«Jeg setter så stor pris på dine ukentlige refleksjoner», sa Torhild. «Tusen takk!», svarte jeg oppriktig, og kjente igjen hvor nesten barnslig glad jeg blir for slike tilbakemeldinger.

«Det er så bra! Og du kan jo bare slenge sammen noen av artiklene, så har du en bok», fortsatte hun.

Jeg smilte usikkert.

Hmm. Ja, det var jo en tanke.

Den har streifet meg før, men min naturlige beskjedenhet har bremset meg. Det er den gamle nissen på skulderen. «Du skal ikke tro du er noe!», gneldrer den. «De kommer til å le av deg.»

Og kanskje kommer de svartkledde mennene og banker på.

Bakteppet

Tirsdag morgen startet som et ukebrev i 2010. Det var finanskrise. Markedet var sårbart. Enmannsvirksomheter som min stod ikke først i køen.

I luften over meg hang den skremmende lukten av pengemangel og nød. Det var en helt ny opplevelse for meg.

En vårkveld satt jeg fortvilet og stirret ut av vinduet på arbeidsrommet hjemme. Jeg lette etter løsninger. Jeg lette etter synlighet. Jeg lette etter måter å bli oppdaget av potensielle kunder, heller enn å jage dem.

Jeg coachet meg selv:

— Hva er du god på?, spurte jeg meg.

— Ord.

— Hvordan kan du bruke ord til å få synlighet?

— Ved å skrive.

— Hva skal du skrive?

— Ting som rører ved folk, inspirerer og gir nye, kanskje overraskende perspektiver på arbeidsliv, ledelse og samfunn.

— Når skal du gjøre det?

— På tirsdag.

— Hvilken tirsdag?

— Hver tirsdag.

Verdien av din tid

Slik ble Tirsdag morgen skapt. Og det har virket. Jeg nådde overraskende fort et stort publikum, og fikk mange gode tilbakemeldinger. Henvendelser om oppdrag begynte å komme inn.

Samtidig er det blitt en viktig del av min profesjonelle og personlige vekst og utvikling. Jeg tvinger meg selv til å sette meg ned og tenke en gang hver uke. Og jeg skal tenke tanker og gjøre meg refleksjoner som ikke bare angår meg selv.

Du som leser dette gir meg litt av din tid. Da skal jeg gjøre mitt beste for at den fylles med noe som har verdi for deg.

Ti år siden

Til våren er det ti år siden den livsendrende coachingsamtalen jeg hadde meg selv fant sted. Det er en fin, symbolsk milepæl og en gylden anledning til å sette en fot i bakken.

2020 skal bli året Tirsdag morgen tar skrittet fra et semiprofesjonelt hobbyprosjekt til noe større. Noe av tankegodset jeg tar inn i den prosessen kan du lese om i Jakten på ikigai og Det vidunderlige næringslivet. I den planen hører boken med, men det er bare en liten del av dette.

God tirsdag. God jul. Takk for følget gjennom 2019, og jeg ser frem til å ha deg med det neste året og tiåret også.

En spesiell takk til gjestebloggerne som har delt sine tanker her på Tirsdag morgen. Stemmene til kloke mennesker som Thomas Nygaard, Lori Shook, Alexander Svanevik, Herminia Ibarra, Arne Jensen, Siri Spillum, Lasse Ruud, Elin Ulset, Ole Kr. Sivertsen, Rune Semundseth, Esben Keim, Asle Gundersby, Majken Askeland, Even Bolstad, Frode Svensen, Unni Beth Eriksen, Truls Berg, Daniel Milford, Jeanette Luytkis, Bjørn O. Hopland, Rick Salmon, Hedvig Rognerud og andre er viktige, og vil bli viktigere. Og det er plass til flere – kanskje deg?

Neste Tirsdag morgen kommer 7. januar 2020.

PS 1. Vil du at jeg skal gi deg beskjed når boka er tilgjengelig? Send meg en mail så setter jeg deg på listen.

PS 2. Du lurer på hvem denne Torhild er? Det er Torhild Hallre, et flott menneske som har betydd mye for mange.

PS 3. I påvente av boken, her er noen smakebiter på artikler og temaer jeg helt unaturlig ubeskjedent tror fortjener et liv mellom to permer. 🙂