I serien “Paal gjør ting som gjør ham vettskremt” er denne uken turen kommet til å gå “Impro Basic 1” på Det Andre Teatret. Det er et kurs i improvisasjon. På en måte en naturlig fortsettelse av noe som startet for 40 år siden. Men utrolig skummelt.
Jeg grugleder meg.
I forkant maler jeg meg opp en rekke bekymringer i hodet mitt. Den største er knyttet til at jeg har passert 60, og jeg tipper at de fleste andre på kurset er fra 25 og oppover. Hva slags rart lite anakronistisk utskudd er han fyren med det grå håret? Han er vel for gammel til dette?
Jeg nekter å akseptere at jeg er for gammel.
Men skummelt er det altså likevel.
Så går det nok bra.
(Hvis ikke går det over.)
Ut i det ukjente
Denne følelsen av å kaste seg ut i det ukjente har jeg kjent på før. Første gang var da en partner og jeg sluttet i våre godt betalte og trygge jobber for å starte et mediehus på Internett. Det var i 1996. World Wide Web var oppfunnet for bare 2-3 år siden, og de få brukerne der ute var entusiaster med oppringt modem.
Det gikk bra.
Og det gikk ikke over.
Ut av prosjektet vokste etter hvert nettavisen digi.no, som i dag fremdeles lever i beste velgående, mer enn 25 år etter.
Livet som soloprenør
Etter digi ble jeg soloprenør. En soloprenør er en som driver eget selskap, enten for å livnære seg i en fri jobb, eller ofte med tanke på å bygge opp noe større rundt seg. Selv har jeg både bygd og brent. Jeg har vært mentor for mange gründere. Og i løpet av de siste 20 årene har jeg startet tre nye selskap.
Noe har gått bra.
Noe gikk over.
Men sånn er gründerlivet.
Les: En seriegründers hemmelighet
Nerven i gründerskapet
Det som er viktig for meg er nerven i gründerskapet. Hver eneste oppstart er et adrenalin-kick som gir energi, spenning — og sterke innslag av nettopp “Paal gjør ting som gjør ham vettskremt”.
Det er livgivende og gøy.
Inntil det går over.
Fra svindler til helt
Det har skjedd utrolig mye positivt på gründer-fronten de siste 30-40 årene. Før jeg ble gründer for første gang var ordet nærmest synonymt med en svindler. Da jeg ble gründer selv var ordet fremdeles assosiert med en litt tvilsom spekulant og lykkejeger. I dag er gründerne nasjonens redningskvinner og -menn, de som skal bygge vår fremtid og sikre vår velstand forankret i norske verdier.
Les: De som bygger det nye Norge
Savnet av likesinnede
Det er en ting jeg alltid har savnet som soloprenør og gründer, og det er nettverk av likesinnede. Så nå lager vi et slikt nettverk. tilt.work AS, som er det siste selskapet jeg har startet, har trukket til seg en rekke soloprenører og ansatte i mindre virksomheter. Blant disse tilterne bor det mye kompetanse om det å være soloprenør.
En av disse tilterne er Catherine Lemaréchal. Catherine har jobbet i Geelmuyden.Kiese og Burson-Marsteller. Hun er utdannet innen markedsføring og grafisk design, og har deltatt i, og senere vært med å lede Dale Carnegies kurs i Kommunikasjon og ledelse. For 14 år siden ble hun selv soloprenør i selskapet selskap Ticato AS. I de 14 årene har hun gjort mange verdifulle erfaringer.
I dag er Catherine vertinne i vårt “Litt klokere” tirsdagsmøte. Det starter som vanlig klokken 15.00. Meld deg på her og lær mer om hva vi tenker om soloprenørnettverket.
God tirsdag.
PS. Har du hørt om Tim Ferris? Han som fant opp “The 4 Hour Work Week” og satte ord på soloprenørenes våteste drømmer? Denne usedvanlige fyren har innrømmet at han ikke setter seg mål, men han definerer hva han er mest redd for. Så går han mot det. Les: Frykten er ditt våpen.
PS2. Det er mange likheter mellom gründerskap og ekteskap. Så like er de to, at mange finner det umulig å være i begge skapene samtidig. Andre greier ikke å se hva som er det ekte skapet og hva som er gründerskapet. Les: Til børsen skiller oss ad.
0 Comments