tilt | Signert | Tirsdag morgen | Utsolgt for smerte

Utsolgt for smerte

tirsdag 8. mars 2011 @ 05:49

Smerte er etterspurt, til de grader at det er utsolgt. Kanskje skal det gjøre mer vondt å jobbe?
Av Paal Leveraas

Morgenstund i Sälen med Paal Leveraas, Shahzad Rana og 15.000 til. (Foto: Lasse Ruud)

Da jeg stod opp i morges, steg jeg ut av senga som en tømmerstokk. Løftet meg langsomt opp i rettsittende ved hjelp av armene. Reiste meg uendelig langsomt opp på to stive bein. Stavret ut på badet som om jeg hadde gjort i buksa.

Hva har skjedd?

Jo, sammen med mer enn 15.000 andre brente jeg søndag av noen tusenlapper for å få lov til å stå opp i otta, fryse meg gjennom noen iskalde morgentimer, for deretter å gå ni mil på ski gjennom dom svenska skogarna.

De første tre milene var en fin søndagstur.

Deretter var det bare vondt.

Men jeg angrer ikke.

Jeg fikk det jeg ville ha.

Smerte.

Smerte er etterspurt, og etterspørselen øker. Vasaloppet, Birken, Marcialonga, Grenaderen, utallige maratonløp og det nyss avsluttede ski-VM har en ting felles:

Det skal gjøre vondt å vinne.

Det spiller ingen rolle om du går for gull, eller bare er ute etter å vinne over deg selv.

Smerte er etterspurt, og i mangelen på naturlig tilførsel av det, betaler vi gladelig for surrogatene. Brorparten nøyer seg med å la seg underholde av andres smertefulle løp, mens en voksende skare selv oppsøker smerten gjennom et eller flere av disse løpene.

Jo mer amatør du er, jo mer får du for pengene.

Amatørene er de virkelige heltene.

For de beste i Vasaloppet ga alt i mindre enn fire timer.

Jeg og noen tusen andre ga alt i 10-11 timer.

(Jaja, 11 timer og 17 minutter da.)

Hvorfor er smerte så attraktivt i vårt samfunn?

Ingelhart-Werzels verdikart (klikk for større bilde)

Som mange andre som jobber med mennesker, har jeg et repertoar av analyseverktøy i verktøyskrinet mitt. Et av de bærer det klingende navnet “Gulroten”, og måler styrken i syv drivkrefter.

I Skandinavia kommer nesten alltid selvrealisering blant de tre sterkeste drivkreftene. Jeg innbiller meg at dette ikke ville vært tilfelle i for eksempel Zimbabwe eller Bangladesh. Selvrealisering kommer når alle andre behov er oppfylt, og dersom du ikke vet om familien vil ha mat på bordet i morgen, handler det ikke om selvutvikling, men overlevelse.

For deg som er interessert i å forstå hvordan ulike drivkrefter fordeles over kloden, gir Ingelhart-Werzels globale verdikart spennende perspektiver. Kartet har to akser, den ene går fra overlevelse til selvrealisering, den andre går fra tradisjonelle verdier til sekularitet.

Du kan lese det som at jo lenger ned i venstre hjørne et land ligger, jo større fokus vil innbyggerne ha på familie, tradisjoner, overlevelse og økonomi.

Norge ligger høyt oppe i høyre hjørne, bare slått av Sverige hva gjelder sekularitet og selvrealisering.

De som bor i nederste venstre hjørne, ønsker seg mer av det vi har.

Men det går åpenbart den andre veien også.

Vi som bor i øverste høyre hjørne søker mer av det de har.

Smerte.

Overlevelse.

Å balansere på kanten av tilværelsen.

Denne lengselen er altså blitt big business, realisert gjennom gigantarrangementer som Vasaloppet og Birken, til de grader at de begge er utsolgt for smerte i løpet av minutter etter at salget åpner.

Det som er fascinerende er hvordan de store hordene henter fram motivasjon til å gjennomføre disse styrkeprøvene.

De greier ikke å motivere seg til å levere en rapport i tide, men Vasaloppet sliter de seg gjennom.

Hva kan vi lære av dette?

Svaret er åpenbart.

Det må gjøre mer vondt å jobbe.

God tirsdag.

Tirsdag morgen

Det koster å snakke norsk på jobben

Du kan åpenbart bli drosjesjåfør i Oslo uten å kunne et ord norsk eller kunne et eneste gatenavn. Men IT-konsulenter som ikke snakker norsk vil vi ikke ha. I hvert fall ikke i det offentlige. Les mer
«Du er en stor, dum blå banan!»

«Du er en stor, dum blå banan!»

Seks monsterbarn minnet meg om hvordan gode tilbakemeldinger er SOL i en grå hverdag. Les mer
Dommedag i møterommet

Dommedag i møterommet

Det eneste jeg har sett i retning genialitet er at ditt forhold til tid er som hos Einstein: Tiden er relativ. Han himler med øynene. Så er de i gang igjen. ... I det fjerne høres lyden av hovslag. Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

8 Comments

  1. Nina Mordt Kolstad

    Hei Paal og gratulerer med en utrolig prestasjon, og ja det koster svette, tårer og vondt i kroppen. Og når smerten er over så er det utrolig herlig å tenke tilbake på hva du har klart og bruke det fremover, hente frem at kan jeg gå 9 mil på ski kan jeg også klare…….

    Utrolig inspirerende å lese hva du har klart. 🙂 Håper kroppen er på vei tilbake uten de store smerter

  2. Leif-Roald Halvorsen

    Pain is weakness leaving the body. Nå skal jeg oppsøke smerte på jobben.

  3. Rick Salmon

    Congratulations old man. Call it self-realization or whatever you wish, but something special happens when we break a limit or a self-imposed barrier. I know that you were scared about skiing 90 km. Nonetheless, you dared to enter the race and to push yourself all the way to the finish line… and you probably learned something new about yourself along the way. Congratulations Paal!

  4. Gry Sinding

    Du skriver vidunderlig Pål og gratulerer med vel gjennomført løp! Hærlig refleksjoner gjort i smerter! I like! At du var så god på ski ante jeg ikke !

    Har selv løpt 4 maratoner som også er en smertehelvete for å si det slik. Og det er noen dager etterpå jeg reflekterer over HVORFOR gjør jeg virkelig dette mot meg selv?
    Er ikke kommet til samme konklusjon som deg da.
    Jeg tror at vi trenger mer utfordringer i hverdagen og jobben.
    Utfordringer i både fysisk og psykisk form.
    Mer av tiden vår i flyt zonen, hvor vi kan strekke oss smertefult- JA ! -utenfor konfortzonen vår, og allikevel føle at vi har sånn noenlunde kontroll over resultatet.

    Vi er kanskje blitt litt for komfortable og litt gjerrig? Hvorfor gjøre vårt beste for vår arbeidsgiver når jeg kan bruke den på Birken eller en eller annen maraton?
    Forhåpentligvis gjør det at vi blir mer sulten på å strekke oss lengre, både i jobbsammenheng og i skiløypa.
    Vi har det for godt, men nå starter vi i vesten å bli lei av å kjede oss på jobben og hjemme, og er klar for utfordringer som monner! Jeg tror det er smittsom, denne sulten av å prestere og ha suksess for oss selv, så heia deg som strekker deg lengre både på jobb og i løypa.
    Elske dine tirsdag morgen. TAKK
    klem Gry
    http://grysinding.com/

  5. Dennis

    Gratulerer, Paal. Jeg er ikke sikker på om konklusjonen din har en liten humoristisk vri eller ei? Jeg tror svaret ligger et annet sted, og har kanskje sansen for Leif-Roalds kommentar, selvom dere begge peker mot dualismen som jeg ikke er tilhenger av. (Godt-Vondt, leaving – not leaving, etc.) Uansett er det en kjempeflott bragd å gjennomføre et slikt løp. Et godt coachingspørsmål kunne etterfølge denne kommentaren, men jeg står over det. Nu! Alt godt fra Dennis

  6. Paal Leveraas

    Takk for kommentarer, så hyggelig – og lite smertefullt! 🙂

    Dennis, det var vel ment som en slags spøk ja. Men kanskje det finnes 2% sannhet i den?

  7. Kirsti Cath Dahle

    Ser du, det e’kke så gæli å passere femti! ;o)

    Gratulerer!

    Til orientering: OA vant i går sitt første anbudsløp, en rammeavtale med en Østf.kommune ble premien. Og jo, det gjorde også litt vondt etter innspurten, når arbeidsdagen endte kl 04.15. 😉

På forsiden nå

sitat om dårlig lederskap

«Don’t pick a job. Pick a boss»

|
Ekte ledelse handler om å løfte andre opp.
Døm ikke en fisk etter evnen til å klatre i trær

Døm aldri en fisk ut fra evnen den har til å klatre i trær

|
Da er det lov å spørre oss selv om vi kanskje akkurat nå blir målt på et felt det ikke er rimelig å forvente at vi skal mestre, i hvert fall ikke enda?
grafikk som illustrerer verdien av mangfold og inkludering, ulike mennesker omgitt avgrønne vekster.

Mangfold og inkludering: Nøkkelen til en bærekraftig fremtid

|
I møte med nye utfordringer i et stadig mer digitalisert samfunn, blir innovasjon avgjørende. Nye tider krever nye perspektiver!
løfte hverandre opp

Vår motstand mot å løfte andre frem

|
Å løfte andre bør ikke oppleves som en trussel mot ens egen posisjon eller karriere.
to som leder workshop sammen.

Co-fasilitering: 1+1=3

|
Når to personer leder en workshop bringer de inn 1 + 1 personer pluss relasjonen mellom dem. Dette gir deltakerne en anledning til å lære gjennom observasjon og identifikasjon med hver av innlederne. Det gir også anledning til å se og lære samspill i praksis. Disse utsagnene er gyldig uavhengig av workshopens innhold.
Enda et idiot-kurs ledelsen har dratt i gang

Enda et idiot-kurs ledelsen har dratt i gang

|
Det første spørsmålet vi fikk, var om vi noen gang hadde vært arbeidsledige.
skilt som beskriver rett og galt

Har konseptet «Verdi» noen verdi i samfunnet?

|
Vi må være ekte og autentiske, både i det vi ønsker samfunnet skal se, og det vi tror aldri vil bli oppdaget.
Hva OLA lærte meg om læring

Hva OLA lærte meg om læring

|
Vi har alle møtt mennesker som har bestemt seg for at «nei, jeg trenger ikke å lære mer. Jeg har lært nok». Ikke vær en av dem.
Vi er likere enn vi liker å tro

Vi er likere enn vi liker å tro

|
Følger vi virkelig vår egen sti, eller lar vi oss drive med av strømmen?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.