tilt | Signert | Tirsdag morgen | Det «psykotiske» næringslivet og krigen i Ukraina

Det «psykotiske» næringslivet og krigen i Ukraina

tirsdag 19. april 2022 @ 06:00

Når virksomheter går til sanksjoner mot Russland som følge av invasjonen, er det «psykopaten» eller samfunnsborgeren som handler?
Av Paal LeveraasFoto: G. Dawson og piqsel

Professor Joel Bakan har gjort karriere på å slakte næringslivet, det globale næringslivet spesielt. Han diagnostiserer dem som «psykopater» i henhold til kriteriet at de «målrettet forfølger egne ønsker og behov uten hensyn til andre mennesker (eller selskaper) og uten å forholde seg til konvensjonell moral».

Han fremholder også at CSR (Corporate Social Responsibility) er svindel og et skalkeskjul, og at det skal og må være opp til myndighetene, ikke virksomhetene, å ta avgjørelser knyttet til sosial-, miljø- og industripolitikk. Videre sier han at hvis myndighetene ikke gjør dette godt nok vil det psykotiske næringslivet, sannsynligvis under dekke av CSR, fortsette å voldta og plyndre sine omgivelser til maksimering av utbytte for sine eiere.

Er etikk irrelevant?

Om det siste kan oppleves en smule overdramatisert (men kanskje det er 2 prosent sannhet?), så er det mye som taler for at han har rett i det første punktet: at det er myndighetene og politikerne som skal sette rammene. Hvis vi overlater det til virksomhetene vil de alltid bli dratt mellom ulike forventninger; fra aksjonærer og eiere som vil ha mest mulig avkastning, og fra samfunnet, som krever at de handler etisk og forsvarlig.

Men betyr det at etikk egentlig ikke hører hjemme på virksomhetens agenda?

Jeg tror ikke det, og jeg tror og håper dessuten, i min blåøyde optimisme, at Bakans diagnose er feil, og at virksomhetene, inkludert de store, multinasjonale gigantene, i sin natur ikke er psykopater, men bestreber seg på å være gode samfunnsborgere.

Psykopaten eller samfunnsborgeren?

Etter Russlands invasjon av Ukraina gikk det internasjonale næringslivet raskt til handling. Mer enn 300 virksomheter har avsluttet eller redusert sin virksomhet i Russland. Også idretten og kulturlivet har vedtatt ulike former for utstøtelse av russiske utøvere.

Hvilken del av næringslivets «personlighet» tok beslutningene om å trekke seg ut: psykopaten eller den gode, etiske samfunnsborgeren?

Hvis det var psykopaten, kan vi forstå at de — til tross for at for de fleste er «de ansatte vår viktigste ressurs» — trakk seg ut. Ta McDonald’s for eksempel. De tapte rublene fra nesten 900 nedstengte McDonald’s i Russland veide kanskje lett på vektskåla i forhold til det potensielle omdømme- og påfølgende inntektstapet fra de tusenvis av burger-sjappene i resten av verden?

Hvis det var samfunnsborgeren, var det det faktum at et land de er representert i viser aggresjon og går til krig mot et annet land som var utslagsgivende?

Hvis så, blir det fort en bristende konsekvens. Det fins en rekke tilsvarende globale hendelser som burde trigget lignende respons. Et enkelt eksempel er USA. Hvorfor trakk ikke McDonald’s seg ut av USA, og forsåvidt alle NATO-land, da Irak, Afghanistan og Libya ble angrepet? Var de krigene mer rettferdige? På hvilket grunnlag?

Og hvis det var samfunnsborgeren, hvor ble det av hensynet til den russiske delen av «McDonald’s-familien»?

McDonald’s er bare ett eksempel, og i rettferdighetens navn har hamburgerkjeden faktisk erklært at selv om de stenger alle sine utsalg i Russland, vil de fortsette å betale de 60.000 ansatte lønn.

Begrunnelsene

På listen over selskap som har trukket seg ut eller varslet avvikling i Russland er også norske selskap, blant dem Yara, Equinor og Orkla. Det er vanskelig å finne ut hva slags vurderinger som ligger til grunn for at de trakk seg. Orkla er den mest utydelige, mens både Yara og Equinor antyder at de forholder seg til myndighetenes sanksjonspolitikk.

Yara var i starten motstandere av å stanse forretningsvirksomhet i Russland, og begrunnet det med at «avtalene med russiske leverandører var for viktige for råvaretilgangen til å kunne sies opp», i følge ABC Nyheter.

Så ble det klart at mange av personene og virksomhetene de handlet med i Russland også var på myndighetenes sanksjonslister, og det kom nye meldinger fra selskapet om at de ville stanse innkjøpene fra Russland.

Orkla

«Orkla ønsker å bidra positivt til våre konsumenter, kunder, partnere, medarbeidere, eiere og samfunnene vi er del av, og bærekraftig verdiskapning gjennomsyrer virksomheten», står det på nettsidene til selskapet. Verken partnerne, medarbeiderne eller samfunnene de er en del av er nevnt i pressemeldingen hvor de erklærer at de dropper Russland og i underkant av 400 ansatte.

Equinor

Den største finansielle ballasten etter Russlands invasjon er det sannsynligvis Equinor som tar. Selskapet har vært i Russland i mer enn 30 år, men allerede få dager etter invasjonen tok de beslutningen om å trekke seg ut og selge seg ned.

«Situasjonen er svært vanskelig, og vår posisjon er uholdbar. Vi vil nå stanse nye investeringer i vår russiske virksomhet, og vi starter planleggingen for å tre ut av våre ‘joint ventures’ på en måte som er i tråd med våre verdier. Vår viktigste prioritet i denne vanskelige tiden er sikkerheten for våre medarbeidere», sa konsernsjef Anders Opedal i pressemeldingen som ble sendt ut.

Senere i den samme pressemeldingen antydes det at hensynet til eierne og myndighetene – som jo i begge tilfelle er den norske staten – er et viktig kriterium.

«Selskapet holder tett kontakt med myndighetene i Norge, EU, USA med flere, og vil etterleve betingelsene fra de nye sanksjonene som er relevante for vår virksomhet», skriver selskapet.

Den vanskelige etikken

Hva er gode etiske refleksjoner knyttet til en så alvorlig hendelse som invasjonen av et naboland? Det er lett for utenforstående å dømme, men hvordan ville det vært å sitte i stolen til konsernsjefen i Equinor, Yara, Orkla, McDonald’s eller et annet av de mange selskapene som har tatt operative beslutninger på grunnlag av hendelsen?

Et selskap har mange interessenter. Tradisjonelt har hensynet til aksjonærene veid tyngst, men stadig flere virksomheter tar hensyn til medarbeidere, samfunn og klima.

Og er det sånn at det at aksjonærenes interesser noen ganger overstyres av andre interesser er en illusjon? Ville et miljøbevisst selskap vært miljøbevisst hvis det ikke påvirket aksjekursen positivt? Ville det tatt hensyn til medarbeiderne hvis det ikke lønte seg? Ville det brydd seg om samfunnet de er en del av hvis det ikke var en oppside for aksjonærene i det?

Hvis svaret på disse spørsmålene er «nei» har vi et problem, og må kanskje fastslå at Joel Bakan har rett: næringslivet er psykopater.

God tirsdag.

Se filmen her

https://youtu.be/zpQYsk-8dWg

PS. Jeg vil gjerne drøfte dette nærmere med deg og andre kloke hoder i ettermiddagsmøtet om en uke, den 26. april.

PS2. I tirsdagens ettermiddagsmøte (19. april) er det åpent tema. Les mer om det her.

PS3. Ukebrevet Tirsdag morgen med denne artikkelen ble ved en feiltagelse sendt ut allerede mandag kveld. Hrmmf.

PS4. Joel Bakan lagde en film kalt “The Corporation” i 2008 som fikk en oppfølger med “The New Corporation” i 2020. Her er traileren til oppfølgeren.

Fant ikke noen innlegg.

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Den essensielle bærekraftsevnen

Den essensielle bærekraftsevnen

|
Ved å skape et miljø hvor alle føler seg trygge til å uttrykke seg, kan organisasjoner blomstre og oppnå suksess på lang sikt.
Et godt skolesystem krever at vi spiller på lag med hjernen

Et godt skolesystem krever at vi spiller på lag med hjernen

|
Det er gledelig å vite at skolen arbeider med å fjerne analfabetismen om følelser og selvfølelse.
En leders ønskeliste: 31 temaer

En leders ønskeliste: 31 temaer

|
November er mørk, men julen er nær. Og vipps er det nytt år og nye ting å lære. Hvis du skulle velge, hva ville du helst lære fra denne ønskelisten for ledere?
vinduspost med døde fluer. Utsikt mot en skolegård med lekende barn.

Det er på tide å gjøre endringer i skolesystemet

|
Vi er alle klar over hvor viktig det er med god kompetanse, men vi vet også at det er kun «GJØRINGEN» som skaper resultater - og det er dessuten under «gjøringen» vi lærer mest effektivt.
Illustrerer Sinnataggen, motstand mot digitalisering

Digital transformasjon: Mer enn teknologi

|
Som en veteran i endringsledelse og en som har ledet flere vellykkede omstillinger, står jeg noe perpleks overfor denne tilsynelatende avgrunnen mellom teori og praksis.
bilde som illustrerer de blå soner

Blue Zone: 10 prinsipper for å skape en bedre arbeidsplass

|
Forskningen på de blå sonene gir oss verdifull innsikt som er relevant for enkeltpersoner og organisasjoner som ønsker å forbedre velvære, produktivitet og ledelse på arbeidsplassen.
kompetanse og livserfaring, illustrasjon av eldre dame foran pc

Systematisk nedvurdering av kompetanse og livserfaring

|
Det er essensielt for samfunnet å revurdere og omdefinere hva som betraktes som verdifull kompetanse og kunnskap.
Magefølelsen som foretrukket beslutningsform

Magefølelsen som foretrukket beslutningsform

|
For å skaffe oss tilstrekkelig innsikt slik at vi kan ta kloke valg, er det helt avgjørende å sette sammen ulik kompetanse.
Seks ferdigheter for deg som vil være en coachende leder

Seks ferdigheter for deg som vil være en coachende leder

|
Jeg ble ansvarliggjort i helgen. Og det er bare en av mange ferdigheter ledere kan lære av coaching-profesjonen.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.