Det er den uken i året igjen: Oslo Innovation Week. Arbeidstakerne i hovedstaden i et av verdens mest gjennomregulerte samfunn innprentes at de må tenke nytt og annerledes og utenfor boksen.

Helst før de går for å hente barn i barnehagen.

En innovasjonsuke i Oslo er et paradoks. Det er som om du skulle snuble over Landbruksveka på Manhattan eller Lusekoftedagene i Istanbul.

Det føles litt forunderlig malplassert.

Som å oppfordre folk til å pløye asfalten i New York og dyrke poteter.

Innovasjon er et fyndord. Vi er gjennom de siste tiårene innprentet hvor nødvendig det er, og byen har tatt det på alvor ved å etablere den årlige Oslo Innovation Week.

Det er bare et problem:

Vi blir ikke mer innovative.

Snarere tvert imot.

Ennova og HR Norge har lagd en oppsummering av de norske resultatene  fra årets European Employee Index (EEI) i brosjyren “Jakten på arbeidsgleden”. Et kapittel er viet innovasjon. Og det står ikke bra til.

Norge ligger under gjennomsnittet i EU, milevis bak våre nordiske naboland, og trenden er negativ.

Vi går baklengs inn i fremtiden.

Og her er de dårlige nyhetene:

Det er din skyld.

EEI forteller oss at innovasjon starter hos den enkelte. Medarbeidernes personlige egenskaper har 60% viktighet. Deretter kommer rammebetingelsene i den enkelte virksomhet med 40% viktighet.

Så der fikk du den. Det er deg det er noe galt med.

Ikke har du initiativ (34%), ikke er du nysgjerrig (20%) og hver gang du nærmer deg flytsonen (6%) ringer de fra barnehagen og sier at guttungen din har fått snue.

Nei, dette tror jeg ikke på.

Ja, innovasjon starter med den enkelte. Men det skal også være høyt under taket der nye tanker skal tenkes. Og den ytterste takhøyden er det verken de ansatte eller arbeidsgiverne som skaper.

Den settes av samfunnet.

Rapporten navngir de tre viktigste rammebetingelsene for innovasjon som autonomi (16%), rom for nyskapning (14%) og tillit og respekt (10%). Arbeidsgiverens jobb er å skape disse rammebetingelsene. Men du kan aldri bygge et rom som er større enn huset det er i.

Hvordan står det til med disse rammebetingelsene i politikken og byråkratiet i byen vår?

Jeg tipper at i løpet av de fem dagene Oslo Innovation Week varer, kveles 3-5 nyetablerte selskaper av byråkrati, inkompetente saksbehandlere, stivbente skattemyndigheter og regulatoriske tvangstrøyer.

De tre faktorene næringslivet trenger å legge vekt på, er de samme rammebetingelsene næringslivet trenger fra myndighetene. Og slik ser det ut:

• Autonomi: De samme myndigheter som oppfordrer til at vi skal tenke utenfor boksen har begrenset arbeidslivets spillerom med et nettverk av avtaler, lover, forskrifter og skrevne og uskrevne regler. Kommunal innovasjon hva gjelder å tilrettelegge for innovasjon er fraværende, med et unntak for selve Oslo Innovation Week. Alt henger sammen med alt. Jeg våger å påstå at lukningstidene i barnehagen og de uforutsigelige timeplanene i skolen er det største hinderet for innovasjon i det norske samfunnet. Heldagsskole og kveldsåpne barnehager er to av mange innovative grep kommunen selv kunne gjort for å tilrettelegge for større innovasjon i Oslo.
• Rom for nyskapning: Google og andre innovative virksomheter er kjent for sin 20%-modell. Arbeidstakerne kan bruke en dag i uken til å jobbe med prosjekter de brenner for. En lang rekke av selskapets eksisterende produkter startet med en ansatt som hadde en idé og brukte sin 20%-tid til å utvikle den. Hvis Oslo og Norge mente på alvor at innovasjon er viktig, ville de tatt kontantstøtten til småbarnsforeldre og gitt til småbedriftsforeldre på betingelse av at de brukte det til å skape dette nødvendige rommet for nyskapning i sin egen virksomhet.
• Tillit og respekt: Det er lite gjensidig tillit og respekt mellom samfunn og næringsliv. Næringslivet er suspekt, og tenker bare på egen profittmaksimering. Forretningsfolk anses som potensielle lovbrytere inntil de har skrudd samfunnet for så mange milliarder at de blir tilgitt og glorifisert i stedet. Og vice versa er tilliten og respekten småbedrifter har for myndighetene nokså lav.

Så finnes det en rammebetingelse til som ikke nevnes spesifikt i EEI-rapporten: Velferd.

“Innovasjon er nødvendig for å overleve”, står det i rapporten.

Svaret fra den jevne nordmann vil være: “Jaså. Hvordan det?”

God tirsdag.