18. oktober 2011 @ 07:10

Det er den uken i året igjen: Oslo Innovation Week. Arbeidstakerne i hovedstaden i et av verdens mest gjennomregulerte samfunn innprentes […]
Paal Leveraas
Følg Paal

Det er den uken i året igjen: Oslo Innovation Week. Arbeidstakerne i hovedstaden i et av verdens mest gjennomregulerte samfunn innprentes at de må tenke nytt og annerledes og utenfor boksen.

Helst før de går for å hente barn i barnehagen.

En innovasjonsuke i Oslo er et paradoks. Det er som om du skulle snuble over Landbruksveka på Manhattan eller Lusekoftedagene i Istanbul.

Det føles litt forunderlig malplassert.

Som å oppfordre folk til å pløye asfalten i New York og dyrke poteter.

Innovasjon er et fyndord. Vi er gjennom de siste tiårene innprentet hvor nødvendig det er, og byen har tatt det på alvor ved å etablere den årlige Oslo Innovation Week.

Det er bare et problem:

Vi blir ikke mer innovative.

Snarere tvert imot.

Ennova og HR Norge har lagd en oppsummering av de norske resultatene  fra årets European Employee Index (EEI) i brosjyren «Jakten på arbeidsgleden». Et kapittel er viet innovasjon. Og det står ikke bra til.

Norge ligger under gjennomsnittet i EU, milevis bak våre nordiske naboland, og trenden er negativ.

Vi går baklengs inn i fremtiden.

Og her er de dårlige nyhetene:

Det er din skyld.

EEI forteller oss at innovasjon starter hos den enkelte. Medarbeidernes personlige egenskaper har 60% viktighet. Deretter kommer rammebetingelsene i den enkelte virksomhet med 40% viktighet.

Så der fikk du den. Det er deg det er noe galt med.

Ikke har du initiativ (34%), ikke er du nysgjerrig (20%) og hver gang du nærmer deg flytsonen (6%) ringer de fra barnehagen og sier at guttungen din har fått snue.

Nei, dette tror jeg ikke på.

Ja, innovasjon starter med den enkelte. Men det skal også være høyt under taket der nye tanker skal tenkes. Og den ytterste takhøyden er det verken de ansatte eller arbeidsgiverne som skaper.

Den settes av samfunnet.

Rapporten navngir de tre viktigste rammebetingelsene for innovasjon som autonomi (16%), rom for nyskapning (14%) og tillit og respekt (10%). Arbeidsgiverens jobb er å skape disse rammebetingelsene. Men du kan aldri bygge et rom som er større enn huset det er i.

Hvordan står det til med disse rammebetingelsene i politikken og byråkratiet i byen vår?

Jeg tipper at i løpet av de fem dagene Oslo Innovation Week varer, kveles 3-5 nyetablerte selskaper av byråkrati, inkompetente saksbehandlere, stivbente skattemyndigheter og regulatoriske tvangstrøyer.

De tre faktorene næringslivet trenger å legge vekt på, er de samme rammebetingelsene næringslivet trenger fra myndighetene. Og slik ser det ut:

  • Autonomi: De samme myndigheter som oppfordrer til at vi skal tenke utenfor boksen har begrenset arbeidslivets spillerom med et nettverk av avtaler, lover, forskrifter og skrevne og uskrevne regler. Kommunal innovasjon hva gjelder å tilrettelegge for innovasjon er fraværende, med et unntak for selve Oslo Innovation Week. Alt henger sammen med alt. Jeg våger å påstå at lukningstidene i barnehagen og de uforutsigelige timeplanene i skolen er det største hinderet for innovasjon i det norske samfunnet. Heldagsskole og kveldsåpne barnehager er to av mange innovative grep kommunen selv kunne gjort for å tilrettelegge for større innovasjon i Oslo.
  • Rom for nyskapning: Google og andre innovative virksomheter er kjent for sin 20%-modell. Arbeidstakerne kan bruke en dag i uken til å jobbe med prosjekter de brenner for. En lang rekke av selskapets eksisterende produkter startet med en ansatt som hadde en idé og brukte sin 20%-tid til å utvikle den. Hvis Oslo og Norge mente på alvor at innovasjon er viktig, ville de tatt kontantstøtten til småbarnsforeldre og gitt til småbedriftsforeldre på betingelse av at de brukte det til å skape dette nødvendige rommet for nyskapning i sin egen virksomhet.
  • Tillit og respekt: Det er lite gjensidig tillit og respekt mellom samfunn og næringsliv. Næringslivet er suspekt, og tenker bare på egen profittmaksimering. Forretningsfolk anses som potensielle lovbrytere inntil de har skrudd samfunnet for så mange milliarder at de blir tilgitt og glorifisert i stedet. Og vice versa er tilliten og respekten småbedrifter har for myndighetene nokså lav.

Så finnes det en rammebetingelse til som ikke nevnes spesifikt i EEI-rapporten: Velferd.

«Innovasjon er nødvendig for å overleve», står det i rapporten.

Svaret fra den jevne nordmann vil være: «Jaså. Hvordan det?»

God tirsdag.

Paal Leveraas
Følg Paal

6 Kommentarer

  1. Morten Besshø

    Nok et solid innlegg – og ikke minst som en fin oppfølger til ditt forrige ukebrev.Det er alt for lite fokus på nettopp arbeidsglede.Flammen kveles av argumentene du selv beskriver og det blir lite rom for innovasjon når de fleste er klin like og man ikke evner å finne hoder som bryter isomorfismen som preger næringslivet.

    Svar
  2. Irmelin Drake

    Ja, er så enig – tenk om myndighetene og byråkratene kunne begynt å tenke (mer) innovativt – så mye som kunne vært gjort annerledes!  Bare det at man skal straffes ift syketrygd og fødselpermisjoner mm når man er selvstendig næringsdrivende, er helt bak mål.  Det burde vært motsatt – at man fikk høyere dekningsgrad enn om man var ansatt.

    Svar
  3. Bjarne Hadland

    hei og takk for et godt formulert innlegg!

    Det du tar opp her og beskriver er i korte trekk grunnene til at jeg forlot Norge…..for godt!

    Det myndighetene og den gjevne borger ikke skjønner er at innovasjon og utvikling krever mer enn det som idag er opplest og vedtatt!…..og responsen er at du må ikke komme her og komme her (med gode ideer). Dernest har det norske samfunnet blitt en sovepute for langt de fleste lønnstakere og sågar de som i prinsippet kunne fått til noe nytt; dvs. det er for farlig (risikofylt) å satse på noe nytt, og dernest går det jo på bekostning av fritiden!

    Vel nok om det, ….men jeg er enig at det er et paradoks at innovasjon er i fokus i hele 5 dager. Andre steder på kloden ville dessuten et slikt arrangement ta max 2-3 dager av en ellers så travel entrepreneur! 

    Svar
  4. Jan Skoien

    Innovasjon starter nesten alltid med en idé, et brennede ønske om å skape noe nytt og forhåpentligvis bedre produkt eller tjeneste. Videre er timingen nesten umulig å planlegge 100% i forkant. Toppet med krav til utenomjordisk energi, entustiasme og utholdenhet + rike onkler er det kanskje ikke så rart at mange gir seg før målet er nådd? Seieren føles desto bedre når man en gang i mellom får kjenne suksessens rus. Jeg har gått den svingete veien fra idé til ferdig produkt mange ganger og uten en urokkelig tro på målet, teamet og deg selv er det lett å kaste inn håndkleet på veien. Kanskje vi har det for enkelt om dagen?

    Svar
  5. Hr

    Ser flere kjenner seg igjen i hverdagen du beskriver, for andre er gleden over å skape og utvikle sin egen virksomhet en stor nok drivkraft til å balansere de utfordringene som måtte komme. Vi lever i et land som på mange måter er gjennomregulert, noe som byr på BÅDE utfordringer og muligheter for mennesker med skaperglede.  Jeg følger deg likevel i spørsmålet om det trygge landet vårt gir tilstrekkelig stimuli for kreativitet, innovasjon og risikovilje? Når vi ikke MÅ skape for å overleve,  vil gründerne fort kunne  reduseres til den gruppen mennesker som MÅ skape for å føle seg levende. Og ja, disse bør heies fram 🙂

    Svar

Trackback/Tilbaketråkk

  1. Innovasjon starter på grasrota | Tirsdag morgen - […] Les også: Innovasjon? Hvordan det? […]

Legg inn en kommentar

Relaterte saker

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

 

Navn*

Hva vil du lese?

På forsiden nå

borgerlønn

Borgerlønn som svar på økonomiske skjevheter

|
Når så mange pilotprosjekter viser at borgerlønn er bra for samfunnet, hvorfor setter vi ikke bare i gang?
etnisk mangfold

Etnisk mangfold og lønnsomhet: Hvor finner vi de gode rådene?

|
Hvor skal vi henvende oss for å finne ut hvilke mangfoldsstrategier som egentlig fungerer?
tillit Stortinget

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Norge er et tillitsbasert land. Vi stoler på hverandre. Tilliten skaper grobunn for velstand, noe som er verdt å minne om på en dag som i dag.
meninger med innhold

Ti stille om du ikke har noe å tilføre

|
På russekortet mitt i 1983 sto det «Det er bedre å holde kjeft og bli mistenkt for å være idiot, enn å åpne kjeften og fjerne all tvil»
huske bedre

Gode råd for å huske bedre

|
Det viktigste tipset for å huske det du nettopp har lært, er å lære det videre til andre.
test ut jobben

Vær en karriereturist!

|
Har du tanker om å endre retning eller rolle? Er du i tvil? Test det ut!
Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

|
Skal du på en reise inn i det ukjente, kan 600 år gamle leveregler for riddere kanskje være til nytte.
den kritiske stemmen

Derfor skal du lytte til den kritiske stemmen

|
Fordelene med å gå i takt er mange, men i gitte situasjoner er denne aktiviteten direkte farlig, gitt at marsjretningen er mot et ukjent stup.
kollegasamtale

Kollegasamtaler er balsam for arbeidsmiljøet

|
Samtaler mellom kolleger er et viktig tiltak for å bygge den organisasjonskulturen som ivaretar medarbeidernes behov for påvirkning.
%d bloggere liker dette: