Høyere utdanning kan tjene som et kraftfullt middel for å skape en mer bærekraftig fremtid. Dermed er det et paradoks at regjeringen, i statsbudsjettet for 2023, legger fram et forslag om økt arbeidsgiveravgift på lønn ut over 750.000 kroner. 

Regjeringen legger opp til  å øke arbeidsgiverskatten med 5 prosent for inntekter over 750.000 kroner. Det fremlagte statsbudsjettet er et angrep på høyt kvalifisert arbeidskraft. På sikt vil forslaget kunne svekke både innovasjonstakten i landet og nasjonens konkurransekraft. Det blir mindre mindre lønnsomt å ta utdanning og å ansette mennesker med høyere utdanning. 

Når det ikke lønner seg å ta utdanning, vil middelklassen sakte, men sikkert, utslettes. Denne utviklingen har vi sett over tid i USA. Universitetsutdanningen er den fremste klassemarkøren i et ellers så egalitært samfunn i Norge. På den annen side er langtidsstudier neppe en inngangsport til Norges økonomiske elite, om regjeringen tror det.

Bærekraft er mer enn miljø

Når vi snakker om bærekraft er det for mye knyttet til miljøet alene. Bærekraft er langt mer enn miljøspørsmål. Bærekraftig utvikling handler også om økonomiske, sosiale og kulturelle spørsmål. Utdanning muliggjør sosioøkonomisk mobilitet oppover og er en nøkkel til å unnslippe fattigdom i store deler av verden.

Et sterkt utdanningssystem utvider tilgangen til muligheter, forbedrer helsen og styrker samfunnenes motstandskraft. Alt samtidig som det fremmer økonomisk vekst på en måte som kan forsterke og akselerere disse prosessene. Utdanning gir dessuten ferdighetene folk trenger for å trives i den nye bærekraftige økonomien, og arbeider innen områder som fornybar energi, smart landbruk, skogrehabilitering, utforming av ressurseffektive byer og sunn forvaltning av sunne økosystemer.

Kanskje viktigst, utdanning kan bidra til hvordan vi alle tenker, handler og ivaretar vårt ansvar overfor hverandre og planeten. 

LES OGSÅ: Misbrukt bærekraft

Middelklassens rolle

I USA er middelklassen bredt anslått å utgjøre rundt 60 prosent av befolkningen. Medlemmene er profesjonelle, fra lærere til politifolk til bedriftsledere. De betaler milliarder av dollar i skatt, stemmer i stort antall, og spiller dermed en betydelig rolle i å velge hvem som styrer landet og hvordan. Det samme gjelder i Norge. Med økte priser, stigende renter og skattenivå ser vi også en tendens til at middelklassen i Norge går svært krevende tider i møte. Når middelklassen får problemer med å få endene til å møtes, og trenger å skaffe seg en jobb nummer to, går samfunnet nedoverbakke. Middelklassen har vært, og er, selve ryggraden i samfunnet når det gjelder demokrati og sosial utvikling.

Når middelklassefamilier ikke lenger har råd til å kjøpe varene og tjenestene som bedrifter selger, trekker det ned hele økonomien fra topp til bunn. Fra et rent økonomisk perspektiv vil de fleste økonomer si at forbruket til middelklassen bærer økonomien. 

Men middelklassen har ikke bare selve samfunnsøkonomien på sine skuldre. Den bærer også samfunnets kultur, holdninger og moral på sine skuldrer. Sivilisasjonens og moralens tilbakegang i et samfunn vil jeg nok heller si fremstår mer skremmende enn den rent økonomiske tilbakegangen. Det er nok ikke uten grunn at vi ser en sterk høyrevind over Europa i disse tider. Partier fra ytre høyre kommer i maktposisjon flere steder i Europa, drevet frem av økonomisk usikkerhet, migrasjon, og etnisk nasjonalisme.

Det var ikke uten grunn at industrimannen og gründeren Henry Ford gjorde det til sin oppgave å betale sine arbeidere nok til å kjøpe bilene de produserte. En sterk middelklasse er og har vært en sterk pådriver i samfunnet for økonomisk vekst, politisk stabilitet, og sosialt samhold gjennom blant annet forbruk, investeringer i utdanning, helse og bolig og støtte til velferdsutgifter gjennom skattebidrag.

Middelklassen krymper

Ifølge OECD har middelklassen de siste 30 årene hatt en svak lønnsvekst, der medianinntekten har økt med en tredjedel mindre enn gjennomsnittsinntekten til de rikeste 10 %. Samlet sett er mellominntektshusholdninger verken netto bidragsytere til skatt eller netto mottakere av velferdsordninger. I løpet av de siste to tiårene har boligprisene vokst tre ganger raskere enn medianinntekten for mellominntektshusholdninger og har vært den viktigste årsaken til økte utgifter for denne gruppen. 

Middelklassen krymper; folk jobber hardere, og mulighetene for en overskuddstilværelse blir mindre. Ikke bare taper økonomien på dette, men også demokratiet. Liberale verdier lever og vokser best i middelklassen. 

En stabil og sterk middelklasse er en sterk drivkraft i samfunnet for økonomisk vekst, politisk stabilitet, liberalt demokrati, forbruk, investeringer i utdanning og helseutvikling. Jeg oppfordrer både våre folkevalgte politikere og befolkningen ellers til å reflektere mer over betydningen av en sterk middelklasse.