Jeg er en giver av natur, og vet ikke hvor mange ganger i livet jeg har stoppet opp ved en gjenstand, en opplevelse eller en idé jeg blir glad eller inspirert av, og tenkt at denne vil jeg dele, eller rett og slett gi bort. Den positive intensjonen og givergleden spiller på lag, og kraften i dette samspillet gjør at den nyoppståtte tanken fort kan framstå som genial i eget hode.  

Noen ganger treffer jeg blink, og tanken viser seg akkurat like genial som jeg trodde. Den heldige mottakeren opplever både å bli sett, og å motta en gave som gir mening akkurat der han eller hun befinner seg i livet. Dette er magiske øyeblikk.

Men hva med de andre gangene, når vi ikke har hele bildet? Hva når givergleden overskygger innsikten i den andres behov, en uheldig timing eller andre konsekvenser av det vi så gjerne vil bidra med?

Konsekvensvurderingen

Et sjarmerende utslag av manglende konsekvensvurdering opplevde jeg for noen år siden da jeg satt barnevakt for to småjenter. Det gikk mot slutten av toåringens middagshvil da jeg så storesøster på fire på veg opp trappa. I hendene holdt hun en rosa skål fylt med store, saftige blåbær. «Hvor har du tenkt deg hen?» spurte jeg, og fikk til svar at hun skulle opp på rommet til lillesøster med blåbærene:

«Hun elsker blåbær! Jeg tenkte å legge dem litt rundt omkring i senga hennes, for da blir hun så glad når hun våkner.»

Etter kort betenkningstid tok jeg på meg den kjipe rollen som partybrems. Samtidig verdsatte jeg verbalt intensjonen som lå bak handlingen.

Hva har du behov for?

Vår egen giverglede bunner ofte i et ønske om å være til nytte eller å bli verdsatt. Vi gir bort tid gjennom å dele raust av egne erfaringer, komme med gode råd eller å ta over oppgaver for å avlaste andre.  Det vi fort glemmer i en hektisk hverdag, er å spørre hva den andre har behov for, og hvordan vi best kan gjøre nytte for oss.

En av mine første ledere var alltid lyttende når jeg ba om råd, men hans «gave» i neste runde, var å ta tilbake de mest kompliserte sakene og heller gjøre dem selv.

Jeg tror fortsatt at hans intensjon var å avlaste meg, men han spurte aldri hva jeg hadde behov for. Han spurte heller ikke hvordan jeg ønsket å tilegne meg nødvendig kunnskap. Konsekvensen ble at jeg sluttet å spørre om råd, og heller fant ut av det jeg lurte på, på andre måter.

Når noen løfter opp et problem de vil dele med deg eller med teamet dere er en del av, vil hva de har behov for hjelp til, variere både fra menneske til menneske, og også fra gang til gang.  

Derfor vil det alltid være nyttig med en avklaringsrunde før selve diskusjonen starter. Eksempler på gode avklaringsspørsmål:

• Hva trenger du meg til? Noen å tømme deg til, tenke høyt med eller få konkrete råd fra?
• Hva har du kontroll på, og hva står igjen?
• Hva skal vi ikke bruke tid på?

Slik kan vi forflytte oss over på mottakerens banehalvdel og gjøre nytte der vi trengs mest.

Velg riktig timing

Det er viktig å huske at selv de fineste gaver kan komme brått på. Både innpakning og tidspunkt for overrekkelsen påvirker mottakers evne til å ta imot pakken med et åpent sinn. Spesielt gjelder dette gode råd og nye ideer.

LES OGSÅ: Husk å banke på døra før du går inn!

I en hektisk periode på jobb, kan enda en ting å forholde seg til (uansett hvor konstruktiv den måtte være), være den tua som potensielt velter hele lasset.

Velg derfor tidspunkt med omhu, og gi gjerne et frampek på at du har en gave å gi når tiden er der. Vis også at du er åpen for at din tanke, idé eller forslag kan ha svake punkt som må jobbes videre med, og at det er nå utviklingsprosessen begynner.

Kanskje er det en surdeig du har gitt bort, en starter til noe som på sikt kan ende opp som et ferdig og velsmakende bakverk. I såfall krever det vilje og evne fra dere begge til å stå prosessen ut. Ideen din kan fortsatt være genial, selv om det koster litt å ta den imot.