Foto Vanessa Kenah, Pixabay

8. desember 2020 @ 06:00

I 2018 lyttet jeg til et foredrag der direktøren for et eksklusivt hotell i Sveits fortalte oss at mennesker ikke nødvendigvis hadde behov for den ultimate avkoblingen fra jobb, men like mye variasjon og stimuli knyttet til hvor de var når de var på jobb.

Året 2020 har gitt meg en gave. Jeg hadde ikke bedt om den, og den sto heller ikke på ønskelisten. Så motvillig var jeg, at jeg i begynnelsen nektet å ta den imot. Selv etter at jeg hadde strukket hendene fram og takket høflig, la jeg den pent til side uten å se etter hva som kunne befinne seg innenfor den litt rufsete innpakningen.

Etter en stund og litt motstand valgte jeg forsiktig å fjerne bånd og papir og fant til slutt en tom eske. På den ene siden hadde noen skrevet: RESTRIKSJONER, men hvis jeg snudde esken helt rundt, fant jeg teksten FRIHET, påført med samme håndskrift.

Variasjon som energikilde

Hold deg fast! Denne teksten er skrevet av ei som inntil nylig, stadig har hevdet at hun har svart belte i raske beslutninger og i variasjon over både samme og ulike tema på en gang. Rutiner tapper meg rett og slett for energi.

Det var det jeg trodde.  Men da verden slik jeg kjente den, ble fjernet med en tusjstrek, skal jeg love deg at det tok tid før jeg var klar for å utforske alternativene.

«Jeg liker ikke å lære»

«Jeg liker ikke å lære» sier familiens yngste, hun som begynte i første klasse i høst. «Tull og tøys!» svarer jeg, «Klart du liker å lære, men du liker ikke at andre bestemmer hva du skal lære og når.» Hun lytter, tenker, spiser litt av brødskiva si og nikker bekreftende. Hun kan si seg enig i den påstanden.

It takes one to know one. Jeg liker heller ikke endring, ikke når det er andre som trer den ned over hodet mitt. Jeg vil bestemme hvordan og ta kontroll over innhold, framdrift og mål, på samme måten som seksåringen vil styre læringsprosessene sin selv.

Den nye friheten

Da jeg fikk gaven i vår, begynte jeg med andre ord å utforske restriksjonsdelen først. Jeg samlet på forbud og påbud og kraftige henstillinger. Jeg krydret så det hele med gravøl over en London-tur som gikk fløyten, og over andre opplevelser som nå er dyttet både ett og to år ut i tid.

Jeg vet ikke helt når skiftet kom, da jeg snudde esken med FRIHET-siden opp, men det må ha vært i sommer i et øyeblikk der sola rundet hushjørnet og traff inngangspartiet på huset vårt. Med koppen med nytraktet kaffe i den ene hånda og mobilen i den andre, tuslet jeg barbeint ut og satte meg i solskinnet på nederste trappetrinn.

Med solstråler i luggen og tærne i duggvått gress tok jeg dagens første jobbtelefon.

I 2018 lyttet jeg til et foredrag der direktøren for et eksklusivt hotell i Sveits fortalte oss at mennesker ikke nødvendigvis hadde behov for den ultimate avkoblingen fra jobb, men like mye variasjon og stimuli knyttet til hvor de var når de var på jobb. Hennes hotell hadde lagt til rette for spektakulære rammer rundt gjestenes arbeidsreiser og -opphold, der digital tilgjengelighet var et must og sanseinntrykkene like viktige.

Der og da kjente jeg mest på motstand. Hodet kom raskt opp med ei liste over minst 10 ulemper i kjølvannet av den sømløse tilværelsen hun snakket så varmt om, der grenseoppgangene mellom arbeid og fritid viskes ut.

Samtidig har hun et poeng.

Hva er lykke for deg?

For meg henger frihet og lykke tett sammen, og da snakker jeg ikke frihet fra relasjoner, men fra rammer.

Denne uka har jeg både hatt gjemme-hjemme-bortekontor i skogen på ei tretopphytte, lånt en arbeidsplass hos en kunde og forhandlet avtaler hjemme i egen stue. Jeg har startet arbeidsdagen i sokkelesten og avsluttet den under stjerneklar himmel foran et bål med gode mennesker rundt.

«Life is not what it’s supposed to be. It’s what it is. The way you cope with it is what makes the difference.»

Jeg har kjent på lykke, jobblykke, og den kreative delen av hodet (som jeg begynte å mistenke for allerede å ha tatt juleferie) har boblet over av ideer og virkelyst. Alt dette fordi jeg har hatt frihet til å skifte perspektiv, ta inn andre inntrykk og rigge arbeidshverdagen min på nye måter.

Virginia Satir om frihet – og perspektiv

Tankene vandrer videre til Virginia Satir, som beskriver de frihetene vi som mennesker har i og utenfor jobb, slik:

  • Friheten til å se og høre det som er, i stedet for det som burde være, var eller kommer til å bli
  • Friheten til å føle som du gjør, i stedet for det du burde føle
  • Friheten til å si det du tenker og føler, i stedet for det du burde tenke og føle
  • Friheten til å be om det du ønsker, i stedet for å vente og se om du får det
  • Friheten til å ta sjanser på egne vegne, i stedet for alltid å være på den sikre siden

Hvordan vil du benytte dine 5 friheter?

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Relaterte saker

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

 

"*" indicates required fields

Navn*

Hva skjer?

Siste artikler

På forsiden nå

Susanns kritiske refleksjoner om et ledelsesfag i teorikrise

Susanns kritiske refleksjoner om et ledelsesfag i teorikrise

|
Jeg har startet på en bok jeg tror kan endre hvordan vi tenker og handler omkring ledelse. Her er mine førsteinntrykk fra boken, som er skrevet av Susann Gjerde.
En tid for å gi?

En tid for å gi?

|
I disse ulvetider, finnes det noe mer radikalt enn å gi? Gi, uten å kreve noe tilbake? Gi deg selv den største gaven i høst. Gi en tirsdag. 
Coaching virker. Men hvordan bevise det?

Coaching virker. Men hvordan bevise det?

|
Vi som driver med coaching og lederutvikling har en utfordring: Vi vet at det virker, men det er vanskelig å bevise det. 
bygg nettverk med elevator pitch

Bruk «The elevator pitch» når du bygger nettverk

|
Det er disse møtene mellom mennesker og den magien vi klarer å få til i interaksjon med andre, som gjør at vi skaper nye forretningsmuligheter
ta igjen

Du må jo ta igjen!

|
Innimellom treffer jeg mennesker som har akseptert rollen som den tapende part, nesten før slaget har begynt. Andre går i krigen på vegne av både seg selv og andre, uansett hvor stor makt motstanderen kan synes å sitte på.
Hjerner i relasjon

Hjerner i relasjon

|
Jeg har lært noen enkle, men effektive verktøy for å forstå hvorfor vi gjør som vi gjør.
ost er ost

Dette kan alle bedrifter lære av Jarlsberg-reklamen

|
Summen av de små, gjennomtenkte detaljene i både produksjons- og lagringsprosessen utgjør en viktig forskjell.
sosiale medier virkelighet

Når sosiale medier blir usosiale

|
Vi eier vår egen historie, men ikke vårt eget omdømme. Likevel kan vi påvirke omdømmet gjennom måten vi kommuniserer på, og hvordan vi eksponerer oss i de ulike kanalene vi har tilgang på.
Tornefull vei mot en standard for coaching

Tornefull vei mot en standard for coaching

|
Alle kan kalle seg coach, og «alle» har også tidvis kalt seg coach. For kundene er det ikke alltid lett å skille mellom astrologer, sjamaner, tryllekunstnere, numerologer, hva-universet-prøver-å-fortelle-deg-predikanter og coacher. Det blir snart lettere.