Kjernen i HR:

Nomade på bortekontor

Refleksjoner i en tid hvor «unmute!» er blitt tidenes mest brukte ord

16. november 2020 @ 07:00

Måten vi skal jobbe på i fremtiden kom ikke med koronaen. Fjernarbeidsrevolusjon har vært godt i gang lenge, men fikk et puff fremover med koronaen. Hans Jacob flørter med ideen om en fremtidig virtuell nomadetilværelse.

Det finnes et utall ferske undersøkelser om hjemmekontor. I sum viser de at hjemmekontor fremmer fleksibilitet og frihet, andre arbeidsformer, interaksjon (nødvendigvis) og mindre stress. Bra for oppgaver som kan utføres uten å samhandle. Færre distraksjoner og møter gir færre avbrudd i arbeidsflyten, som igjen bedrer effektiviteten.

På den annen side hemmes effektiviteten av andre typer distraksjoner hjemme (barn, håndverkere, vaskemaskiner). Vi jobber for mange timer per dag, med for få pauser og for lite mosjon. Mest utsatt er samhandling, kreativitet, kunnskapsdeling, læring, kommunikasjon, relasjoner og sosial interaksjon (the water cooler effect), inkludering, kultur og organisasjonsutvikling.

I tillegg er fjernledelse svært utfordrende.

Dugnad

En undersøkelse konkluderte med at hjemmekontor «for de fleste har fungert overraskende bra».

Så hva var alternativet i mars? I hvert fall ikke hytta (…). Vi ble tvunget hjem. Det var og er en riktig beslutning. Sammenliknet med andre land har vi sluppet billig unna på alle måter.

Mange som promoterer hjemmekontor er nok litt som meg. Jeg bor i en romslig loftsleilighet i Oslo indre vest, alle butikker rett rundt hjørnet, utflyttede barn, femten kvadratmeter hjemmekontor, stort glasstak med utsikt og lys i mengder, stille og rolig, ny kaffemaskin og min musikk. I vår satt vi ute på takterrassen og jobbet i solen. Sosialt nettverk. Luksussituasjon.

Frivillig hjemmekontor ville aldri gitt samme oppslutning. Hvem vil frivillig sitte på en dårlig stol på et lite soverom med bena rundt kommodehjørnet, PC på kommoden, barn på 2, 4 og 7 år dundrer på døren for å oppmerksomhet og begge foreldre klager over ikke å få gjort nok.

Hvilken livsfase man befinner seg i er nok ikke uten betydning for synet på hjemmekontor.

Utfordringer i kø

«Vi ser ikke fullt ut konsekvensene av ‘3 dager i uken på Teams’.»

Vi ser ikke fullt ut konsekvensene av ‘3 dager i uken på Teams’. Det meldes i økende grad om fysiske og psykiske plager. Hva med de introverte, de som ikke er gode til å stå opp for seg selv? Hva med de som slet før koronaen?

Jeg vet om en virksomhet som leide inn psykologer for å bistå de ansatte. Noen bodde alene, andre var småbarnsfamilier på et begrenset boareal. Hjemmekontoret ble en stor utfordring.

Jeg synes oppriktig synd på dem. Og så var det på’an igjen i november.

Arbeidsjussen reiser utfordringer. Hvordan kan arbeidsgiver vurdere videre ansettelse før prøvetidens utløp hvis den ansatte har sittet hjemme i seks måneder alene? Ansattvern? Hvordan overholde arbeidstidsbestemmelser? Hva med balansen mellom jobb og arbeidsliv?

«Skal ha, skal ha»

«Et nytt klasseskille ville bli skapt, mellom de som har anledning til å innrede sitt eget hjemmekontor og de som ikke.»

Hjemmekontor vil representere nye utfordringer for arbeidsjussen, politikere og trepartssamarbeidet. Hvilken offentlig instans skal ha hjemmel til å kreve adgang til mitt hjem og sjekke at HMS, ergonomi og arbeidsmiljølovens krav om godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø overholdes? Det vil ta årevis å fremforhandle og å få lovendringer gjennom i Stortinget.

Jeg vil ha gratis lunsj hjemme også, ikke bare på kontoret. Og kompensasjon for å stille en del av min bolig til disposisjon. Arbeidsgiver skal selvfølgelig betale en andel av mitt hjemmenett. Og da vil jeg kompenseres for fordelsbeskatningen. Jeg vil ikke fordelsbeskattes for å slippe jobbreise, selv om reisekostnadene ligger under fradragsminimum. Og det er mye mer.

Ikke lønnsomt

Antagelig er det heller ikke økonomisk regningssvarende. Andre krav til HMS og ergonomi, selv med mindre kontorarealer, vil kreve skikkelig utstyr og medføre store kostnader for virksomhetene. Hvem aksepterer å ta kostnaden bare for at arbeidsgiver skal spare penger?

Et nytt klasseskille ville bli skapt, mellom de som har anledning til å innrede tilfredsstillende hjemmekontor og de som ikke.

«Koronaen klarte på tre uker det IT-industrien har prøvd på i tredve år.»

Muntre sjeler sier at «You have to unmute!» er det utsagn som gjennom verdenshistorien har vært brukt flest ganger. En IT-person sa det treffende på et temamøte på tilt.work i april; ‘koronaen klarte på tre uker det IT-industrien prøvde på i tredve år’.

Tiden vil vise hvor effektive vi faktisk er på hjemmekontor. Stordata fra Microsoft viser at nettmøter er kortere enn før koronaen. Vi er vel alle litt skyldige i «multitasking» på nettmøter, noe vi aldri gjør i møter på jobb. I USA brukes det spy ware for å sjekke at og når ansatte jobber.

Teknologien har et betydelig utviklingspotensial. Den ikke godt nok egnet for samhandling og innovasjon på nett, verktøy for å skape nye muligheter.

Ikke kom tilbake

– Ingen ansatte i Telenor behøver å møte på jobben, sa Sigve Brekke i Telenor i juni. Etter noe kritikk om dulgte motiver, korrigerte Brekke at den ansatte selv kan få velge arbeidssted. Riktignok antydet han tre dager på kontoret og to dager hjemme. Fleksibilitet og tillit skulle øke effektivitet og motivasjon.

En McKinsey-rapport bekrefter langt på vei Brekkes utsagn. Den viser at store selskaper vurderer å redusere antall kontorer og kontorstørrelsen ved bruk av rotasjon og hjemmekontor.

Den mest interessante undersøkelsen om hjemmekontor er også den korteste. Tall fra Evidente viser at 80% av oss ønsker at det tilrettelegges for mer bruk av hjemmekontor og at virksomheten vil tjene på det.

I kombinasjon indikerer det endringsvilje, -kraft og handlingsrom. Vi vil jobbe annerledes!

Imidlertid har jeg liten fidus til hjemmekontor som fremtidig løsning.

Samhandling for innovasjon

Vi lever i en tid hvor virksomheters evne til innovasjon blir et være eller ikke være. Innovasjon fordrer kreative prosesser og samhandling i fleksible organisasjoner. Innovasjonsprosesser hemmes ved fjernarbeid og vil kreve en eller annen form for nærvær. Samhandling i mindre grupper kan ikke foregå hjemme og samhandlingsteknologi vil være nødvendig. Samhandling i plenum krever plass og ytterligere funksjonalitet.

Noen oppgaver krever ikke samhandling, og kan utføres hvor som helst hvor det er nett. Bruken av nettet har endret vår måte å jobbe på, og vil endres radikalt med 5G-nettet. Den første 6G-satelitten ble skutt opp for få dager siden og antas kommersielt tilgjengelig rundt 2030. Vi er bare i startgropen.

For de som etter koronaen fortsatt ikke har tilstrekkelige fasiliteter for å jobbe hjemme, må det komme et alternativ.

I fremtiden vil vi også samhandle annerledes med samarbeidspartnere, andre virksomheter som ser nytte av å samarbeide, og våre kunder. Det er tross alt de vi lever av og skaper nye muligheter for. Nye læringsmiljøer og tverrfaglig ideutvikling. For små og nystartede virksomheter vil dette være kostnadseffektivt og innovasjonsfremmende.

Bortekontoret

Hvor vi samhandler spiller stadig mindre rolle. Vi kan samles hvor som helst på flexikontorer, arbeidsbaser, samhandlingsareaer, innovasjonsbaser, hub’er, samhandlingshus og hvem vet hvor. Aktivitetsbaserte arbeidsplasser XXL. Kanskje noen kontorhoteller spesialiserer seg på enkelte forretnings- eller funksjonssegmenter. Tenk om det var ett stort HR-hus som gjennom samhandling kunne prøve ut nye ideer. Det hadde vært spennende.

Flexikontorer har i flere år etablert seg, uavhengig koronaen. Alle med høyteknologiske løsninger. Kanskje vi i fremtiden er på flere forskjellige arbeidssteder i løpet av en uke, avhengig av hvilke oppgaver og hvem vi mest effektivt samhandler med. Også hos kunder eller sammen med kunder. Eller er på et sted hvor jeg ønsker å være alene akkurat den dagen. Andre dager treffer vi kolleger på forskjellige steder. Noen ganger samles man i større forsamlinger på et fast sted. Hvem vet.

Man har lenge kunnet kjøpe tjenester av freelancere på nett. På fiverr.com kjøpte jeg for et år siden hjelp til webdesign fra USA, språkvask fra UK og søkemotoroptimalisering fra Singapore og Pakistan. Betalt med Visa. Og alle fikk passordtilgang til websidene. Ingen annen kontakt enn på Fiverr.

Fremtidige arbeidsplasser vil også formes av at de digitalt innfødte snart er i flertall, og hvor underholdning, læring og arbeid (playbour) smeltet sammen for mange år siden. Gig economy vil også snu opp ned på arbeidsforhold. For ikke lenge siden sa jeg til min unge kollega at vi begge har vår siste faste jobb. Han fikk et lett bekymret uttrykk i fjeset. Personlig tror jeg det ligger fantastiske muligheter for å skreddersy mitt ønskede arbeidsliv mot etterspørsel. Arbeidsgivere må legge til rette for mer fleksibilitet og tillit, arbeidstagere får valgfrihet. Det kommer til å bli en faktor for å holde på dyktige medarbeidere.

Fjernarbeid og fleksibelt arbeidssted undergår en revolusjon, hvor vi i 2030 vil være forbløffet over hvor tungvint vi jobbet i 2020. Og at vi ikke visste bedre.

Gryende trender

På et webinar nylig sa HR-direktøren i Dropbox at de har innført tydeligere skille mellom jobb og fritid. Telefonen skal slås av når man er på ferie («Unplugged productivity & sustainability balance»), noe som for få år siden ville vært uhørt. En annen trend er mobilitet, hvor stadig flere flytter ut av de store byene og jobber fra lokale hot deks og hub’er. Og jeg vedder en god rødvin på at fysiske formiddagsmøter som involverer fly snart er utryddet.

Min tese er at svært mange virksomheter i løpet av få år har erstattet egne kontorer med trekkspillarbeidsplasser. Man har ikke lenger fast besøksadresse med firmalogo på veggen utendørs. Man leier den plass man til enhver tid trenger. På flere steder. Avhengig av aktiviteter. Langt utover begrepene agile og aktivitetsbasert  arbeidsplass (ABW).

Fleksible organisasjonsformer vil fordre eksperimentering med flere typer løsninger for å se hva som virker best overfor hvilke aktiviteter.

I fremtiden blir vi kontornomader på bortekontor, Sigve Brekke, og gratis blir det ikke.

For å møte fremtiden må det skapes nye muligheter. Da er spørsmålet hva vi skaper og hvordan.

Ikke hvor.

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte saker

På forsiden nå

sykefravær

Start aldri med å gi hele hånda

|
I min tid som ansatt i bedriftshelsetjeneste, spurte jeg min leder og lege hvorfor han hadde valgt denne karrierevegen foran allmennpraksis? Han smilte og svarte på sitt finurlige vis: «Fordi jeg som fastlege må spørre folk hva som feiler dem, men her kan jeg spørre hvor friske de er.»
Den kunstige intelligensens spådommer om 2023

Den kunstige intelligensens spådommer om 2023

|
Hva tenker du om status quo i vår skakkjørte verden mot slutten av 2022? Hva er gode 2023-strategier fra ditt ståsted? Hva sier den kunstige intelligensen?
"Hei, du! Hva er det med roller du ikke forstår?"

«Hei, du! Hva er det med roller du ikke forstår?»

|
Roller og rolleforståelse er et tilbakevendende tema i teamsamlinger. Her er noen observasjoner og refleksjoner som kanskje kan gi deg noen aha-opplevelser.
omstillingsprosess

Endringsmodellen i et 12-timers perspektiv

|
Det foregår harde forhandlinger i eget hode på hvor sympatisk man er forpliktet til å opptre i kaotiske situasjoner.
finn ditt hvorfor

Du har lært teorien. Er du nå klar til å handle? 

|
Selv ved små endringer er det ingen som spør «hvordan» det er med energien og følelsene i og mellom menneskene som blir påvirket.
Å snu krise til mulighet

Å snu krise til mulighet

|
Det er krig, det er klimakrise, nye virusvarianter dukker opp, prisene stiger, boligverdiene synker, aksjemarkedet er uforutsigbart. Yess!!!
katedral

Jakten på en meningsfylt jobb

|
Løfter du blikket og ser ting i et større perspektiv, vil ofte det meningsfulle utfolde seg.
bærekraftig ledelse

Hva er bærekraftig ledelse?

|
Det er mitt håp at begrepet bærekraftig ledelse blir forstått og akseptert som en grunnleggende rød tråd i fremtidig ledelse.
Fra bekymring til begeistring

Fra bekymring til begeistring

|
Vi trenger å snu pessimisme og avmakt til optimisme og konstruktivitet. Først når vi er i en tilstand hvor vi tror det er mulig å gjøre noe, blir det mulig å gjøre noe.