tilt | Signert | Tirsdag morgen | Din sosiale hjerne og hvorfor den så desperat trenger å høre til

Din sosiale hjerne og hvorfor den så desperat trenger å høre til

tirsdag 3. mai 2022 @ 06:00

Tilhørighet eller ikke kan bety forskjellen på liv og død for den enkelte, og forskjellen på suksess og fiasko for en bedrift.
Av Paal LeveraasFoto: Baumann (Pixabay)

Hvorfor er du mer redd for slanger enn busser, hvorfor frykter du løver mer enn å sitte foran PCen, hvorfor er du redd for å bli spist av en hai, men ikke redd for å spise en hamburger?

Sjansen for å bli kjørt ned av en buss, å bli syk av for mye sitting eller å dø av usunn mat er jo astronomisk mye større enn å bli bitt av en giftig slange, drept av en løve eller spist av en hai?

Svaret ligger i hjernen din. Gjennom tusenvis av år har den vært innstilt på å sikre din overlevelse ved å søke å unngå at du blir spist av løver eller haier. Det er bare i noen få hundre år vi har levd i samfunn hvor disse truslene ikke lenger er aktuelle. Hjernen har ikke justert seg til de nye tidene.

Den sosiale hjernen

Hva som gjør at vi blir redde for noe og tiltrekkes av noe annet er knyttet til opplevelsen av positive eller negative forventninger, og er gjennom forskning blitt knyttet til spesifikke deler av hjernen.

Men i tillegg til disse overlevelsesmekanismene, har vi mennesker ekstremt spesialisert sosiale ferdigheter som er hardkodet inn i oss på samme måte. Flere teorier adresserer disse sosiale ferdighetene, og i 1998 lanserte Robin I.M. Dunbar «The Social Brain Hypothesis». Siden har «den sosiale hjernen» blitt et begrep som brukes for å beskrive de nevrologiske prosessene som styrer hvordan vi forholder oss til hverandre.

Noe som kan overraske med den sosiale hjernen er at områdene som håndterer vår respons på trusler eller muligheter er de samme, enten vi står foran en løve, eller vår status og vårt gode rykte er truet. Smerten av å bli bitt av en slange er den samme smerten du føler når du blir utestengt og ekskludert av dine kolleger.

En kuriositet: Det betyr også at du, hvis du blir mobbet, kan føle det litt mindre ille ved å ta en paracet.

Tilhørighet

Jeg skrev i forrige uke om to modeller for å forstå den sosiale hjernen, SCARF og BeSAFE&Certain. Jeg er for tiden under sertifisering på den siste modellen, og er blitt utfordret til å dykke dypere ned i bokstavene Be, som står for «Belonging», eller tilhørighet.

Det dykket er du invitert til å følge meg på gjennom resten av denne artikkelen.

For tilhørighet er viktig, ikke bare som et honnørord i ledelsens drøm om at i vår bedrift er vi alle en stor familie.

Tilhørighet kan omskrives slik noen har beskrevet tillit: «Det er som luft. Du merker det ikke når det er der, men dør hvis det blir borte.»

Tilhørighet er et grunnleggende menneskelig behov forankret i evolusjonen, hevdet Baumeister og Leary i en hypotese fra 1995. I likhet med vår evne til å føle frykt og respondere deretter når vi står ovenfor truende løver og haier, er det å tilhøre en gruppe en kvalitet som bidrar til overlevelse og genenes videreføring.

De av våre forfedre som var solospillere og eventyrere som vandret ut i ødemarken alene, eller de uheldige som ble utstøtt av gruppen, døde stort sett før de fikk mulighet til å gi liv til nye generasjoner.

«Sosialt ekskluderte kvinner har tolv ganger høyere dødelighet»

Og døden er fremdeles en trussel ved sosial eksklusjon. Manglende tilhørighet kan føre til sykdom og død. Sosialt ekskluderte kvinner har tolv ganger høyere dødelighet enn andre kvinner. For menn er sosial utestengelse åtte ganger mer dødelig sammenlignet med andre menn.

Denne oversykeligheten kommer i tillegg til faren for at den utstøtte tar sitt eget liv. Det har skjedd, kanskje på en arbeidsplass nær deg.

Ledelse og tilhørighet

For ledere og autoritetspersoner er tilhørighet og eksklusjon relevant både i et empatisk og et kommersielt perspektiv. Empatisk fordi manglende tilhørighet er så smertefullt for de som rammes. Kommersielt fordi «vi er en stor familie» faktisk – når det er sant og etterleves – er en sterk indikator for en vellykket virksomhet.

Tilhørighet eller ikke kan bety forskjellen for liv og død for den enkelte, og forskjellen på suksess og fiasko for en bedrift.

Lederen eller andre autoritetspersoner er ekstremt viktige for å sikre et inkluderende miljø. I et innlegg i Aftenposten den 1 mai skriver en anonym avgangselev fra 2021-kullet om hvordan han gjennom hele skolegangen, unntatt i niende og tiende klasse, opplevde å være en «sosial outcast».

Les: Jeg var en sosial «outcast». I russetiden ble det enda tydeligere.

At det var bedre i niende og tiende tilskriver eleven læreren han hadde da:

«Læreren skapte samhold og var flink til å tulle med alle i timene. Vi lo sammen. Det var en inkluderingsprosess. Samtidig var læreren vår streng på at alle skulle ha en gruppe.»

Tilhørighet skaper atferd

Tilhørighet er så viktig for oss at vi ofte ofrer andre verdier og prinsipper for å få det. I et oppslag i CBC Canada presenteres Martin Joseph Engelhart. Martin ble med i den såkalte «Freedom Convoy» som blokkerte hele den indre bykjernen i Ottawa med trailere og store kjøretøy gjennom flere uker i januar og februar. Okkupasjonen var en protest mot Covid-19-restriksjoner og vaksinekrav fra myndighetene.

Martin hadde ingen sterke meninger om saken, men han var ensom og savnet noen å være med etter to år med pandemi. Så han engasjerte seg i arbeidet, og endte opp med å bruke opp alle sparepengene sine, bli arrestert og miste hus og hjem.

Alt for en følelse av å høre til.

Den mørke siden

Den mørke siden av tilhørighetsbegrepet er når det blir et byttemiddel for lojalitet. Religiøse og politiske ledere bruker tilhørighet – og motsatt trusselen for utstøtelse – for å piske inn tilhengerne.

Og det dypt rotfestede behovet for tilhørighet er også blitt et av mange verktøy for å manipulere oss til å kjøpe ting vi strengt tatt ikke trenger, men som gir oss en følelse av identitet og samhørighet med en gruppe.

Hjemmelekse

«No man is an island», sa presten og forfatteren John Donne i en av mange prekener han holdt. Det var i det syttende århundres England. «We’re born alone, we live alone, we die alone», sa Orson Welles på søttitallet. «Vær deg selv – alle andre er opptatt», sa Oscar Wilde.

Og sånn fortsetter det.

Vi har alle ulike preferanser.

Hva er dine preferanser?

[democracy id=»15″]

Belong or be square.

God tirsdag.

«Belong or be square»Paal Leveraas, 2022 😉

Kilder og inspirasjon

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Vi er likere enn vi liker å tro

Vi er likere enn vi liker å tro

|
Følger vi virkelig vår egen sti, eller lar vi oss drive med av strømmen?
En grønn spire foran en skjerm som viser aksjekurser. Illustrerer ESG i finanssektoren.

ESG i finanssektoren: Nøkkelen til fremtidig suksess

|
Bank- og finanssektoren må aktivt omfavne ESG som et strategisk styringsverktøy for å sikre bærekraftig vekst og opprettholde relevans i en stadig skiftende verden.
Generasjon Zs umulige oppgave

Generasjon Zs umulige oppgave

|
Den generasjonen ledere som er på vei inn i arbeidslivet i dag står foran noen av de største utfordringene i sivilisasjonens historie.
Erna Solberg på talerstolen, krisestrategi

Politisk ansvar: Refleksjoner over Høyres krisestrategi

|
Høyres krisestrategi har vært å plassere all skyld på Sindre Finnes. Dette reflekterer en dyp kynisme og kan ved første øyekast virke som en strategisk nødvendighet.
sosiale medier som debattarena

Slik kan vi styrke sosiale medier som debattarena

|
Den digitale tidsalderens overfladiskhet: Fra akademisk dybde til sosiale mediers overfladiskhet
Tre bærekraftige råd til unge ledere

Tre bærekraftige råd til unge ledere

|
2x5 megatrender og 3 råd til unge ledere som vil frem i fremtidens arbeidsliv. Og harde fakta krever myke tilpasninger.
kundeopplevelse

4 steg for å reparere en dårlig kundeopplevelse

|
Hvordan et fjell av pepper kan snu en kundeopplevelse.
frykten for det ukjente

Mangfold og frykten for det ukjente

|
Refleksjoner over interkulturell forståelse i et mangfoldig samfunn: Lærdom fra profesjonsdagen ved VID.
Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

|
Fra et bærekraftvennlig næringslivs ståsted: Hvem bør vi gi stemmeseddelen til?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.