Eller kanskje ikke bare tull. Problemet, slik en liten gruppe akademikere og forskere som går «mot strømmen» påpeker, er at utviklingsprogrammene vi legger opp til er basert på forskning som ikke er spesielt rotfestet i virkeligheten.
En av dem er Susann Gjerde.
Doktor Susann
Susann Gjerde har utviklet ledere gjennom flere tiår. Hun har undervist i transformasjonsledelse, som visstnok er den mest utforskede av alle ledelsesteorier. Hun står også bak to av de viktigste bøkene om coaching som er skrevet på norsk.
Så da hun ringte meg før sommeren lyttet jeg nøye.
Da samtalen var over satt jeg igjen med følelsen jeg tenker paven ville hatt om Jesus ringte og sa «beklager, pave, men dette med kristendom … det dreier seg om en beklagelig misforståelse».
Bare tull?
Susann tok en doktorgrad i ledelse for fire år siden. Gjennom forskningen knyttet til det arbeidet kom hun over en gruppe forskere som gjennom flere år har påpekt at ledelsesforskere og -utviklere, i likhet med keiseren, ikke har klær på seg.
En av disse er den svenske forskeren Mats Alvesson.
Jeg ringte ham for å lære mer.
— Er alt vi har drevet med, alle milliardene som er investert, alle workshopene, spørreskjemaene, 360-ene, 1-1-samtalene … er det bare tull, Mats?
— Jaaa-aaah, svarte Mats. — Det fins ikke noe vitenskapelig fundament for den enorme interessen og innsatsen som legges inn i lederutvikling.
Grandiositet
Han mener at det er vokst frem en grandiositetskultur innen ledelsesfaget. I bunn ligger urealistiske forventninger til hva man kan oppnå ved godt lederskap. Det fokuseres på å styrke lederens selvbilde. Dagligdagse aktiviteter og ferdigheter får imponerende og ekstraordinære merkelapper.
Veldig mye ledelselsforskning er basert på spørreskjemaer og akkumulerte svar som sjelden avsjekkes mot virkelighetens verden.
— Mats Alvesson gjør dybdestudier der de fleste forskere baserer seg på spørreskjema, sier Susann Gjerde. — Han er en av dem som observerer ledere i aksjon, og han snakker ikke bare med lederen selv, men med de over, de under og ved siden av, og over tid.
I sine forskningsartikler og bøker av punkterer han dagens dyrking av lederskap og foreslår alternativer.
En svært interessant artikkel han har skrevet tar mye av dagens ledelseslitteratur på kornet. Det er artikkelen «Waiting for Godot: Eight major problems in the odd field of leadership studies».
Jeg har lest den og her får du min tolkning av essensen i denne skarpe, myteknusende artikkelen.
Hva nå?
Så det kan se ut som om vi har malt oss inn i et hjørne. Hva gjør vi nå?
— Det fins ingen enkel vei ut av det, mener Alvesson, og foreslår at vi skal ta noen skritt tilbake og observere hvordan ledere faktisk administrerer sine medarbeidere i en hverdag hvor lederskap som sådan bare er en liten del av helheten.
Han anbefaler at vi toner ned vårt fokus på lederskap, uten at vi skal si at det er uten betydning.
— Lederskap er ikke like mye den ultimate påvirkningsmuligheten som det er smøringen som gjør at andre, ofte sterkere påvirkningskrefter kan gå knirkefritt, antyder han.
— En bra organisasjon har innslag av ledelse, men også av selvstendighet, selvstyrte grupper, kollegialitet og påvirkning nedenfra og opp.
Hans bok «Reflexive Leadership» fokuserer på hvordan vi løser disse dilemmaene. Den svenske originalen «Reflexivt ledarskap» ble utpekt til årets HR-bok 2018 av Sveriges HR-förening, tilsvarende HR Norge.
Vil gjøre ledelse mer bærekraftig
Susann Gjerde jobber også med løsningen. Som det seg hør og bør fra en coach, tror hun du som driver med utvikling av lederprogrammer har svaret i deg selv. 🙂 I september samler hun derfor folk som jobber med lederutvikling i virksomheter til en workshop, hvor målet er å starte en prosess som skal lede frem til en ny form for ledertrening.
Mats Alvesson og to andre kritiske forskere deler der av sin kunnskap.
— «Kritiske forskere» i den forstand at de utfordrer hovedstrømninger i dagens ledelseslitteratur, sier Susann. — Jeg vil at norsk næringsliv skal få høre direkte fra disse forskerne hva de aldri fikk høre på norske høyskoler og universiteter, rett og slett fordi folk som jobber og underviser i ledelse rett og slett ikke har hørt om disse forskerne.
Propp i systemet
— Hvorfor er dette viktig?
— Mye av dagens lederutvikling lesser på den stakkars lederen mer og mer av forventninger til hvordan han eller hun skal være og opptre. De skal være transformerende, karismatiske, autentiske — ingen klarer å innfri alle disse forventningene, og de som prøver brenner ut. I dag snakker vi mye om tillitsreform og lederløse team, lean og smidig. Men alle disse nye tankene vil ikke virke fordi lederen sitter igjen som en propp i systemet.
— Det er også en samfunnsmessig dimensjon ved bærekraftig ledelse. Hvis vi fortsetter å ha antagelser om lederen som den høye, hvite mann på sin enda hvitere hest som redder oss alle, vil det utelukke mange fra lederroller.
God tirsdag.
Nå forstår jeg Tirsdag Morgen har fått sitt gjennombrudd. Dette er bra, Paal! Mvh Jan Georg