Maskinene utfordrer oss organ for organ. Først utfordret de musklene våre. Senere har de vist seg å kunne tilby bedre øyne, ører og munner. I digitaliseringens tid står vi ved den siste skanse: maskinene utfordrer hjernene våre. Hva gjør vi nå?

Da industrialiseringen endret samfunnet fra slutten av 1700-tallet eliminerte vi i stor grad muskelkraft. Senere har teknologien overtatt og forbedret utførelsen av mange oppgaver som er knyttet til syn, hørsel og lukt.

For ikke lenge siden snakket vi om at er det én ting maskinene aldri kan gjøre bedre enn oss, så er det å kjenne igjen ansiktet til en venn. Vi har nå algoritmer som kjenner igjen ansikter bedre enn mennesker. Vi har teknologi som kan lytte og forstå hva du sier, avsløre om du lyver og til og med si noe om helsetilstanden din. Sansene for lukt, smak og berøring utfordres også.

Den siste skanse

Den siste skanse er tanken, bevissthet, rasjonalitet og følelser. Kunstig intelligens og kognitiv teknologi vil etter alt å dømme gradvis spise seg inn på disse områdene også, inntil den første algoritmen en dag våkner opp og konstaterer at den har en bevissthet.

Og interessant nok har den samme teknologien også gitt oss ny innsikt i hvordan hjernen fungerer. Vi vet nå mer enn noensinne om hvordan hjernen holdes i trim.

Og det er hva ukens Tirsdag morgen skal handle om: Hvordan man holder hjernen i trim.

Innsikt i hjernen

Jeg spurte Mette Slinning. Hun er coach og har de siste årene satt seg inn i hvordan hjernen fungerer.

– Vi vet mye om kosthold og trening og hvordan vi holder kroppen vår i form, sier hun. – Men vår kunnskap om det viktigste organet av dem alle – hjernen – har vi først de siste tiårene begynt å forstå. Teknologien har gitt oss bedre innsikt. Denne innsikten kan gjøre oss mer bevisste på hva som er mulig, hvorfor endring er så vanskelig, og hvordan vi saboterer oss selv.

Mette har blant annet reist rundt i verden for å sette seg inn i fremskritt i nevrovitenskap, med spesielt fokus på hvordan bruke hjernen mer optimalt og hvordan meditasjon skaper fysiske forandringer i hjernen.

– Jeg har selv fått scannet hjernen min før og etter en fem-dagers meditasjons-retreat, forteller hun. – Endringene var tydelige og har for meg bidratt til å avmystifisere meditasjon.

Meditasjon

Meditasjon er sentralt i Mettes hjernemedisin.

– Jeg ble tidlig opptatt av meditasjon, forteller hun. – Det snudde opp ned på livet mitt, og ga meg nye perspektiver på hva som er mulig, og ikke minst hvorfor endring er så utrolig vanskelig.

– Hvorfor er endring så vanskelig?

– Først og fremst fordi hjernen er en kløpper på å spare energi. Hjernen er bare en liten del av kroppen vår, men bruker 20 prosent av energien. Derfor leter hjernen hele tiden etter måter å internalisere og automatisere prosesser. Det er bra i den forstand at man frigjør kapasitet til andre ting, men resultatet er likevel at vi i det aller meste av det vi gjør går på autopilot.

– Når verden endrer seg og du vil endre deg med, må hjernen og du ut av komfortsonen og inn i nye mønstre, tanker og handlinger. Målet er å spille på lag med hjernen din mot det du ønsker. Du må styre hjernen, og ikke omvendt.  For å få til det må du reprogrammere hjernen slik at den jobber for deg.

Forskning viser vei

Forskningen viser altså vei. De siste par tiårene har neurovitenskap og psykologi funnet hverandre. Hjernescanning med fMRI og PET muliggjør sanntids innblikk i hvordan hjernen fungerer. Det har gitt oss en mye større forståelse av sammenhengen mellom kjemi og oss som tenkende, følende, handlende og erfarende vesener.

En av mine favorittbøker om hvordan hjernen fungerer er David Rocks «Your Brain at Work». David Rock og Jeffrey Schwartz har også skrevet et white paper kalt «The Neuroscience of Leadership». Der skriver de at «ledere som forstår de nylige gjennombruddene i kognitiv vitenskap kan lede og påvirke … organisatorisk transformasjon som tar hensyn til hjernens fysiologi og hvordan den predisponerer enkelte mennesker til å motstå noen former for lederskap og omfavne andre».

Hva betyr det for endringsledelse?

De gjør seg noen observasjoner som kan være verdt å ta med seg for deg som skal lede endring (og er du leder i dag, så er du en endringsleder. Punktum.)

• Endring gjør vondt. Ordentlig, fysisk vondt. Endring skaper en følelse av fysisk ubehag hos de fleste.
• Behaviorisme virker ikke: Endring basert på incentiver og straff, eller gulrot og pisk om du vil, virker ikke i det lange løp.
• Empati virker ikke så godt som du tror: Humanisme er overvurdert, og den klassiske empatiske tilnærmingen med å skape en connection etterfulgt av overtalelse engasjerer i liten grad folkene dine.
• Fokus er makt: Oppmerksomhet og fokus skaper kjemiske og fysiske endringer i hjernen.
• Forventninger former virkeligheten: Folks antagelser og forventninger påvirker i høyeste grad hva de faktisk opplever og erfarer.
• Vedvarende fokus former identitet: Gjentatt, målrettet, intensjonell og fokusert oppmerksomhet kan føre til varig personlig utvikling.

Myteknuser

I disse funnene ligger det også en annen myteknuser. Forskningen avliver blant annet myten om at hjernen vår ikke forandrer seg.

I «gamle dager» snakket vi om at alkohol dreper hjerneceller, og de kommer aldri tilbake. Det stemmer ikke helt. Tvert imot, nye hjerneceller skapes hele tiden, men veksten går mye senere enn for andre celler i kroppen. Og hjerneceller som ikke brukes, dør. Hjernen er nådeløst rasjonell, og dreper de delene av seg selv som ikke tas i bruk.

Om du ønsker å beholde de nye cellene, må du sette dem i arbeid. Og den beste måten å sette dem i arbeid på er å lære nye ting. Og den beste måten å lære nye ting på er å oppsøke endring.

For uten endring, ingen vekst. Og den dagen du slutter å vokse, er den dagen du begynner å dø.

God tirsdag.

Lær mer om hjernen

(Kilder og inspirasjon)

• Face Recognition Algorithms surpass Humans, Alice J. O’Toole, P. Jonathon Phillips, Fang Jiang, Janet Ayyad, Nils Penard og Hervé Abdi, National Institute for Justice, 2016 (PDF)
• The Neuroscience of Leadership, David Rock og Jeffrey Schwartz, 2012 (PDF).
• Brain Rules: Jeg anbefaler på det sterkeste John Medinas «Brain Rules: 12 Principles for Surviving and Thriving at Work, Home, and School» som obligatorisk lesning for deg som vil ha innsikt i hvordan hjernen fungerer. John Medina er molekylærbiolog med en livslang interesse for hvordan hjerneforskning kan påvirke måten vi lærer og arbeider. Hvert kapittel gir deg en ny hjerneregel med idéer om hvordan du kan anvende denne kunnskapen i dagliglivet.
• Your Brain at Work: Jeg anbefaler også David Rocks Your Brain at Work: Strategies for Overcoming Distraction, Regaining Focus, and Working Smarter All Day Long. Mette Slinning anbefaler Smart Tribes: How Teams Become Brilliant Together av Christina Comaford.

Lenkene til bøker er hvis mulig til Kindle-versjonene. Kjøp via lenkene gir noen cent til tilt/Tirsdag morgen. Takk i så fall! 🙂

Artikkelen er skrevet som del av et samarbeid med International Coach Federation Norge (ICF Norge) og inngår i en artikkelserie med fokus på coaching og ledelse i en digitalisert tid, som også var tema på ICFs årskonferanse den 8. mai 2018.