Nesten fire milliarder mennesker har ikke tilgang på nett. «Det skaper et digitalt klasseskille», sier Josef Noll. Den smågale, ekstremoptimistiske tyske professoren vil nå «røske litt opp i forretningsmodellen til de store teleoperatørene».

Josef Noll har bodd i Norge i veldig mange år, men du hører fremdeles den tyske aksenten hans. Han roper mer enn han snakker, og han har denne utålmodige, positive energien over seg, litt sånn «aber schnell!». Det strømmer ord og tanker ut av ham fortere enn de fleste greier å absorbere.

Hans karriere inkluderer å jobbe med rakettforskere i European Space Agency, han har vært en viktig del av Telenor og utviklingen av det norske mobilnettet i de tidlige årene, og han har vært en støttespiller for utallige gründere gjennom sine engasjement blant annet i Movation og MobileMonday. De siste årene har han hatt et professorat ved Universitetet i Oslo sitt Institutt for teknologisystemer på Kjeller (ITS, tidligere UNIK).

Når han entrer scenen på Software 2019 er det imidlertid i egenskap av gründer og daglig leder av en ambisiøs ny stiftelse kalt Basic Internet Foundation, BIF.

Saken er BIF

– I vårt digitale samfunn er tilgang på informasjon et viktig premiss for samfunnsdeltagelse, sier han.

– Det å få adgang til slik informasjon skal ikke være avhengig av den enkeltes betalingsevne. Det skaper digitale skiller, og skillet vokser fra dag til dag. Mer enn halvparten av menneskene på jorden er fremdeles offline. Selv i Norge er det digitale skillet stort, særlig hva gjelder mobilt bredbånd. En av fire nordmenn har ikke mobilt bredbånd.

Hans Basic Internet Foundation har som mål å gi alle gratis tilgang på Internett etter en freemium-modell. Stiftelsen, som er et samarbeidsprosjekt mellom Kjeller Innovasjon og UNIK, utvikler teknologi som kan bringe Internett ut til steder på kloden som ingen teleoperatører gidder å prioritere.

Det kjøres nå piloter på dette i avsidesliggende landsbyer i Afrika. Det er enkelt og har en lav pris. BIF setter opp et skur med solcellepanel og nødvendig telekom-utstyr, og serverer alle i landsbyen tilgang på «Internet Lite».

– I tillegg tilbyr vi en premium-modell, forteller Josef. – De som ønsker større kapasitet, for eksempel slik at de kan se video, kan oppgradere. Et premium-abonnement finansierer opp til 300 freemium, sier han med stor begeistring.

Han sammenligner det med veibygging. – De som kjører bil betaler, men det er gratis å sykle eller gå.

Investeringen for en slik installasjon med solcellepanel og alt nødvendig utstyr beregner han til 3-3.500 kroner.

Mer nett, færre flyktninger

– Hvorfor er dette viktig?

– Det meste av Afrikas landsbygd er avskåret fra det digitale samfunnet, og er i dag om de er heldige på 2G-teknologi. Det bidrar til at ungdommen forlater landsbygda. Det å koble en fjerntliggende landsby opp mot internett vil koste kanskje 60.000 euro, og selv om det høres mye ut kan det spares inn enkelt bare ved et eneste ebola-utbrudd. I dag trykkes og distribueres informasjon til denne befolkningen på papir. Tenk om de kunne sende informasjon via mobilen i stedet, og samtidig fortalt dem hva de trengte å gjøre?

– I stedet for å bruke 89 milliarder Euro i året på grensekontroll kunne EU brukt noen milliarder på å få den afrikanske landsbygda på nett, og oppnådd mye av den samme effekten: færre flyktninger. I tillegg ville det

– Men det skjer nok ikke med det første, så da får jeg gjøre det i stedet, sier professor Josef Noll. – I tillegg hjelper vi folk på landsbygda å bli en del av det digitale samfunnet.

Du kan høre mer om Josef Nolls Basic Internet Foundation på Software 2019. Du finner ham på sporet «Digital strategi og innovasjon i praksis».