250-årsjubileum for Hans Nielsen Hauge

En av Norges største gründere og industribyggere

Tidemands maleri "Haugianerne"
Haugianerne, 1952. Opphaver: Adolph Tidemand. Creative Commons Public Domain-Merket 1.0 lisens
Hans Nielsen Hauge (1771-1824) startet et 30-talls bedrifter, og deltok i oppstarten av minst 100 virksomheter. Både Devold og Möller's Tran kan nøste sin historie tilbake til haugianerne.
Artikler av Jørn Bue Olsen og Lars Runar Forseth (alle)

Hans Nielsen Hauge var produktutvikler, gründer, industribygger og finansmann i en og samme person.

Vi vet at Hauge startet et 30-talls virksomheter rundt i hele landet. I tillegg deltok han direkte eller indirekte i oppstart og finansiering av ca. 100, kanskje så mange som 150 andre virksomheter. Spesielt i året 1804 nådde hans finansielle aktiviteter de største høyder. Professor Ola Grytten, NHH, mener at Hauge med 26 store finanstransaksjoner sto for ca.1,5-2,0 prosent av samlet investeringsvolum i Norge.

Det eksisterer fremdeles bedrifter som gjennom mange generasjoners slektledd går tilbake til haugianerne. Ullvarefabrikken Devold kan være et eksempel på dette. De etablerte det første telenettet i Europa. Möller’s Tran et annet – de var først i verden på å fremstille medisintran av fiskelever. Grøndal & Co (boktrykkeri) et tredje.

Hauge lærte seg en metode for å utvinne salt av sjøvann. I blokade- og nødsårene 1809 ble han hentet ut av fengslet for å hjelpe til med saltutvinning. Og han utbedret plogen og hjalp bøndene å bruke den da han reiste rundt og arbeidet på gårder om dagen og holdt «oppbyggelser» på kveldene. 

Kultur for nyskaping og gründerskap

Dette stoppet ikke etter at Hauge var død. Det var utviklet en gründerkultur blant haugianerne som har bestått helt opp til vår tid. Professor Ola Grytten har sammen med noen studentgrupper ved NHH, funnet at ca. 80 prosent av rederier og verft på Søre Sunnmøre har aner tilbake til haugianerne. I Ålesund fant de at det samme gjaldt ca. 70 prosent av fiskebruk og rederiene. På Sykkylven hevder en lokal næringslivsleder at tilsvarende gjaldt for 60 av 66 møbelbedrifter. Atter andre har blitt etablert i en Hauge-kultur eller har direkte latt seg inspirere av Hauge og haugianerne. Jens Ekornes møbelbedrift kan sies å være eksempel på det siste.

LÆR MER: Bli med på vårt «Litt klokere» nettmøte 6. april om seriegründerskap – fra Hans Nielsen Hauge til Startuplab

Tok utgangspunkt i behov og muligheter

Hauge startet ikke med en stor plan eller drøm om å etablere et nytt næringsliv. Det meste startet med at han så et behov eller en mulighet. Det begynte med at han fortalte vennene at de måtte trykke flere bøker (de Hauge hadde skrevet) enn de kunne få gjort i Norge. Han så dermed også at de trengte flere trykkerier i Norge og fikk med seg den unge Christopher Grøndahl til København for at han skulle lære seg å trykke. 

Det neste var at de trengte mer papir. Hauge studerte papirfabrikker i Danmark og fant at dette kunne de også starte i Norge. Det ble papirmølle i Eiker. Her ansatte de ikke bare «sterke arbeidsføre menn», men også yngre, kvinner og funksjonshemmede. Om en av arbeiderne i Eiker het det at han var forbunden med «Aldersdoms Svaghed», og noen av de andre var «vanføre og fåvettige». 

Et annet eksempel er da Hauge dro forbi Eeg Tegleverk, så han at dette lå nede. Han fikk en av vennene til å kjøpe dette og det ble også en suksessrik mønsterbedrift. 

Skapte handelsbedrifter

Når Hauge så en foss, så han muligheten til å utnytte vannkraften. Slik ble mange møller til. På sine mange reiser så Hauge at det noen steder i landet var overskudd på noe de trengte andre steder. Slik ble ideen til handelsbedrifter født. Det ble papirmøller, kornmøller, benmøller, garveri, støpeverk med kirkeklokker og kanoner, strømpeveving i Trondheim og pottask-anlegg i Bardu. I Nord-Trøndelag Fiskeværet Gjeslingene med gjestgiveri, og i Nord-Østerdal gruvedrift (Vingelen). Det er alt dette som har fått Dag Kullerud (1996) til å betegne Hans Nielsen Hauge som en av de viktigste personene i norsk historie. Han omtaler Hauge slik: «Han var vekkelsespredikant, organisator, kjøpmann, skipsreder, ekteskapsformidler, vår første store industrigründer, vår første forfatter med masseopplag, og vår første store forlegger.» 

Hans Nielsen Hauge

Hans Nielsen Hauge (1771-1824) er kanskje mest kjent som den strikkende lekpredikanten, men som artikkelen beskriver var han også gründer, produktutvikler, industribygger og finansmann.

I 2021 markeres 250-årsdagen etter hans fødsel, 3. april 1771.

Hauge er den enkeltpersonen som har hatt størst innflytelse på norsk kirkeliv etter reformasjonen. Han ble flere ganger arrestert for overtredelse av Konventikkelplakaten av 1741, som forbød lekmenn å arrangere religiøse møter uten godkjenning fra soknepresten.

Ved siden av sin religiøse virksomhet var Hauge gründer med store organisasjonsevner. Han etablerte en rekke virksomheter, og brukte overskuddet til å etablere nye industriforetak.

Kilde: snl.no

Frigjøring av potensial

For å få til alt dette, var det behov for mennesker med nye kunnskaper. Hauge satte derfor i gang omfattende opplæring og utdannelse, ofte ved å formidle lærlingplasser. Han var flink til å se potensialet i mennesker og sørget for at de ble gitt muligheter. Det var behov for ledere. Hauge var også her en pioner. Han valgte ut de som var best egnet. Dette inkluderte at gode holdninger og ansvar for andre, var vist i praksis. Han gjorde ikke forskjell på kvinner og menn, gamle eller unge, fattige eller rike. De beste egnede ble valgt ut og gitt en hensiktsmessig opplæring. Ofte satte han sammen grupper av mennesker som utfylte hverandre. 

Samfunnsansvar som Guds vilje

Hans Nielsen Hauge var drevet av et sterkt ønske og en ukuelig vilje til å hjelpe andre mennesker. Han mente at å tro at Gud er til, ikke er tilstrekkelig. Det tror selv djevelen, som Hauge sa. Virkelige tro viste seg ved ens handlinger, hva en gjorde for andre mennesker. Hauges grunnsetning var kjærlighet til Gud og kjærlighet til alle mennesker (det var slik han definerte «din neste»). Til å begynne med var dette å hjelpe mennesker til en lysere, lettere og mer befriende form for religiøs tro. Viktig var også å få slutt på den utbredte fylla som ødela så mye helsemessig, menneskelig og økonomisk. 

På sine reiser så han hvor stor fattigdom og elendighet som herjet mange steder. Å hjelpe mennesker, ble da å gjøre noe også med dette. Det var årsaken til at han tok initiativ til å starte så mange bedrifter som ga utkomme til mange, også de som ikke kunne få annet arbeid. Hauge så at jordbruket mange steder ble drevet uhensiktsmessig. For eksempel at en vendte jorda med spader istedenfor å bruke plog. Hauge var en dyktig jordbruker og håndverker. Han så at det som var vanlig kunnskap ett sted i landet ikke alltid var det andre steder. Han brukte dette til å komme i kontakt med folk, hjelpe dem, vinne deres tillit og så predike.

Ny tid – lignende situasjon

Den økende interessen for Hans Nielsen Hauge og den bevegelse han skapte, skyldes at vi lever i en tid som ligner den tid haugianerbevegelsen utviklet seg i. Norge var på Hauges tid i begynnelsen av den industrielle revolusjon. Store samfunnsendringer var i gang og nye tanker og ideer var i ferd med å bre om seg. De rike ble stadig rikere, samtidig som en stor del av befolkningen ble fattigere. Alkohol ødela for mange familier. Danmark-Norge var ett rike, men dette betydde i praksis at Norge i stor grad ble styrt fra Danmark. Kristendommen var ingen levende religion for folk flest, noe som ble forsterket av prester som levde forskjellig fra det de preket. Mange opplevde en verdimessig oppløsning.

I dag er vi inne i en ny industriell revolusjon, den informasjonsteknologiske revolusjon. I løpet av noen tiår har vi gått gjennom endringer få kunne ha forestilt seg. Vi vet ikke hvor dette vil føre oss, men vi vet at vi fremdeles er i begynnelsen av endringene. Samfunnet i seg selv, går igjen gjennom store endringer, også idémessig. Det er et åpent spørsmål om vi har felles verdier og hva disse i så fall er. Også i Norge har vi en liten økonomisk overklasse som stadig blir rikere og som eier en økende del av samfunnets verdier. Samtidig som mange på flere måter faller utenfor. 

Det er derfor kanskje like stort behov i dag for en etisk, sosial og økonomisk bevegelse, som den Hans Nielsen Hauge satte i gang for mer enn 200 år siden. Han ville antagelig vært like kontroversiell i dag og møtt like stor motstand. Dag Kullerud (1996) sier i sin Hauge-biografi: «Epoker, tanker, ideer, ja, også personers liv og levnet melder seg fra fortiden, liksom banker på døren til vår egen tid og ber om å bli hørt. Eller mer; krever fornyet behandling og interesse.»

Kommunist eller kapitalist?

Var Hauge en kommunist eller en kapitalist? Hauge tenkte først at bedriftene skulle eies i fellesskap av «det kristelige samfunn». Dette sto i søknaden om å opprette papirmølle i Ådalen. Det viste seg at det var nødvendig med private, spesifiserte eiere. Bedrifter og annen eiendom sto derfor med konkrete haugianere som eiere. De oppfattet seg likevel som et felleskap på den måten at overskudd ble brukt til å starte nye bedrifter, ofte eid av andre haugianere. De etablerte også samarbeid på tvers av bransjer og geografiske områder (strategiske allianser), noe som økte konkurranseevnen og lønnsomheten. 

Artikler av Jørn Bue Olsen og Lars Runar Forseth (alle)

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Relaterte saker

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

 

Navn*

Hva vil du lese?

På forsiden nå

borgerlønn

Borgerlønn som svar på økonomiske skjevheter

|
Når så mange pilotprosjekter viser at borgerlønn er bra for samfunnet, hvorfor setter vi ikke bare i gang?
etnisk mangfold

Etnisk mangfold og lønnsomhet: Hvor finner vi de gode rådene?

|
Hvor skal vi henvende oss for å finne ut hvilke mangfoldsstrategier som egentlig fungerer?
tillit Stortinget

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Norge er et tillitsbasert land. Vi stoler på hverandre. Tilliten skaper grobunn for velstand, noe som er verdt å minne om på en dag som i dag.
meninger med innhold

Ti stille om du ikke har noe å tilføre

|
På russekortet mitt i 1983 sto det «Det er bedre å holde kjeft og bli mistenkt for å være idiot, enn å åpne kjeften og fjerne all tvil»
huske bedre

Gode råd for å huske bedre

|
Det viktigste tipset for å huske det du nettopp har lært, er å lære det videre til andre.
test ut jobben

Vær en karriereturist!

|
Har du tanker om å endre retning eller rolle? Er du i tvil? Test det ut!
Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

|
Skal du på en reise inn i det ukjente, kan 600 år gamle leveregler for riddere kanskje være til nytte.
den kritiske stemmen

Derfor skal du lytte til den kritiske stemmen

|
Fordelene med å gå i takt er mange, men i gitte situasjoner er denne aktiviteten direkte farlig, gitt at marsjretningen er mot et ukjent stup.
kollegasamtale

Kollegasamtaler er balsam for arbeidsmiljøet

|
Samtaler mellom kolleger er et viktig tiltak for å bygge den organisasjonskulturen som ivaretar medarbeidernes behov for påvirkning.
%d bloggere liker dette: