I likhet med fjellreven, har mellomlederen blitt pekt ut som en utrydningstruet art. I likhet med fjellreven, kan mellomledere sitere Mark Twain i at «ryktet om min død er betydelig overdrevet». Begge arter har klort seg fast, til tross for dystre spådommer, og i det minste én av dem har mulighet for å blomstre om de rette grepene tas.

Mellomlederrollen har vært under angrep i flere tiår. De siste årene særlig fra alle teknologispåkonene som er raske til å utstede dødsdommer over jobber som er rutinepregede og automatiserbare, eller som bare fungerer som mellomledd mellom beslutning og utførelse. 

Hva er en mellomleder?

Hva som ligger i rollen som mellomleder avhenger av hvem du spør. Enkelte norske definisjoner av begrepet skiller mellom førstelinjeledere og mellomledere. Førstelinjeledere leder folka på «gølvet», de som gjør selve jobben. Mellomledere leder andre ledere, for eksempel førstelinjeledere. 

Amerikansk ledelseslitteratur beskriver mellomledere som ledere som har ansvar for å lede de operative aktivitetene, snarere enn å ta beslutninger om hvordan virksomheten skal operere. 

Mellomlederrollen er gjerne preget av administrative oppgaver. Vaktplaner, timelister, vareopptelling, budsjettoppfølging, rapportering. I tillegg er svært mange mellomledere i Norge også operative selv.

Mellomledere som drømte om ledelse opplever at de egentlig ikke har tid igjen til å lede, i den forstand ledelse er coaching av medarbeidere, å gi tilbakemeldinger, motiverende og engasjerende samtaler, gjennomføring av gode møter og bygge og vedlikeholde et godt arbeidsmiljø.

Sandpåstrøer?

At mellomlederrollen er blitt ansett som utrydningstruet knytter seg til at verdien av dem fra virksomhetens side først og fremst er knyttet til de administrative oppgavene mellomlederen utfører. Dersom disse kan automatiseres, er veien kort til å spørre om vi egentlig trenger dette mellomleddet, om vi heller bør erstatte det med algoritmer.

En utfordring for rollen er også at den noen gang oppleves som en sandpåstrøer, en flaskehals for å gjennomføre beslutninger. Pandemien synliggjorde dette. Mange seniorledere opplevde, til sin begeistring, at virksomheten plutselig likevel var i stand til å snu seg rundt på et øyeblikk. 

Pandemisk innsikt

I en artikkel på McKinseys sider siteres talenteksperten Bryan Hancock slik:

«I de første dagene av COVID-19 tok ledere beslutninger utrolig raskt og med få mennesker – selv hva gjaldt store strategiske endringer […]. Seniorledere begynte å si: ‘Vi tok beslutninger på to uker som pleide å ta to år. Kan vi få organisasjonen til å gå i den farten hele tiden?’ Så gikk de over til: ‘Kanskje vi ikke trenger mer enn de menneskene som tar disse hastebeslutningene? Mange var ikke i møtet der beslutningene ble tatt. Kanskje vi ikke trenger dem?’»

Men det er forskjell på ledelse i krisetider og ledelse av daglig, operativ drift, noe seniorlederne som fabulerte om å redusere antall mellomledere antagelig allerede har oppdaget nå som pandemien ebber ut, og en slags normalitet er i ferd med å returnere. 

(Det er nesten litt rart å snakke om normalitet i lys av krigen i Ukraina, men innenfor de fleste sin arbeidshverdag er det i det minste foreløpig ikke store endringer.)

Mulighet, ikke trussel

At mange av de administrative oppgavene kan automatiseres er ikke en trussel mot mellomlederrollen. Tvert imot, det er endelig en mulighet for å fylle rollen med det medarbeidere ønsker seg mest: tydelige, tilstedeværende ledere som ser dem og støtter dem. 

Men for å komme dit trenger svært mange norske ledere å lære mer om hva ledelse egentlig er. Den klassiske mellomlederen er en medarbeider som har gjort det så bra i jobben sin at vedkommende er blitt satt til å lede sine tidligere kolleger. Han eller hun går ofte inn i den nye rollen med en idé om at lønnsøkningen og den nye tittelen betyr ansvar for timelister og vaktplaner og annet administrativt smårusk i tillegg til fortsatt å ivareta sin gamle jobb. 

Så oppdager de at ledelse er helt annet fag enn faget de briljerte i. 

De går fra å være ekspert og blant de beste til det de gjør, til å være helt grønn novise, med alt det innebærer for selvtillit og selvbilde. 

Ofte går det veldig galt.

Nettverk for mellomledere

Jeg har et eget rom i hjertet mitt for mellomlederen, ikke minst fordi jeg selv har kjent hvordan det er å ha mellomledersko på føttene. 

Gjennom tilt.work har jeg en plan om å skape et erfarings- og kompetansenettverk for mellomledere. Det skal være et tett-på-nettverk hvor trygghet og tillit til hverandre gjør det lett og trygt å diskutere egne og andres utfordringer. 

Jeg vil selv lede dette nettverket. Hvordan det skal se ut er fremdeles i støpeskjeen, og heller enn å skape noe ut fra eget hode, vil jeg veldig gjerne høre hva andre tenker. 

Derfor er ukens «Litt klokere» ettermiddagsmøte viet «Den vanskelige mellomlederrollen». Enten du er mellomleder selv eller har erfaringer og innspill du har lyst til å dele, er du hjertelig velkommen. Meld deg på her. 

Kan du ikke delta, blir jeg glad for en mail fra deg, eller vi kan snakke om dette i en direkte 1-1-samtale på Zoom. 

Håper vi ses, skrives eller Zoom’es. 

God tirsdag.

PS. Gratulerer med kvinnedagen!