Finnes det snarveier til visdom?

Jeg har alltid tenkt på visdom som noe som gradvis vokser som følge av erfaring og refleksjon. Man kan søke visdom ved å spørre reflekterte eldre mennesker. Men, er det mulig å komme raskere til visdom? Finnes det snarveier?

Visdom er noe attraktivt. Det står respekt av vise mennesker. Visdom gjør at vi tar bedre valg. Dette er noen av kvalitetene ved visdom og vise mennesker.

Mange forfattere og forskere har prøvd å definere visdom. Og, når man har definert det, så vil mange forsøke å måle det. Er jeg et vist menneske? Er du et vist menneske?

I dag er det tilgjengelig en visdomstest som gradvis har blitt forbedret av Dilip Jeste med kolleger. Den definerer visdom som bestående av 7 ulike faktorer. Når visdom da er blitt brutt ned og operasjonalisert til 28 spørsmål, er det lettere å svare presist på spørsmålet: Er det noen snarveier til visdom? Kan man komme raskere fram? Kan man bli vis uten å bli eldre?

La meg dele med dere mine tanker om muligheten av å utvikle de 7 ulike komponentene av hvordan visdom forstås av Dilip Jeste. Min bakgrunn? Snart 40 år som psykolog, arbeidet som organisasjonskonsulent de siste 35 årene og har i år etablert et nytt selskap som heter Visdomsprenørene AS; et entreprenørskapsmiljø blant eldre i Larvik, et miljø som skal bidra til å endre fortellingene og praksis om eldres verdiskaping i samfunnet.

Jeg tar for meg hvert av de 7 områdene som Dilip Jeste fokuserer på.

1. God til å gi råd

I de fleste kulturer er det å søke råd hos de gamle og vise en vanlig praksis i vanskelige saker. På et og vis er dette den viktigste bekreftelsen i et samfunn om hvem som betraktes som vis.

En forutsetning for å kunne gi råd er at man har en etterspurt kunnskap. Men, i dag vet vi at det å kunne gi råd handler ikke bare om ekspert kompetanse. Det handler også om evne til å kunne forstå den andres situasjon og å kunne tolke spørsmålet og utfordringen i lys av den andres virkelighetsverden. Noen ganger er det viktig å forstå det usagte, det som ligger mellom linjene og den emosjonelle utryggheten som ligger i det å spørre andre til råds. Og, til slutt handler det om å kunne gi råd slik at den andre opplever seg oppløftet, rikere og bedre rustet til å møte morgendagen.

Ekspertkompetanse kan tilegnes. Kompetansen til å gi råd kan trenes.

2. Emosjonell kontroll

Den vise lar ikke stress og negative følelser overstyre vurderinger og beslutninger. Emosjonell ustabilitet er lite tillitsvekkende. Det å kunne balansere både de negative og positive følelsene slik at en selv kan opptre til glede og nytte for andre er sentralt.

Noen av oss har en psykologisk utrustning der nevrotiske elementer, sviktende selvkontroll og usikker identitet gjør dette vanskelig. Men vi kan trene oss selv på å mestre stress og frustrasjoner. Vi har også med den positive psykologien fått med oss gode råd som tilter vår mestring i en positiv følelsesmessig retning. Det gir oss både håp, energi og selvtillit.

3. Spiritualitet

En gang i tiden trodde man at de vise kunne gi gode råd fordi de hadde kontakt med guder og ånder. I dag er den religiøse og åndelige nærhet noe som enhver kan søke. For mange innebærer det en dypere tro som gir en trygghet utover den nære virkelighetsverden. For noen handler dette om å finne en dypere mening, en opplevelse av tilhørighet og deltakelse i noe større enn en selv. Dette oppleves ofte som en personlig styrke med utholdenhet og tydelig retning utover hverdagens trivialiteter og fristelser.

4. Aksept for ulike perspektiver

Dette handler om å erkjenne at mennesker har ulike synspunkter. Det handler både om hvor man står for å kunne se og hvilke briller man har. Med andre ord hvilken rolle og posisjon man har og hvilket språk og modeller man har fått med seg for å forstå det man ser. I tillegg er det slik personer med ulike verdier tar valg som vi selv ikke synes er gode og fornuftige.

Noen mennesker er ikke like trygge på å leve i dette mangfoldet som er beskrevet over. Hvis vi ønsker å leve på en dannet måte i en verden med folk fra ulike kulturer og ulike perspektiver, vil det å kunne leve med dette mangfoldet være sentralt. Det er viktig for inkludering av annerledestenkende mennesker. Det er sentralt for å ha tilgang til ulike perspektiver når vanskelige utfordringer skal løses. Derfor er dette en kompetanse som er viktig å utvikle gjennom erfaring og mestring av usikkerhet.

5. Besluttsomhet

Det å kunne ta gode beslutninger på riktig tidspunkt er en utfordring. Å ta beslutninger er ofte forbundet med ansvar. Det å være trygg i sin egen ansvarstagning er sentralt i ethvert menneskes personlige utvikling.

Dette handler blant annet om å kunne beherske et sakskompleks med mye ulik type informasjon. Kritisk tenkning med analyser og vurderinger av argumenter og verdien av ulik informasjon er noe som kan trenes. Den personlige tryggheten i det å ta valg forutsetter en nærhet til egne verdier og preferanser. Emosjonell selvinnsikt er da sentralt.

I organisasjoner er beslutninger ikke et individuelt fenomen, men noe som håndteres i fellesskap der involverte parter er med i ulike faser. En slik forankring sikrer både kvalitet på beslutninger og øker sannsynlighet for suksessrik gjennomføring. Dette er en ledelsesferdighet som kan trenes opp.

6. Pro-sosial atferd

Hvis man skal gi vise råd til andre, forutsetter det at man har andres interesser helt og holdent i førersetet. Egne interesser og ønsker har ikke noen plass i en slik rådgivningsprosess.

Det er verdivalg å bestemme seg for å ikke la egne interesser få avgjørende innflytelse. Det er et verdivalg å vie sitt liv til å være til hjelp for andre.

7. Selvrefleksjon

Det å reflektere over sin egne tanker, følelser og atferd for å bedre forstå seg selv er etter min oppfatning den viktigste praksis for økt selvinnsikt. Dette er igjen forutsetning for å forstå seg selv i samspill med andre.

Ulike erfaringer gir anledning til mer variert refleksjon. Samtaler med andre kan igjen bidra til perspektiver i selvrefleksjonen som en selv ikke ville være i stand til å se. En annens visdom kan være et berikende perspektiv for egen visdomsutvikling.

Det å sette av tid til å reflektere og samtale reflekterende med andre er et prioriteringsspørsmål.

Avsluttende kommentar

Visdom forutsetter erfaringer. Eldre har mer erfaringer. Det å kunne gi seg selv varierte erfaringer øker muligheten for verdifull selverkjennelse og visdomsutvikling. Dette er et valg man tar.

Noen av de 7 ulike komponentene er praktisk kompetanse som må trenes på, andre er verdivalg og noen av dem er prioriteringsspørsmål.

Uansett er visdom en erfaringsbasert refleksjon der viktig kunnskap identifiseres og balanseres. Slik kan det brukes i en rådgivende samtale til en som søker å finne veien i eget liv.