Hvem eier virkeligheten i et arbeidsmiljø?

Foto: Eldelmasalla, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons
At alle skaper og eier sin virkelighet, gjør samtaler rundt arbeidsmiljø utrolig interessante. Når du tror du begynner å danne deg et bilde av hvordan ting henger sammen, kommer en ny samtale som snur det hele på hodet.
Følg Hedvig

Hvem eier virkeligheten? Dette spørsmålet har vokst på meg de siste ukene, i første rekke fordi jeg har hatt over gjennomsnittet mange individuelle samtaler med mennesker fra ulike miljøer og fellesskap, der alle beskriver sin helt egen modell av verden.

Dessuten blir jeg stadig fascinert av kommentarer i ulike sosiale medier knyttet til andres valg, der mennesker med relativt begrenset innsikt i andres beveggrunner, ettertrykkelig slår fast at disse andre drives av egoistiske prioriteringer.

Hvordan formes virkeligheten?

I tillegg til det vi tar inn med syn, hørsel og resten av sanseapparatet, er kunnskap, erfaringer og preferanser viktige bidragsytere når vi skal forme vår egen virkelighet. Noen ganger er det vi tar inn og erfarer, såpass komplekst, at vi tar en ekstra runde for å forenkle bildet og gjøre det mer håndterbart. Det vi ikke orker å forholde oss til, velger vi vekk, bagatelliserer eller pynter på til det ugjenkjennelige. Gjennom alle disse grepene skaper vi et liv med tilnærmet oversikt, og som vi kan leve greit med.

Denne forenklingen kan være ganske så ukomplisert helt til vi møter et annet menneske som har gjort samme ryddejobben og kommet fram til et helt annet resultat, og som vi likevel er avhengige av å samhandle med.

Eksempel

«Vurderingene er ikke riktige eller feil. De er bare forskjellige.»

Hvordan vi forholder oss til restriksjoner og korona er ett eksempel. For noen er det viktig å snakke høyt om egen lovlydighet, og aktivt rette pekefingeren mot andres feil og mangler, mens andres strategi kan være tillit til at folk gjør så godt de kan, og når de gjør noe vi ikke forstår, kan de ha en grunn vi ikke vet om. Disse vurderingene er ikke riktige eller feil. De er bare forskjellige, og fundert i den enkeltes verdigrunnlag og opplevde virkelighet.

Jeg har lenge hatt en tanke om at hver og en av oss har et verdihierarki i hodet (og hjertet) som styrer våre prioriteringer og vår virkelighet. For det vi velger å se, og hvordan vi tenker når vi ser det, speiler de verdiene vi styres av. De fleste av oss har et verdisett, med flere ulike verdier, for eksempel rettferdighet, toleranse, etterrettelighet og frihet. Hvilke av disse verdiene som troner øverst i hierarkiet vårt, påvirker både opplevd virkelighet og påfølgende handlingsmønster.

Den rettferdige vil naturlig være opptatt av at det skal være likhet for loven, og at alle må bidra, mens den tolerante åpner for at folk kan ha sine grunner som vi ikke vet, og at det er helt naturlig. Den etterrettelige er mest opptatt av å feie for egen dør, og er redd for selv å gjøre feil, mens den frihetssøkende er skremt av tanken på å bli kvalt, og leter etter lommer det går an å puste i.

Arbeidshverdagen

Så lenge virkeligheten formes etter verdiene våre, vil de samme erfaringene lagres og vektes på svært ulikt vis. Med andre ord, når vi spør andre mennesker om hvordan de har det i forhold til jobb og hverdagen ellers, vil to mennesker med tilsynelatende like rammevilkår, likevel kunne svare helt forskjellig.

At alle skaper og eier sin virkelighet, er en av grunnene til at samtaler rundt for eksempel arbeidsmiljø er utrolig interessante. Når du har snakket med noen og tror du begynner å danne deg et bilde av hvordan ting henger sammen, kommer en ny samtale som snur det hele på hodet. Det skal ikke mer til enn at de samme verdiene som kom fram i den forrige samtalen, har byttet rekkefølge når det gjelder opplevd viktighet.

«Det er summen av alles virkeligheter som utgjør et arbeidsmiljø.»

Men hvem eier da virkeligheten til slutt?

Det vil alltid være du som eier din virkelighet, det er du som har skapt den. Men den har blinde felt, og at du eier den for din egen del, gir deg ingen rett til å løfte den opp som den eneste riktige. Det er summen av alles virkeligheter som utgjør et arbeidsmiljø, og når dialogen flyter som den skal, vil de ulike versjonene, med klok ledelse, gradvis overlappe hverandre til en bedriftskultur dere alle kan stå inne for.

Følg Hedvig

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Relaterte saker

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

 

Navn*

Hva vil du lese?

På forsiden nå

borgerlønn

Borgerlønn som svar på økonomiske skjevheter

|
Når så mange pilotprosjekter viser at borgerlønn er bra for samfunnet, hvorfor setter vi ikke bare i gang?
etnisk mangfold

Etnisk mangfold og lønnsomhet: Hvor finner vi de gode rådene?

|
Hvor skal vi henvende oss for å finne ut hvilke mangfoldsstrategier som egentlig fungerer?
tillit Stortinget

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Norge er et tillitsbasert land. Vi stoler på hverandre. Tilliten skaper grobunn for velstand, noe som er verdt å minne om på en dag som i dag.
meninger med innhold

Ti stille om du ikke har noe å tilføre

|
På russekortet mitt i 1983 sto det «Det er bedre å holde kjeft og bli mistenkt for å være idiot, enn å åpne kjeften og fjerne all tvil»
huske bedre

Gode råd for å huske bedre

|
Det viktigste tipset for å huske det du nettopp har lært, er å lære det videre til andre.
test ut jobben

Vær en karriereturist!

|
Har du tanker om å endre retning eller rolle? Er du i tvil? Test det ut!
Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

Ridderens leveregler og min reise inn i det ukjente

|
Skal du på en reise inn i det ukjente, kan 600 år gamle leveregler for riddere kanskje være til nytte.
den kritiske stemmen

Derfor skal du lytte til den kritiske stemmen

|
Fordelene med å gå i takt er mange, men i gitte situasjoner er denne aktiviteten direkte farlig, gitt at marsjretningen er mot et ukjent stup.
kollegasamtale

Kollegasamtaler er balsam for arbeidsmiljøet

|
Samtaler mellom kolleger er et viktig tiltak for å bygge den organisasjonskulturen som ivaretar medarbeidernes behov for påvirkning.
%d bloggere liker dette: