen den fortjener. Riktig brukt kan den slå rett inn på bunnlinja.
Motet til å lede fra innsiden

Motet til å lede fra innsiden

|
En gang var evnen til å maksimere profitt det viktigste kriteriet for å lede. I dag krever det mye mer. Mot, for eksempel. Masse mot.
modige ledere

Vi trenger flere modige ledere i dagens arbeidsliv

|
For å våge å risikere noe, må du samtidig ha en opplevelse av at det er trygt og at du har personer rundt deg som vil ta deg imot dersom du feiler.
førsteinntrykk

Hvem ser du når du ser meg?

|
Hjernen vår har mange viktige funksjoner, og en av dem er å filtrere, generalisere og sortere den massive informasjonsmengden vi utsettes for hver dag. Vi sorterer informasjon i før, nå og etterpå, i sant og usant, i sympatisk og usympatisk, i likheter og forskjeller og mye, mye mer.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.