Kjernen i HR:

Nomade på bortekontor

Refleksjoner i en tid hvor «unmute!» er blitt tidenes mest brukte ord
Måten vi skal jobbe på i fremtiden kom ikke med koronaen. Fjernarbeidsrevolusjon har vært godt i gang lenge, men fikk et puff fremover med koronaen. Hans Jacob flørter med ideen om en fremtidig virtuell nomadetilværelse.

Av Hans Jacob Christensen

Hans Jacob Christensen har lang fartstid i norsk og internasjonal HR. Her i tilt.work vil han utforske kjernen i HR, utfordre noen etablerte sannheter i faget og gjerne skape debatt.
16. november 2020

Det finnes et utall ferske undersøkelser om hjemmekontor. I sum viser de at hjemmekontor fremmer fleksibilitet og frihet, andre arbeidsformer, interaksjon (nødvendigvis) og mindre stress. Bra for oppgaver som kan utføres uten å samhandle. Færre distraksjoner og møter gir færre avbrudd i arbeidsflyten, som igjen bedrer effektiviteten.

På den annen side hemmes effektiviteten av andre typer distraksjoner hjemme (barn, håndverkere, vaskemaskiner). Vi jobber for mange timer per dag, med for få pauser og for lite mosjon. Mest utsatt er samhandling, kreativitet, kunnskapsdeling, læring, kommunikasjon, relasjoner og sosial interaksjon (the water cooler effect), inkludering, kultur og organisasjonsutvikling.

I tillegg er fjernledelse svært utfordrende.

Dugnad

En undersøkelse konkluderte med at hjemmekontor «for de fleste har fungert overraskende bra».

Så hva var alternativet i mars? I hvert fall ikke hytta (…). Vi ble tvunget hjem. Det var og er en riktig beslutning. Sammenliknet med andre land har vi sluppet billig unna på alle måter.

Mange som promoterer hjemmekontor er nok litt som meg. Jeg bor i en romslig loftsleilighet i Oslo indre vest, alle butikker rett rundt hjørnet, utflyttede barn, femten kvadratmeter hjemmekontor, stort glasstak med utsikt og lys i mengder, stille og rolig, ny kaffemaskin og min musikk. I vår satt vi ute på takterrassen og jobbet i solen. Sosialt nettverk. Luksussituasjon.

Frivillig hjemmekontor ville aldri gitt samme oppslutning. Hvem vil frivillig sitte på en dårlig stol på et lite soverom med bena rundt kommodehjørnet, PC på kommoden, barn på 2, 4 og 7 år dundrer på døren for å oppmerksomhet og begge foreldre klager over ikke å få gjort nok.

Hvilken livsfase man befinner seg i er nok ikke uten betydning for synet på hjemmekontor.

Utfordringer i kø

«Vi ser ikke fullt ut konsekvensene av ‘3 dager i uken på Teams’.»

Vi ser ikke fullt ut konsekvensene av ‘3 dager i uken på Teams’. Det meldes i økende grad om fysiske og psykiske plager. Hva med de introverte, de som ikke er gode til å stå opp for seg selv? Hva med de som slet før koronaen?

Jeg vet om en virksomhet som leide inn psykologer for å bistå de ansatte. Noen bodde alene, andre var småbarnsfamilier på et begrenset boareal. Hjemmekontoret ble en stor utfordring.

Jeg synes oppriktig synd på dem. Og så var det på’an igjen i november.

Arbeidsjussen reiser utfordringer. Hvordan kan arbeidsgiver vurdere videre ansettelse før prøvetidens utløp hvis den ansatte har sittet hjemme i seks måneder alene? Ansattvern? Hvordan overholde arbeidstidsbestemmelser? Hva med balansen mellom jobb og arbeidsliv?

«Skal ha, skal ha»

«Et nytt klasseskille ville bli skapt, mellom de som har anledning til å innrede sitt eget hjemmekontor og de som ikke.»

Hjemmekontor vil representere nye utfordringer for arbeidsjussen, politikere og trepartssamarbeidet. Hvilken offentlig instans skal ha hjemmel til å kreve adgang til mitt hjem og sjekke at HMS, ergonomi og arbeidsmiljølovens krav om godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø overholdes? Det vil ta årevis å fremforhandle og å få lovendringer gjennom i Stortinget.

Jeg vil ha gratis lunsj hjemme også, ikke bare på kontoret. Og kompensasjon for å stille en del av min bolig til disposisjon. Arbeidsgiver skal selvfølgelig betale en andel av mitt hjemmenett. Og da vil jeg kompenseres for fordelsbeskatningen. Jeg vil ikke fordelsbeskattes for å slippe jobbreise, selv om reisekostnadene ligger under fradragsminimum. Og det er mye mer.

Ikke lønnsomt

Antagelig er det heller ikke økonomisk regningssvarende. Andre krav til HMS og ergonomi, selv med mindre kontorarealer, vil kreve skikkelig utstyr og medføre store kostnader for virksomhetene. Hvem aksepterer å ta kostnaden bare for at arbeidsgiver skal spare penger?

Et nytt klasseskille ville bli skapt, mellom de som har anledning til å innrede tilfredsstillende hjemmekontor og de som ikke.

«Koronaen klarte på tre uker det IT-industrien har prøvd på i tredve år.»

Muntre sjeler sier at «You have to unmute!» er det utsagn som gjennom verdenshistorien har vært brukt flest ganger. En IT-person sa det treffende på et temamøte på tilt.work i april; ‘koronaen klarte på tre uker det IT-industrien prøvde på i tredve år’.

Tiden vil vise hvor effektive vi faktisk er på hjemmekontor. Stordata fra Microsoft viser at nettmøter er kortere enn før koronaen. Vi er vel alle litt skyldige i «multitasking» på nettmøter, noe vi aldri gjør i møter på jobb. I USA brukes det spy ware for å sjekke at og når ansatte jobber.

Teknologien har et betydelig utviklingspotensial. Den ikke godt nok egnet for samhandling og innovasjon på nett, verktøy for å skape nye muligheter.

Ikke kom tilbake

– Ingen ansatte i Telenor behøver å møte på jobben, sa Sigve Brekke i Telenor i juni. Etter noe kritikk om dulgte motiver, korrigerte Brekke at den ansatte selv kan få velge arbeidssted. Riktignok antydet han tre dager på kontoret og to dager hjemme. Fleksibilitet og tillit skulle øke effektivitet og motivasjon.

En McKinsey-rapport bekrefter langt på vei Brekkes utsagn. Den viser at store selskaper vurderer å redusere antall kontorer og kontorstørrelsen ved bruk av rotasjon og hjemmekontor.

Den mest interessante undersøkelsen om hjemmekontor er også den korteste. Tall fra Evidente viser at 80% av oss ønsker at det tilrettelegges for mer bruk av hjemmekontor og at virksomheten vil tjene på det.

I kombinasjon indikerer det endringsvilje, -kraft og handlingsrom. Vi vil jobbe annerledes!

Imidlertid har jeg liten fidus til hjemmekontor som fremtidig løsning.

Samhandling for innovasjon

Vi lever i en tid hvor virksomheters evne til innovasjon blir et være eller ikke være. Innovasjon fordrer kreative prosesser og samhandling i fleksible organisasjoner. Innovasjonsprosesser hemmes ved fjernarbeid og vil kreve en eller annen form for nærvær. Samhandling i mindre grupper kan ikke foregå hjemme og samhandlingsteknologi vil være nødvendig. Samhandling i plenum krever plass og ytterligere funksjonalitet.

Noen oppgaver krever ikke samhandling, og kan utføres hvor som helst hvor det er nett. Bruken av nettet har endret vår måte å jobbe på, og vil endres radikalt med 5G-nettet. Den første 6G-satelitten ble skutt opp for få dager siden og antas kommersielt tilgjengelig rundt 2030. Vi er bare i startgropen.

For de som etter koronaen fortsatt ikke har tilstrekkelige fasiliteter for å jobbe hjemme, må det komme et alternativ.

I fremtiden vil vi også samhandle annerledes med samarbeidspartnere, andre virksomheter som ser nytte av å samarbeide, og våre kunder. Det er tross alt de vi lever av og skaper nye muligheter for. Nye læringsmiljøer og tverrfaglig ideutvikling. For små og nystartede virksomheter vil dette være kostnadseffektivt og innovasjonsfremmende.

Bortekontoret

Hvor vi samhandler spiller stadig mindre rolle. Vi kan samles hvor som helst på flexikontorer, arbeidsbaser, samhandlingsareaer, innovasjonsbaser, hub’er, samhandlingshus og hvem vet hvor. Aktivitetsbaserte arbeidsplasser XXL. Kanskje noen kontorhoteller spesialiserer seg på enkelte forretnings- eller funksjonssegmenter. Tenk om det var ett stort HR-hus som gjennom samhandling kunne prøve ut nye ideer. Det hadde vært spennende.

Flexikontorer har i flere år etablert seg, uavhengig koronaen. Alle med høyteknologiske løsninger. Kanskje vi i fremtiden er på flere forskjellige arbeidssteder i løpet av en uke, avhengig av hvilke oppgaver og hvem vi mest effektivt samhandler med. Også hos kunder eller sammen med kunder. Eller er på et sted hvor jeg ønsker å være alene akkurat den dagen. Andre dager treffer vi kolleger på forskjellige steder. Noen ganger samles man i større forsamlinger på et fast sted. Hvem vet.

Man har lenge kunnet kjøpe tjenester av freelancere på nett. På fiverr.com kjøpte jeg for et år siden hjelp til webdesign fra USA, språkvask fra UK og søkemotoroptimalisering fra Singapore og Pakistan. Betalt med Visa. Og alle fikk passordtilgang til websidene. Ingen annen kontakt enn på Fiverr.

Fremtidige arbeidsplasser vil også formes av at de digitalt innfødte snart er i flertall, og hvor underholdning, læring og arbeid (playbour) smeltet sammen for mange år siden. Gig economy vil også snu opp ned på arbeidsforhold. For ikke lenge siden sa jeg til min unge kollega at vi begge har vår siste faste jobb. Han fikk et lett bekymret uttrykk i fjeset. Personlig tror jeg det ligger fantastiske muligheter for å skreddersy mitt ønskede arbeidsliv mot etterspørsel. Arbeidsgivere må legge til rette for mer fleksibilitet og tillit, arbeidstagere får valgfrihet. Det kommer til å bli en faktor for å holde på dyktige medarbeidere.

Fjernarbeid og fleksibelt arbeidssted undergår en revolusjon, hvor vi i 2030 vil være forbløffet over hvor tungvint vi jobbet i 2020. Og at vi ikke visste bedre.

Gryende trender

På et webinar nylig sa HR-direktøren i Dropbox at de har innført tydeligere skille mellom jobb og fritid. Telefonen skal slås av når man er på ferie («Unplugged productivity & sustainability balance»), noe som for få år siden ville vært uhørt. En annen trend er mobilitet, hvor stadig flere flytter ut av de store byene og jobber fra lokale hot deks og hub’er. Og jeg vedder en god rødvin på at fysiske formiddagsmøter som involverer fly snart er utryddet.

Min tese er at svært mange virksomheter i løpet av få år har erstattet egne kontorer med trekkspillarbeidsplasser. Man har ikke lenger fast besøksadresse med firmalogo på veggen utendørs. Man leier den plass man til enhver tid trenger. På flere steder. Avhengig av aktiviteter. Langt utover begrepene agile og aktivitetsbasert  arbeidsplass (ABW).

Fleksible organisasjonsformer vil fordre eksperimentering med flere typer løsninger for å se hva som virker best overfor hvilke aktiviteter.

I fremtiden blir vi kontornomader på bortekontor, Sigve Brekke, og gratis blir det ikke.

For å møte fremtiden må det skapes nye muligheter. Da er spørsmålet hva vi skaper og hvordan.

Ikke hvor.

Hans Jacob Christensen
Artikler av Hans Jacob Christensen (alle)

Litt klokere hver tirsdag ettermiddag?

Relaterte saker

De siste artiklene

Noen av våre forfattere

662 posts
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i tilt.work og gründer av blant annet tilt work AS, digi.no og Leveraas AS. Ta kontakt med Paal enten du trenger et foredrag, en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller alt over.
View Posts →
45 posts
Hedvig Rognerud er forretningsutvikler, ledercoach, prosessleder og foredragsholder i Fossekall AS på Lillehammer. Hedvig skriver om språk som lederverktøy for tilt.work.
View Posts →
31 posts
Atle skriver om coaching og kommunikasjon.
View Posts →
20 posts
Bjørn Z. Ekelund er psykolog. Han står bak "Diversity Icebreaker". Han skriver jevnlig for tilt.work, og er en del av ekspertpanelet.
View Posts →
17 posts
Herman Berg er redaksjonssjef i tilt work AS.
View Posts →
12 posts
Hans Jacob Christensen har lang fartstid i norsk og internasjonal HR. Her i tilt.work vil han utforske kjernen i HR, utfordre noen etablerte sannheter i faget og gjerne skape debatt.
View Posts →
11 posts
Tom Georg Olsen skriver jevnlig om ledelse med fokus på tillitsbasert ledelse. Han er konserntjener i Miles, og sitter også i styret i tilt work AS.
View Posts →
11 posts
Thomas Nygaard er daglig leder i tilt work AS. Han er mangeårig leder i forlagsbransjen, hvor han to ganger har eliminert sin egen jobb. Han er blitt ekspert på å omstrukturere virksomheter på en måte som ivaretar verdiene.
View Posts →
11 posts
Walaa Abuelmagd skriver om mangfold i tilt.work.
View Posts →
7 posts
Gerd Jorunns misjon som skribent i tilt.work og Tirsdag morgen har vært å avlive myter om ledelse.
View Posts →
6 posts
Mai-Britt jobber med rekruttering i en internasjonal organisasjon. Hun skriver om rekruttering og ledelse i tilt.work.
View Posts →
5 posts
Spaltist - team og mangfold
View Posts →
5 posts
Elin Ulset er en engasjert og nær leder som er levende opptatt av kommunikasjon, ledelse og adferd. Elin har vokst opp i HR-kommunikasjon, både fra Aftenposten, digitale medier og mediebyrå. Hun balanserer det faglige med lederskap, og lederskap med familie, og hun trives godt i alle sfærene.
View Posts →
5 posts
Ph.d. og professor II Glenn Hole er direktør i IT-selskapet Skill. Han skriver om mangfold i arbeidslivet.
View Posts →
4 posts
Rune skriver om medarbeiderskap.
View Posts →
3 posts
Catherine Lemaréchal eier og driver Ticato AS. Hun er rådgiver og NLP-coach og skriver om kommunikasjon, merkevarebygging og tidsmestring. Catherine kan hjelpe deg å oppnå mer enn du tror du kan. Hun holder kurs og foredrag, og mest populært nå for tiden er kurset: Gi f*** for flinke piker.
View Posts →
3 posts
Annar er en nestor i norsk lederutvikling med mer enn 30 års fartstid.
View Posts →
2 posts
Sissel Naustdal leder MadeToGrow og er brennende engasjert i utvikling av menneskers potensial
View Posts →
2 posts
Anne 🌱 Reknes hjelper mennesker med å finne, få eller skape sin drømmejobb, og deler tips, tricks, teknikker, verktøy og metoder her i tilt.work.
View Posts →
2 posts
Christine er kursutvikler og foredragsholder med et stort lærerhjerte og masse kjærlighet til god tekst. Hun driver firmaet Tekstdoktor og underviser i digital markedsføring og journalistikk på Høyskolen Kristiania.
View Posts →
2 posts
Esben Keim driver rådgivingsselskapene Vital Few og OSS. Han skriver om presterende team, resultatledelse/OKR, mangfold og kundefokus her på tilt.work.
View Posts →
2 posts
Stikkordet for Cathrines arbeid med lederutvikling er "praktisk hverdagsledelse".
View Posts →
2 posts
Arne Jensen er generalsekretær i Norsk redaktørforening.
View Posts →
2 posts
Eva Jarbekk er en av våre fremste juridiske eksperter på personvern og GDPR.
View Posts →
2 posts
Jostein Borgmo er til daglig eier og kreativ direktør i Suburbia og har dessuten nesten 80.000 følgere på Instagram.
View Posts →
1 posts
Herminia Ibarra er professor ved London Business School og forfatter av fagbøker om ledelse og organisasjonsutvikling.
View Posts →
1 posts
Isabelle er senterleder for kraftsentret Forandringhuset. Hun er mentor og utviklingsansvarlig for ungdommer i Oslo.
View Posts →
1 posts
Nils Petter Nordskar er tidligere reklamemann. I dag holder han kurs, foredrag og utgir dessuten nyhetsbrevet "Lykkes med ideer".
View Posts →
1 posts
Håkon er opptatt av personlig utvikling, drivkraft og glede. Han er sertifisert NLP Master Practitioner, og skriver og tilbyr tjenester for personlig vekst.
View Posts →
1 posts
Jørgen Lund jobber med endringsledelse gjennom eget selskap.
View Posts →
1 posts
Jan Sollid Storehaug er digital strategirådgiver. Han er også en mye brukt foredragsholder.
View Posts →
1 posts
Bjørn O- Hopland er eier og daglig leder av Smart Endring AS.
View Posts →
1 posts
Kevin er Corporate Storyteller, Content Strategist og Awareness@Work Consultant. Han skriver om nærværingslivet her i tilt.work.
View Posts →
1 posts
Ole Kristian Sivertsen er CEO i selskapet Desert Control. Han har lang fartstid fra selskap som Citrix, RES Software, Sun Microsystems, Telenor, EVRY og Global Eagle. I dag har han dedikert seg til teknologi som løser klimautfordringer.
View Posts →
1 posts
Cathrine Foss Stene er en erfaren team- og lederutvikler og har jobbet med og i mange av de største norske virksomhetene.
View Posts →
1 posts
Kari har en bachelor i statsvitenskap med fordypning i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse. Hun går nå en modulbasert master i voksnes læring på NTNU. Hun er utdannet NLP Business Practitioner (Kreativ Ledelse og Coaching nivå A) hos UiA/Coachteam.
View Posts →
1 posts
Kathra er COO i oppstartselskapet Generation Mobility samt teamleder i bydel Gamle Oslo.
View Posts →
1 posts
Kristin er partner og markedssjef i MetaResource. Hun beskriver seg som en stolt "potet" som kan mye om mye og ofte finner løsninger eller nettverk som kan bidra. Hun skriver om mentale muskler i hverdagen.
View Posts →
1 posts
Thor Ivar Forsland er coach og karriereveileder hos Frisk Utvikling.
View Posts →
1 posts
Data Scientist med bred, internasjonal bakgrunn.
View Posts →
1 posts
Thomas skriver om tankesett, metoder og verktøy for morgendagens ledere.
View Posts →
1 posts
Jørn Bue Olsen er rådgiver og forfatter i ledelse og etikk Ekon, Dr., siv.ing. og førsteamanuensis ved Oslomet (Etikk og bedriftenes samfunnsansvar). Olsen skrev doktorgrad om etiske dilemmaer for ledere i konkurranseutsatt virksomhet der Hauge-caset er eksempel på kombinasjon av lønnsom verdiskapning og anvendt etikk. Olsen holder foredrag om «Hauge som fyrtårn for norske bedrifter i dag». Utga i 2020 ny bok, «Næringslivsetikk og samfunnsansvar», i samarbeid med Henrik Syse. Leif-Runar Forseth er rådgiver og forfatter innen ledelse, gründervirksomhet og etikk. Han har doktorgrad i teoretisk fysikk og mastergrad i filosofi, tema etikk og lederskap. Ny bok, "Naturlig lederskap", kom i 2020.
View Posts →
1 posts
Jeanette Luytkis er sertifisert profesjonell coach og ledelsesrådgiver. Hun leverer individuelle coaching og treningsopplegg, med spesialisering på lederskap, personlig vekst og innovativ forretningsutvikling.
View Posts →

Tirsdag er A-HA!-dag

Tirsdag er A-HA!-dag

Hver tirsdag siden 2010 har tusenvis av abonnenter fått ukebrevet Tirsdag morgen i sin innboks. Noen blir inspirert, noen blir provosert, mange får en eller flere a-ha!-opplevelser. Meld deg på her. Det er gratis. 

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: