tilt | Aktuelt | Gründerskap | Den utrolige idéen

Den utrolige idéen

mandag 4. januar 2021 @ 06:15

Jeg hadde ikke penger, så min kjære båt ble solgt. Båten var kjøpt for penger jeg hadde tjent på et tidligere gründerprosjekt. Easy come, easy go.
Av Atle ØiBob@workboats-usa.com, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons

Ideen var ny, spennende, samfunnsnyttig og etter vår mening realiserbar. Jeg ble invitert inn i en gründergruppe som skulle jobbe med ideen,  og min første tanke var – jeg vet ikke om vi lykkes, men tenk hvordan jeg ville angret om jeg takket nei til en idé som senere ble en verdensomspennende milliardbutikk.

Jeg hadde ikke penger, så min kjære båt ble solgt for å kunne dekke mine 12,5 prosent. Båten var kjøpt for penger jeg hadde tjent på et tidligere gründerprosjekt, og slik er det vel kanskje å være gründer. Easy come, easy go. 

Kjernegruppen

Kjernegruppen bestod av mannen bak ideen som satt på majoriteten av aksjer, og vi andre som hadde ulike minoritetsposter. Første oppgave var å lære seg å lage en søknad til Innovasjon Norge (IN). Vi fikk tilbud om å kjøpe tjenester fra et konsulentbyrå med lang erfaring fra hva som skulle til for å nå frem med en søknad. Ideen måtte ikke ha kommet for langt, ikke for kort, måtte ikke være i konkurranse med eksisterende virksomhet og aller helst være skalerbar til markeder utenfor Norge. Man måtte vise til egeninnsats, men også dokumentere at prosjektet var avhengig av IN-penger for å kunne realiseres. Svært få prosjekter tilfredsstiller disse kravene så derfor ender gründere ofte opp med en rekke tilpasninger i fremdriftsplan for å gjøre seg lekre for IN.

Fulle av pågangsmot satte vi i gang med å lage fancy presentasjoner, bygget på gode råd som slett ikke var gratis (det finnes konsulenter som har spesialisert seg på bistand av søknader til Innovasjon Norge). Underveis hadde vi møter med IN for å forsikre oss om at vi fulgte deres retningslinjer for støtte.

«Ord som ikke koster noe, var det rikelig med, men straks det kom til handling ble det brått stille»

Sponset USA-tur

Stadig nye kontaktpersoner var frustrerende, men gründerånden brant, og vi fikk omsider sendt en omfattende og godt dokumentert søknad. Prosessen tok mange måneder. Parallelt jobbet vi med forarbeidet til teknisk løsning og skaffet oss allierte i kommunen og i politiske kretser. Mye godord fra politikerhold erfarte vi senere hadde begrenset verdi. Ord som ikke koster noe, var det rikelig med, men straks det kom til handling ble det brått stille. 

Etter mye om og men fikk vi nei fra IN. Vi klaget og fikk i stedet tilbud om en sponset gründerkongress i USA som kostet 110.000 kroner, mot en egenandel på 20.000 kroner. Resten var sponset av IN.

Normalt ville et slikt tilbud vært spennende, men for gründere med knappe ressurser var en tur til USA kanskje det siste vi trengte. Vårt behov var å ferdigstille den tekniske løsningen, og vi trengte å skaffe investorer som kunne bidra til å finansiere markedsføring av prosjektet.

Vi takket høflig nei til sponsingen på 90.000 og skulle svært gjerne heller fått 100.000 til prosjektet, som var det vi søkte om. Vi var mildest talt hoderystende til det vi opplevde fra den kanten, men taklet det med høflighet.  Vi ville nødig  brenne broer med hensyn til potensielle, kommende prosjekter. 

Høna og egget

Vi ga oss ikke med denne prosessen. Vi hadde møter med ulike mediehus, stiftelser som støtter gründerprosjekter og private investorer. Alle var positive  til ideen, men alle ønsket å se konkrete resultater før de bidro med penger.

Det var det klassiske «høna og egget»-dilemmaet. 

«Selv om jeg visste hva vi gikk til, ble jeg skuffet da vi måtte innse at vi ikke hadde midler eller tilstrekkelig tro på dette selv til å våge å sette hytter og hus i pant.»

Etter store problemer med teknisk løsning, fikk vi til slutt på plass en digital plattform, som etter en  teknologisk stresstest skulle tåle betydelig trafikk. Problemet var at trafikken ikke ble betydelig. Etter en «soft launch» blant venner og kjente (ca. 100 personer), skjønte vi at produktet vårt hadde problemer med å kommunisere enkelt nok. Brukere er utålmodige og vil forstå alt i løpet av få sekunder. Vi brukte ett av landets ledende reklamebyråer, men heller ikke de knakk kommunikasjonskoden. Produktet krevde rett og slett en del tid å forstå, og i dagens hektiske verden eier du ikke brukernes oppmerksomhet veldig lenge. 

Selv om jeg visste hva vi gikk til, ble jeg skuffet da vi måtte innse at vi ikke hadde midler eller tilstrekkelig tro på dette selv til å våge å sette hytter og hus i pant. Prosjektet er ikke skrinlagt, men inntil videre lagt på is.

Jeg lærte en viktig lekse  av dette prosjektet, og det er at finansiering trumfer idé. Andre gründere lærte andre lekser. I gründerserien her på tilt.work skal vi gjennom flere artikler belyse ulike erfaringer fra gründere som du kanskje kan ha nytte av å tilegne deg før du selger båten din. 

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

tilt.møteplasser

Siste artikler

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.
Return on Involvement

Motiverende samspill øker din ROI – Return on Involvement

|
Det skal så lite til for at en medarbeider opplever å bli sett, mens effekten ofte er stor.
ytringseffektivitet

Ytringsklima + lytteklima = ytringseffektivitet

|
Det å kunne uttrykke seg musikalsk, enten via et piano eller med en stemme, handler om å uttrykke noe på en slik måte at de som lytter kan få noe ut av det.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.