tilt | Aktuelt | Samfunn | Var Alfred Nobel en nobel mann?

Var Alfred Nobel en nobel mann?

onsdag 17. august 2022 @ 07:00

En stor intellektuell kapasitet i kombinasjon med sterke erfaringer framstår også her som mektige drivere for videre utvikling og nye oppfinnelser.
Av Hedvig RognerudAlfred Nobels herregård Björkborn. Foto: Hedvig Rognerud

Tilfeldighet og ferietid førte meg sommeren 2022 til Karlskoga og Nobelmuseet, et besøk jeg absolutt kan anbefale! Etter å ha passert Bofors’ store industriområder, og idrettshaller, friarealer og kjøpesentra som alle hadde sett verdien av å bake Nobel inn i navnet, kom vi fram til Alfred Nobels herregård Björkborn, et av flere bosteder kjemikeren Nobel flyttet seg mellom.

Alfred Nobel beskrives i flere kilder som kjemiker, oppfinner og filantrop. Han tilbrakte store deler av arbeidslivet i våpenindustrien, først som ansatt farens i bedrift som tjente gode penger på Krimkrigen. Etter hvert registrerte han patenter på sine egne oppfinnelser, og viste seg også å være både språkmektig og en dyktig forretningsutvikler.

Store deler av formuen Alfred Nobel bygde opp, har senere kommet verden til gode gjennom 5 ulike nobelpriser.

Hodet mitt koker når vi endelig reiser videre. Hvordan går det an å tjene penger på krig og samtidig ha et filantropisk syn på livet? Alfred Nobel må ha vært en utrolig sammensatt person.

Kjemikeren

Kjemikunnskapen Alfred Nobel tilegnet seg, ser ut til å være en kombinasjon av hjemmeundervisning mens familien bodde i St. Petersburg, studieopphold i utlandet og læring i farens våpenfabrikk gjennom kompetanseoverføring.   

Sitat «Nobelavisa», et skoleprosjekt Åmot ungdomsskole:

«Alfred Nobel ble sendt på en studiereise til Tyskland, Frankrike, Italia og USA, der han fikk jobbe med kjemi på et laboratorium. Han vendte tilbake til Sverige i 1863, der han og faren forsatte å arbeide med nitroglyserin etter den italienske Sobreros’ metoder.»

Sitat Store Norske Leksikon:

«Nitroglyserin var et ustabilt og farlig stoff å arbeide med. Nobel-familien erfarte det selv på verste vis da Alfred Nobels yngste bror, Emil, og fire andre døde i en eksplosjon i farens verksted i 1864.»

Nobelmuseet. Foto: Hedvig Rognerud

Oppfinneren

En stor intellektuell kapasitet i kombinasjon med sterke, personlige erfaringer framstår også her som mektige drivere for videre utvikling og nye oppfinnelser. Det vi i dag kjenner som dynamitt, er et resultat av Alfred Nobels evne og vilje til å skape et mer stabilt og håndterbart sprengstoff, men det var ikke den eneste oppfinnelsen han patenterte.

Hans oppfinnelser og videre forretningsutvikling sto for viktige internasjonale bidrag til både entreprenører, byggebransjen og krigsindustrien.

Filantropen

Men hvor kommer filantropen inn i dette bildet?

Sitat Store Norske Leksikon:

«Alfred Nobel giftet seg aldri og fikk ingen barn, men han hadde et langvarig forhold til østerrikeren Sofie Hess som han møtte i 1876. I brevkorrespondanse han har etterlatt seg, skrev han flere ganger om ensomhet og tungsinn.»

Det fortelles at da Ludvig, en annen av Alfreds brødre, døde i 1888, ble det en feiltakelse trykket en nekrolog over Alfred i stedet for Ludvig, med overskriften «Dødens kjøpmann er død». Her ble Alfred Nobels bidrag til død og elendighet utbrodert. Dette skal ha gjort sterkt inntrykk. Var det virkelig slik verden opplevde han? Og hvis ja, hvordan kunne han fortsatt påvirke sitt eget ettermæle?

Da Nobel skrev sitt testamente i 1895, gikk hoveddelen av hans store formue til opprettelsen av det vi i dag kjenner som de fem nobelprisene innen medisin, fysikk, kjemi, litteratur og fredsarbeid. Gjennom et langt liv hadde han bygd en økonomisk plattform som ga han en mulighet til å bidra vesentlig, og han valgte med dette fondet å støtte mennesker som aktivt arbeider for å gjøre verden til et bedre sted.

Jeg vet ikke hva han grublet på eller hvor tungsinnet kom fra. Det er naturlig å tenke at han over tid slet med kvaler knyttet til den globale bruken av de oppfinnelsene han selv sto bak, og ødeleggelsene de kunne forårsake.

Selv ser jeg for meg at prisene han opprettet, var hans botsøvelse, og et bidrag til en bedre verden. Samtidig er det viktig å huske at han også sto for oppfinnelsen av et mer stabilt sprengstoff til bruk i en praktisk hverdag, og dermed bidro aktivt til færre arbeidsulykker.

Å få et innblikk i en liten flik av Alfred Nobels liv, er for meg en påminner om at de færreste mennesker er endimensjonale, og at de indre spenningene vi har i oss, kan bidra til alt fra kreativitet og skaperkraft til et stort mørke. Jobben er å finne en balanse vi (og omgivelsene) kan leve med.

Om Alfred Nobel var en nobel mann, vet jeg fortsatt ikke, men jeg tenker at han har stått for noen riktig noble gjerninger.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

1 Comment

  1. Ivan Hestdahl

    «A fight is going on inside me,» said an old man to his grandson. «It is a terrible fight, and it is between two wolves,» one good and one bad. So goes a version of a traditional Cherokee legend. The first wolf embodies emotions and vices such as hate, greed, arrogance, dishonesty, anger, false pride, superiority and ego. The other wolf represents values and virtues such as peace, love, hope, serenity, humility, kindness, empathy, generosity, truth and compassion. The grandson considers the metaphoric battle and asks, «Which wolf will win?»
    The grandfather answers, «The one you feed.»

    Reply

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.