Bør du invitere din ektefelle til medarbeider­samtale?

Kvaliteter fra arbeidslivet gjør oss til bedre livspartnere på hjemmebane

av | 12. februar 2021 @ 07:00

Kvinne og mann på benk med utsikt
Image by Richard Jemmett from Pixabay
Når vi, tross dystre spådommer, ser at familielivet blomstrer i pandemien er det muligens «dannelsen» arbeidslivet har gitt oss, for eksempel i form av lederutvikling, som fortjener æren.

At arbeidstakere er blitt tvunget til å jobbe hjemmefra har skapt forventninger om en eskalering av konflikter i hjemmet. I stedet forteller mange om positive erfaringer, større samhold, mer nærhet og et blomstrende familieliv.

Hvorfor er det sånn?

Kanskje er det slik at den ytre trusselen som pandemien og dens tilhørende tiltak har ført med seg, har skapt en helt ny ramme om familien?

Kanskje har den ytre trusselen ført til en økt vilje til fleksibilitet, toleranse og ansvarstagen internt i familien? 

Eksterne trusler skaper samhold

På mange arenaer ser vi at eksterne trusler skaper et sterkt indre samhold. Det kan synes som om hjemmekontorene og restriksjonene om sosial omgang har ført til at vi familien har fått større verdi. Folk har kommet nærmere hverandre og sett mer til hverandre i alle døgnets timer. Vi har sett våre nærmeste i en større og mer helhetlig sammenheng. 

Og kanskje det ikke er trusselen utenfra eller mer tid sammen som er årsaken. Selv tror jeg at familielivet har fått en positiv stimulans ved at arbeidslivets holdninger og praksis er blitt integrert i familielivet på en positiv måte. 

Dannelsesreisen kommer hjem

I mange år har jeg fremhevet hvordan arbeidslivet med sine personal- og lederutviklingsseminarer bidrar til økt dannelse. Jeg har ofte sagt, uten å ha vitenskapelig belegg, at når det gjelder økt dannelse i samfunnet i dag så er en god arbeidsplass viktigere enn familie, kirke og kulturinstitusjoner. 

Og da fokuserer jeg på den en type dannelse knyttet til det å strekke seg etter idealer, det å søke en god personlig utvikling, praktisere aktiv lytting, utøve anerkjennende kommunikasjon og bidra til et samarbeid der vi søker hverandres suksess. 

Kan det være slik at vi som arbeidstakere har tatt med oss noe av arbeidslivets praksis inn i dialogen med ektefeller og barn? Og hvis så, hvilke elementer i arbeidslivet kan være en inspirasjon? 

Medarbeidersamtaler på hjemmebane

Medarbeidersamtaler er jo en praksis der leder og medarbeider gir hverandre tilbakemeldinger, drøfter ønsker om endring og blir enige om hva hver enkelt kan bidra med for å øke sannsynligheten for suksess. Riktignok er medarbeidersamtalen en samtale der én har mer makt enn den andre. Men den underliggende normen er at hver og en ut fra sin posisjon skal søke å hjelpe den andre å tydeliggjøre hvordan en selv kan bidra til den andres suksess. 

I mange seminarer har jeg stilt spørsmålet: «Er det noen av dere som kunne tenke dere å ha en medarbeidersamtale med ektefellen hver sjette måned, og gjøre forventningsavklaring, sette mål, lage planer med forpliktende tiltak, og sammen ha en forventning om evaluering og oppfølging?» 

I en jobbsammenheng er medarbeidersamtalen en styrt dialog mellom leder og medarbeider. Det er en stor forskjell i makt som ikke nødvendigvis er ønskelig i en ektefellerelasjon. Ekteskap bør tilstrebe en jevnbyrdighet mellom ektefellene. 

Samtidig vet vi jo at dette oppleves forskjellig av partene, og at makt og dominans er noe ektefeller opplever forskjellig på ulike områder i familiens liv. I et ekteskap kan det jo tenkes at medarbeidersamtaler kan føres likeverdig ved at deltakerne bytter roller. På den måten kan man lage en balanse i forholdet preget av respekt og velvillighet uavhengig av maktforskjeller. Likeverdighet i praksis skaper trygghet.

Inviter din livspartner til medarbeidersamtale, foreslår Bjørn Z. Ekelund i tilt.work

Verken ja eller nei

På spørsmålet jeg har stilt om noen har strukturerte medarbeidersamtaler i hjemmet, og hvorvidt de kunne tenke seg å ha en faste ekteskapelige samtaler for å utforske nye måter å hjelpe hverandre til bedre liv, er det ingen som har sagt «ja, det har vi hver sjette måned». Ei heller har noen sagt «nei, jeg vil ikke ha en samtale om hvordan vi kan være til hjelp for hverandre».

Vanligvis tenker vi som voksne i familien at familielivet er noe som vi selv kan påvirke, noe som vi selv har valgt, en arena der vi kan bruke de pengene vi har tjent på jobb til å leve et godt liv. Og arbeidet har vært et sted der man må selge sin arbeidskraft til noen andre som bestemmer hva som skal gjøres. Arbeideren leverer et stykke arbeide for å ta med seg penger hjem. 

Slik er det ikke lenger. Arbeidsplassen er stedet for personlig og profesjonell utvikling, ikke bare leveranse av tid og resultater. I så måte er det nok mange aspekter ved arbeidslivets som kan være til hjelp for ekteskap og familie.

Oppslagsfoto: Richard Jemmett fra Pixabay

Bjørn Z. Ekelund
Følg Bjørn
Artikler av Bjørn Z. Ekelund (alle)

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Alle artikler

Mysteriet HR

Mysteriet HR

|
Moderne HR er misforstått. Og de misforstår seg selv.
HR funksjon elelr magiker?

Hva jobber du egentlig med?

|
Fortell meg hva din tittel er og jeg skal si deg hva du gjør. Eller…?
hybrid hverdag

Sosialisering i den hybride hverdag

|
Den hybride hverdag krever at ledere og HR-ansvarlige klarer å skape en felles kultur for læring og at ansatte er villige til å reflektere over sine egne verdisett.
styrkebasert ledelse

Problemet med styrkebasert ledelse

|
Parolen «kartlegg dine styrker og bygg videre på egenskaper du allerede er god på» er lettsolgt. Latskap er lett å like.
Det er en usikker tid. Men det er den tiden vi har

Det er en usikker tid. Men det er den tiden vi har

|
Jeg er egentlig en ganske ubekymret fyr. Men nå, ved inngangen til 2022, kjenner jeg at vi trenger mer enn et lyst sinn. Hva tenker du?
sinna på jobb

Hva gjør vi med sinnamenneskene i organisasjonen?

|
Å føle det vi føler, er en rett. Å eksponere følelsene ufiltrert er ingen rett.
samarbeid på tvers

Knus siloene og åpne øynene for andres perspektiver

|
Til syvende og sist handler samarbeid på tvers av fag om å verdsette det som er på utsiden av ens egen lille verden.
12-ukersåret

12-ukersåret

|
Nyttårsforsetter er avlegs. Her er en metode som faktisk fungerer. Og den gir deg fire nyttårsaftener i året.
trendene i 2022

Dette er trendene som vil prege 2022

|
Det hybride arbeidsliv, endemi, 4-dagersuke, klimaskvis og evig omstokk av medarbeidere. Og blir 2022 året du kan leie en introvert?

Litt klokere hver tirsdag?

Få en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks. 

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. tilt.works ukebrev Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, og nå også med en oppsummering av de siste sakene en annen dag i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

%d bloggere liker dette: