tilt | Signert | Tirsdag morgen | Smerte og verdighet

Smerte og verdighet

tirsdag 28. april 2015 @ 09:19

Hun gjorde noe viktig den ettermiddagen. De spirende frøene i en ung manns fremtid fikk et solgløtt og litt næring, og det var hun som var gartneren.
Av Paal Leveraas

«Har du litt tid i morgen til å bare heie litt på meg. Gjenopprette troen på – ikke menneskeheten – men meg selv.»

Ordene lå i e-posten min da jeg våknet i morges.

Jeg tenkte, det er egentlig et beskjedent ønske.

Sist jeg så henne satt hun i sofaen og smilte. Det så ut som hun koste seg.

Hun sa etterpå at hun hadde tatt på seg beskyttelsesmasken sin. Men jeg husker smilet hennes, og det var kokt på ekte begeistring, og det var krydret med et snev av overraskelse.

Hun koste seg, rett og slett.

Vi tre som var der da snakket ikke om sykdom, ikke med et ord.

Vi snakket om jobb, vi sladret litt, muligheter, begrensninger, duster og helter og kolleger som ikke lenger er der. Den syke, unge kvinnen virket nesten frisk da hun igjen fikk kjenne på, bruke, og dele sin erfaring og kunnskap.

Og hun gjorde noe viktig den ettermiddagen. De spirende frøene i en ung manns fremtid fikk et solgløtt og litt næring, og det var hun som var gartneren.

«Bare si sånn at jeg ikke er ubrukelig og at det ikke er min skyld og sånt som jeg egentlig vet, men som bare forsvinner når jeg krymper.»

Jeg har lagt merke til hvordan hun beveger seg.

Hun går ikke, hun driver.

Dovne, bølgeaktige bevegelser.

To ord roper taust gjennom rommet.

Smerte.

Og verdighet.

Det er noe uendelig vakkert og vemodig og desperat og fortvilt i stoltheten hennes.

Det er selvbebreidelsen i ei jente mishandlet og sperret inne av og i en kropp hun trodde skulle beskytte henne og være hennes venn.

Det er sårheten og frykten og raseriet i hjertet til en løvemor fanget i en snare, ute av stand til å beskytte sine barn.

Det er en kjempe tvunget inn i et bur som ikke bare er alt for lite, men i tillegg hyppig trekker seg enda mer sammen, i krampaktige, vilkårlige uforutsigbare rykninger.

Hvordan skulle hun vite at det er verden som krymper, ikke hun?

«Jeg trenger liksom bare en liten klapp på skulderen og noen trygge ord så jeg kommer igjennom de dustedagene her.»

Hvorfor hun har fått den rollen på livets scene hun har fått, det vet bare Den Store Regissøren i det blå.

Det eneste jeg vet er han ikke ville gitt den til en han ikke var trygg på kunne bære den.

Med smerte.

Og verdighet.

God tirsdag.

[sexy_author_bio]

Tirsdag morgen

Fant ikke noen innlegg.

Coaching-teknikker for prosjektledere

Coachende prosjektledelse

En coach-veteran avslører nyttige teknikker spesielt tilrettelagt for deg som leder prosjekter.

Dette kurset gir deg grunnleggende coaching-verktøy som er anvendelige i mange situasjoner. I kurset lærer du gjennom teori og øvelser som gir deg håndfast kroppslig læring. Kurset er et samarbeid mellom tilt.work og Computerworld Academy.


Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Hjelp! Verden går under! Send penger!

Hjelp! Verden går under! Send penger!

|
Jeg ble seksti nylig. Da startet også for alvor min neste tiårsplan, inspirert av det japanske «ikigai» om hva som skaper mening. Der prøver jeg å huske en grunnleggende sannhet: mening skapes best sammen, ikke alene.
Masterplan for de neste hundrede aar

Masterplan for de neste hundrede aar

|
I en tid preget av usikkerhet, frykt og tvil trenger vi en masterplan. Så vet vi hva vi avviker fra.
Gevinsten med å ha en mentor i krisetider

Gevinsten med å ha en mentor i krisetider

|
En mentor kan brukes til så mangt, og det å skaffe seg en mentor - eller stille som mentor for andre - anbefales varmt. Kanskje det også kan bedre folkehelsa?
«Hvis Gud vil»

«Hvis Gud vil»

|
«Gud spiller ikke terning med universet», mente Albert Einstein. Han tok feil. Her i Norge har forutsigbarhet vært en selvfølge. Pandemien har gjeninnført terningkastene.
Nomade på bortekontor

Nomade på bortekontor

|
Måten vi skal jobbe på i fremtiden kom ikke med koronaen. Fjernarbeidsrevolusjon har vært godt i gang lenge, men fikk et puff fremover med koronaen. Hans Jacob flørter med ideen om en fremtidig virtuell nomadetilværelse.
En samtale om lykke

En samtale om lykke

|
Hva om vi har tatt fullstendig feil av våre menneskelige behov? Kanskje bier, blomster og brusende bekker er nok?
Hvordan Trump fylte et brennende behov for kaos

Hvordan Trump fylte et brennende behov for kaos

|
Kaoset har vært der lenge. Da Trump kom på banen ga han det en stemme. En kraftfull og aggressiv stemme fra systemet.
Årets digitale julebord: Tøff eller tøffel i trynet?

Årets digitale julebord: Tøff eller tøffel i trynet?

|
Julebord fra hjemmekontoret? Vel, det skal jo kunne gå, det også. Alle med hver sin drammeflaske og et par kasser øl.
Heiagjeng for dem som våger å satse på vegne av oss alle

Heiagjeng for dem som våger å satse på vegne av oss alle

|
Unner du gründere suksessen? Eller misunner du dem? Her er en påminnelse om at fasaden de viser, skjuler et mangeårig slit du kanskje ikke ville tatt med på kjøpet.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.