tilt | skole | Telenors lykkelige nedbemanning

Telenors lykkelige nedbemanning

tirsdag 14. oktober 2014 @ 06:21

Den 6. mars fikk «hele Norge» vite at Telenor Norge skulle nedbemanne. HR-direktør Øystein Bakken deler sine erfaringer fra den […]
Av Paal Leveraas

Den 6. mars fikk «hele Norge» vite at Telenor Norge skulle nedbemanne. HR-direktør Øystein Bakken deler sine erfaringer fra den uvanlige, frivillighetsbaserte nedbemanningsprosessen. 

– Det var den uken hele Norges befolkning spurte sine venner og bekjente i Telenor om de tar sluttpakke eller ikke, sier HR-direktør Øystein Bakken i Telenor Norge.

Oppslaget i Dagens Næringsliv og selve metoden Telenor valgte var mildt sagt en svært annerledes tilnærming til nedbemanning enn vi er vant til å se fra næringslivet, pakket inn mer som en gladsak enn en katastrofe. Fokus var på frivillighet og hvor gode sluttpakkene var.

Telenor tok selv initiativ til artikkelen som Dagens Næringsliv slo opp, hvor Telenor Norges sjef Berit Svendsen fortalte at samtlige 4000 ansatte ville få tilbud om sluttpakke.

De som ville ha sluttpakke, og fikk det, mottok full lønn i fra ni måneder og oppover samt hjelp og støtte til egen omstilling.

Målet var å redusere staben med ca 400 ansatte, inkludert innleide konsulenter.

Og målet ble nådd.

– Nær 200 ansatte tok sluttpakke og mellom 150 og 200 langtidsinnleide konsulenter avrundet sine oppdrag, oppsummerer Bakken i et intervju med HR Norge.

– Selv om dette var et tilbud om frivillig sluttpakke så er det alltid et krevende budskap å si at vi skal ned med 400 årsverk. Når det er sagt så nådde vi målet vårt med å unngå en mer styrt nedbemanning, og det er vi godt fornøyde med, sier Bakken

Ingen ble sagt opp. Tvert imot, mange av de som ville ut, fikk nei. Telenor Norge forbeholdt seg retten til å avslå.

Og i den grad man kan kalle denne prosessen et eksempel på en «lykkelig nedbemanning», så er et av skårene i gleden nettopp hvordan organisasjonen forberedte seg på å håndtere de som fikk nei.

Lærdom

– Er det en ting jeg i ettertid ser at vi kunne gjort annerledes, er det på oppfølgingen av de som fikk avslag, sier Bakken. – Mange av dem ble selvsagt skuffet og det håndterte vi ikke alltid godt nok.

Han forteller at det endte med 271 søknader om sluttpakke. Noen av søkerne trakk seg, men ganske mange ansatte måtte likevel nullstille forventningene og returnere til jobben.

– Da er det klart at de ikke går til arbeidet med samme motivasjon, og jeg ser at vi skulle brukt mer tid å drille linjelederne på hvordan de takler det å gi avslag, ideelt slik at det snus til noe positivt og fremtidsrettet.

– I tillegg kunne vi brukt mer tid på briefing av ledere på kriterier for innvilgelse. Det var nok en del linjeledere som syns dette var tungt. Det er ikke moro å se at dyktige og talentfulle ansatte ønsker seg bort. Dette forutså vi, og prosessen ble derfor lagt opp slik at det var HR som fikk inn søknadene.

Men alt i alt er Bakken og Telenor fornøyd med prosessen og resultatene, og opplever at organisasjonen og omverdenen har tatt det positivt også. Selskapets omdømme har tjent på det at man gikk proaktivt ut i mediene og regisserte det på en fair og rettferdig måte overfor de ansatte.

I forkant av prosessen kom det i tillegg advarsler om at «det som nå skjer er at dere mister alle de yngste og beste folkene». Det ble ikke slik.

– Fordelingen aldersmessig og kompetansemessig på de som søkte sluttpakke var forbausende jevn, sier han.

– I ettertid, ville du gjort det på denne måten om igjen?

– Dette er ikke noe man kan gjøre hver gang, og det er klart at en av de tingene som gjør at vi kunne gjøre noe slikt, er at vi har finansielle muskler. Men det blir nok lenge til neste gang vi gjør det på denne måten, avslutter Bakken.


Artikkelen er skrevet for HR Norge og originalt publisert på deres nettsider. Den er ikke lenger tilgjengelig der. Republisert etter avtale.


Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kloke hoder

Kloke hoder slår seg sammen

|
I en overbevisning om fellesskapets styrke har 19 av våre tiltere gått sammen i Partners in Tilt.
De smittende glade eldre arbeidstakerne

De smittende glade eldre arbeidstakerne

|
Det er kjempegøy å være senior i det norske arbeidslivet. Men hvordan unngår du å bli vraket? Hvordan komme inn igjen hvis du har vært ute?
Episodeinfo OmLivet-podden

Lyttetips: Du kan mer enn du tror

|
Flinke piker og gutter bruker uforholdsmessig mye tid på å gruble, være selvkritiske og tvile på seg selv. Bedragersymptomet (the Impostor Syndrom) er velpløyd mark for disse flinke. I denne podcasten får du tips til hvordan du kan «lure» bedragersymptomet.
Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

|
Falsk eller feilaktig informasjon er en stor utfordring, men det egentlige problemet er hvordan vi tenker.
Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.