tilt | Aktuelt | Gründerskap | En av Norges største gründere og industribyggere

En av Norges største gründere og industribyggere

lørdag 3. april 2021 @ 08:00

Hans Nielsen Hauge (1771-1824) startet et 30-talls bedrifter, og deltok i oppstarten av minst 100 virksomheter. Både Devold og Möller's Tran kan nøste sin historie tilbake til haugianerne.
Av Jørn Bue Olsen og Lars Runar ForsethHaugianerne, 1952. Opphaver: Adolph Tidemand. Creative Commons Public Domain-Merket 1.0 lisens

Hans Nielsen Hauge var produktutvikler, gründer, industribygger og finansmann i en og samme person.

Vi vet at Hauge startet et 30-talls virksomheter rundt i hele landet. I tillegg deltok han direkte eller indirekte i oppstart og finansiering av ca. 100, kanskje så mange som 150 andre virksomheter. Spesielt i året 1804 nådde hans finansielle aktiviteter de største høyder. Professor Ola Grytten, NHH, mener at Hauge med 26 store finanstransaksjoner sto for ca.1,5-2,0 prosent av samlet investeringsvolum i Norge.

Det eksisterer fremdeles bedrifter som gjennom mange generasjoners slektledd går tilbake til haugianerne. Ullvarefabrikken Devold kan være et eksempel på dette. De etablerte det første telenettet i Europa. Möller’s Tran et annet – de var først i verden på å fremstille medisintran av fiskelever. Grøndal & Co (boktrykkeri) et tredje.

Hauge lærte seg en metode for å utvinne salt av sjøvann. I blokade- og nødsårene 1809 ble han hentet ut av fengslet for å hjelpe til med saltutvinning. Og han utbedret plogen og hjalp bøndene å bruke den da han reiste rundt og arbeidet på gårder om dagen og holdt «oppbyggelser» på kveldene. 

Kultur for nyskaping og gründerskap

Dette stoppet ikke etter at Hauge var død. Det var utviklet en gründerkultur blant haugianerne som har bestått helt opp til vår tid. Professor Ola Grytten har sammen med noen studentgrupper ved NHH, funnet at ca. 80 prosent av rederier og verft på Søre Sunnmøre har aner tilbake til haugianerne. I Ålesund fant de at det samme gjaldt ca. 70 prosent av fiskebruk og rederiene. På Sykkylven hevder en lokal næringslivsleder at tilsvarende gjaldt for 60 av 66 møbelbedrifter. Atter andre har blitt etablert i en Hauge-kultur eller har direkte latt seg inspirere av Hauge og haugianerne. Jens Ekornes møbelbedrift kan sies å være eksempel på det siste.

LÆR MER: Bli med på vårt “Litt klokere” nettmøte 6. april om seriegründerskap – fra Hans Nielsen Hauge til Startuplab

Tok utgangspunkt i behov og muligheter

Hauge startet ikke med en stor plan eller drøm om å etablere et nytt næringsliv. Det meste startet med at han så et behov eller en mulighet. Det begynte med at han fortalte vennene at de måtte trykke flere bøker (de Hauge hadde skrevet) enn de kunne få gjort i Norge. Han så dermed også at de trengte flere trykkerier i Norge og fikk med seg den unge Christopher Grøndahl til København for at han skulle lære seg å trykke. 

Det neste var at de trengte mer papir. Hauge studerte papirfabrikker i Danmark og fant at dette kunne de også starte i Norge. Det ble papirmølle i Eiker. Her ansatte de ikke bare «sterke arbeidsføre menn», men også yngre, kvinner og funksjonshemmede. Om en av arbeiderne i Eiker het det at han var forbunden med «Aldersdoms Svaghed», og noen av de andre var «vanføre og fåvettige». 

Et annet eksempel er da Hauge dro forbi Eeg Tegleverk, så han at dette lå nede. Han fikk en av vennene til å kjøpe dette og det ble også en suksessrik mønsterbedrift. 

Skapte handelsbedrifter

Når Hauge så en foss, så han muligheten til å utnytte vannkraften. Slik ble mange møller til. På sine mange reiser så Hauge at det noen steder i landet var overskudd på noe de trengte andre steder. Slik ble ideen til handelsbedrifter født. Det ble papirmøller, kornmøller, benmøller, garveri, støpeverk med kirkeklokker og kanoner, strømpeveving i Trondheim og pottask-anlegg i Bardu. I Nord-Trøndelag Fiskeværet Gjeslingene med gjestgiveri, og i Nord-Østerdal gruvedrift (Vingelen). Det er alt dette som har fått Dag Kullerud (1996) til å betegne Hans Nielsen Hauge som en av de viktigste personene i norsk historie. Han omtaler Hauge slik: «Han var vekkelsespredikant, organisator, kjøpmann, skipsreder, ekteskapsformidler, vår første store industrigründer, vår første forfatter med masseopplag, og vår første store forlegger.» 

Hans Nielsen Hauge

Hans Nielsen Hauge (1771-1824) er kanskje mest kjent som den strikkende lekpredikanten, men som artikkelen beskriver var han også gründer, produktutvikler, industribygger og finansmann.

I 2021 markeres 250-årsdagen etter hans fødsel, 3. april 1771.

Hauge er den enkeltpersonen som har hatt størst innflytelse på norsk kirkeliv etter reformasjonen. Han ble flere ganger arrestert for overtredelse av Konventikkelplakaten av 1741, som forbød lekmenn å arrangere religiøse møter uten godkjenning fra soknepresten.

Ved siden av sin religiøse virksomhet var Hauge gründer med store organisasjonsevner. Han etablerte en rekke virksomheter, og brukte overskuddet til å etablere nye industriforetak.

Kilde: snl.no

Frigjøring av potensial

For å få til alt dette, var det behov for mennesker med nye kunnskaper. Hauge satte derfor i gang omfattende opplæring og utdannelse, ofte ved å formidle lærlingplasser. Han var flink til å se potensialet i mennesker og sørget for at de ble gitt muligheter. Det var behov for ledere. Hauge var også her en pioner. Han valgte ut de som var best egnet. Dette inkluderte at gode holdninger og ansvar for andre, var vist i praksis. Han gjorde ikke forskjell på kvinner og menn, gamle eller unge, fattige eller rike. De beste egnede ble valgt ut og gitt en hensiktsmessig opplæring. Ofte satte han sammen grupper av mennesker som utfylte hverandre. 

Samfunnsansvar som Guds vilje

Hans Nielsen Hauge var drevet av et sterkt ønske og en ukuelig vilje til å hjelpe andre mennesker. Han mente at å tro at Gud er til, ikke er tilstrekkelig. Det tror selv djevelen, som Hauge sa. Virkelige tro viste seg ved ens handlinger, hva en gjorde for andre mennesker. Hauges grunnsetning var kjærlighet til Gud og kjærlighet til alle mennesker (det var slik han definerte «din neste»). Til å begynne med var dette å hjelpe mennesker til en lysere, lettere og mer befriende form for religiøs tro. Viktig var også å få slutt på den utbredte fylla som ødela så mye helsemessig, menneskelig og økonomisk. 

På sine reiser så han hvor stor fattigdom og elendighet som herjet mange steder. Å hjelpe mennesker, ble da å gjøre noe også med dette. Det var årsaken til at han tok initiativ til å starte så mange bedrifter som ga utkomme til mange, også de som ikke kunne få annet arbeid. Hauge så at jordbruket mange steder ble drevet uhensiktsmessig. For eksempel at en vendte jorda med spader istedenfor å bruke plog. Hauge var en dyktig jordbruker og håndverker. Han så at det som var vanlig kunnskap ett sted i landet ikke alltid var det andre steder. Han brukte dette til å komme i kontakt med folk, hjelpe dem, vinne deres tillit og så predike.

Ny tid – lignende situasjon

Den økende interessen for Hans Nielsen Hauge og den bevegelse han skapte, skyldes at vi lever i en tid som ligner den tid haugianerbevegelsen utviklet seg i. Norge var på Hauges tid i begynnelsen av den industrielle revolusjon. Store samfunnsendringer var i gang og nye tanker og ideer var i ferd med å bre om seg. De rike ble stadig rikere, samtidig som en stor del av befolkningen ble fattigere. Alkohol ødela for mange familier. Danmark-Norge var ett rike, men dette betydde i praksis at Norge i stor grad ble styrt fra Danmark. Kristendommen var ingen levende religion for folk flest, noe som ble forsterket av prester som levde forskjellig fra det de preket. Mange opplevde en verdimessig oppløsning.

I dag er vi inne i en ny industriell revolusjon, den informasjonsteknologiske revolusjon. I løpet av noen tiår har vi gått gjennom endringer få kunne ha forestilt seg. Vi vet ikke hvor dette vil føre oss, men vi vet at vi fremdeles er i begynnelsen av endringene. Samfunnet i seg selv, går igjen gjennom store endringer, også idémessig. Det er et åpent spørsmål om vi har felles verdier og hva disse i så fall er. Også i Norge har vi en liten økonomisk overklasse som stadig blir rikere og som eier en økende del av samfunnets verdier. Samtidig som mange på flere måter faller utenfor. 

Det er derfor kanskje like stort behov i dag for en etisk, sosial og økonomisk bevegelse, som den Hans Nielsen Hauge satte i gang for mer enn 200 år siden. Han ville antagelig vært like kontroversiell i dag og møtt like stor motstand. Dag Kullerud (1996) sier i sin Hauge-biografi: «Epoker, tanker, ideer, ja, også personers liv og levnet melder seg fra fortiden, liksom banker på døren til vår egen tid og ber om å bli hørt. Eller mer; krever fornyet behandling og interesse.»

Kommunist eller kapitalist?

Var Hauge en kommunist eller en kapitalist? Hauge tenkte først at bedriftene skulle eies i fellesskap av «det kristelige samfunn». Dette sto i søknaden om å opprette papirmølle i Ådalen. Det viste seg at det var nødvendig med private, spesifiserte eiere. Bedrifter og annen eiendom sto derfor med konkrete haugianere som eiere. De oppfattet seg likevel som et felleskap på den måten at overskudd ble brukt til å starte nye bedrifter, ofte eid av andre haugianere. De etablerte også samarbeid på tvers av bransjer og geografiske områder (strategiske allianser), noe som økte konkurranseevnen og lønnsomheten. 

Fant ikke noen innlegg.

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Coaching-teknikker for prosjektledere

Coachende prosjektledelse

En coach-veteran avslører nyttige teknikker spesielt tilrettelagt for deg som leder prosjekter.

Dette kurset gir deg grunnleggende coaching-verktøy som er anvendelige i mange situasjoner. I kurset lærer du gjennom teori og øvelser som gir deg håndfast kroppslig læring. Kurset er et samarbeid mellom tilt.work og Computerworld Academy.


Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Diagnose: Kan brukes til alt

Diagnose: Kan brukes til alt

|
Å kunne mer om det meste enn de fleste høres bra ut. Men i et ekspertdrevet arbeidsliv kan "multitalent" klinge mer som en diagnose.
Skal vi gni det inn, eller ikke?

Skal vi gni det inn, eller ikke?

|
De gangene jeg som barn kom over en liten rift på en tapetvegg eller i et klesplagg, var det utrolig fristende å pirke litt, og se om jeg kunne få løs en bit til, eller lage hullet litt større. Jeg hadde ikke noe ønske om å ødelegge, jeg ville bare se hva som skjedde.  
Født som leder?

Født som leder?

|
Blir man født som leder? Eller kan det læres? Jeg trodde ikke dette var et tema lenger. Jeg tok feil.
Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?
Darwin, dating og dommedag

Darwin, dating og dommedag

|
Det går en rød tråd fra Simen Velle til armageddon. Men det er ikke kvinnekampen som har skylda. Ei heller datingappene. Det er Darwin.
Snyltekapitalismen

Snyltekapitalismen

|
De har sugd seg inn i verdiskapningen i det meste som foregår på planeten. Nå begynner de å spise av velferdssamfunnets grunnmur også.
vektorgrafikk eldre i aktivitet

Farvel til alderismen. Eldre som livsbejaende, verdiskapende borgere

|
Den offentlige samtalen har et sterkt fokus på eldre som et problem og en kostnad. Skal vi snu samtalen til å handle om eldre som en livsbejaende ressurs, må det en holdningsendring til – også hos eldre.
Du skal få din lønn i vaffeljernet

Du skal få din lønn i vaffeljernet

|
Den ultimate lederutfordringen: Det eneste du kan tilby av motivasjon er vafler. Tusenvis står i det hver dag.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.