Det er kanskje ikke like tydelig som ved ekteskap, men når du trer inn i gründerskapet, inngår du en allianse som skal vare i mange år. Ikke til døden skiller dere ad (bank-i-bordet), men i hvert fall til skifteretten, børsen eller et konkurrerende selskap gjør det.

Vi har seremonier knyttet til viktige begivenheter i livet vårt, seremonier som dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse. Slike begivenheter markerer gjerne store, skjellsettende endringer i livet.

Gifter du deg, blir vielsesattesten et konkret dokument som viser hva som har funnet sted. Men det er selve seremonien og stemningen som ble skapt du husker. Seremonien markerer et valg dere har tatt, et valg som betyr grunnleggende endringer i livet.

Om det å starte en virksomhet ikke er helt på linje med å gifte seg, så er det en stor begivenhet. Men markeringen er minimal. Skal du inn i gründerskapet, får du riktignok også en attest – en firmaattest, men det er også alt du får.

Det blir litt tomt.

Tross alt har du kastet alt på båten for å forfølge drømmen din om å ”ta” nisjen du har svettet for å definere, og du vet at du har formelen for hvordan du skal komme rett ut på verdensmarkedet ved hjelp av Internett og sosiale medier.

Gratis tips

Men så var det den manglende seremonien, da.

Her er et gratis tips til Brønnøysundregistrene: Lag et tilbud til folk som skal inn i gründerskapet om tilretteleggelse av en seremoni som markerer deres inntreden i den uhellige gründerstand.

Så kunne gründere avkreves og avlegge sine løfter, og bli smidd i gründerskapets lenker på en måte som kanskje kan virke motiverende for å stå løpet ut når det begynner å blåse.

Mange ville sikkert benytte anledningen til å avgi spesiallagede løfter, som er blitt så populært i mange ekteskapsinngåelser nå. Tenk deg at du sitter der foran www.brreg.no, eventuelt med revisoren din som forlover, og med ditt nye selskap foran dere. Du er klar – mer klar enn du noensinne har vært. Du skal tre ut av din hederlige lønnsmottakertilværelse og inn i gründerskapet.

Mens hjertet hamrer og blodet bruser, vender du deg mot haugen av stiftelsesdokumenter. Du kremter litt. Trekker pusten dypt. Så avgir du dine løfter:

Kjære drømmeselskap, organisasjonsnummer 987.654.321 MVA, elskede virksomhet, som ved min side står, du har valgt meg som din gründer, og jeg har valgt deg som min skjebne. Jeg lover å holde sammen med deg, i gode og onde dager, til børsnoteringen skiller oss ad. Intet tykkere enn et regneark med budsjettene våre på skal komme mellom oss og vår kjærlighet.

Inn i vårt gründerskap tar jeg med meg min kreativitet, mine drømmer, min overtalelsesevne, mitt nettverk, min far, mor, onkel Jens, 2-3 gode venner, et gjeldsbrev med sikkerhet i huset, et skrantende ekteskap, kvalitetstiden med ungene og helsa mi. Alt jeg eier i dette livet er ditt, og verdiene vi skaper skal proratarisk tilfalle aksjonærene, etter at kemneren har fått sin andel.

Jeg lover deg troskap mot vår nisje. I tynt og tynnere, skal jeg bevare troen på den originale idéen som skapte vår allianse, og aldri, aldri, aldri falle for fristelsen til å vanne ut konseptet for kortsiktig press fra våre investorer.

Jeg vil motstå fristelsen til å ta hjemmemarkedet først. Jeg vil lede deg til fjerne strender, ut av lille Norge, til steder hvor vår supersmale nisje kan høste takksigelser fra tusener på tusener av kunder som vi vet vil elske vårt produkt i all sin sylskarpe og gnistrende klare prakt.

Jeg vil vise verden din storhet etter samme prinsipp som man pynter en reke til en hummer. Jeg lover å alltid holde deg pyntet, som en evig brud, og jeg vil bygge oss et vakkert hjem – et slott – på Internett med á là carte rullegardinsmeny i HTML 5 og open source databaseteknologi i kjelleren, – et hjem som vil trekke gjester fra alle sosiale medier og gi dem mulighet til å kjøpe våre produkter med maksimalt et klikk og et kredittkortnummer.

Jeg vil verne om vår forretningsplan, og være tro mot vår visjon. Jeg vil elske mine ansatte som meg selv, og inspirere dem til å dyrke frem et felles verdigrunnlag som kan binde oss sammen i bestrebelsene på å virkeliggjøre mine drømmer.

Jeg lover å ikke inngå et kompliserende seksuelt forhold med salgsassistenten, men la det bli med den ene gangen, og senere være trofast mot deg og vår styreformann. Jeg lover å være moderat i min omgang med alkohol på julebordet, og ikke under noen omstendighet fortelle regnskapssjefen hva jeg mener om ham.

Jeg skal ikke forsøke å smøre våre kunder med cognac og fine middager så fremt faren for å bli avslørt er større enn den potensielle gevinsten.

Jeg lover deg beskyttelse fra grådige investorer, inntil du er blitt stor og sterk nok til å beskytte deg selv. Når det stormer fra Stordalen, regner penge fra Tvenge og Stray Spetalen står med svai i halen, skal jeg selge deg dyrt og i så små biter at det blir en appetittvekker som vekker en umettelig hunger for mer blant småinvestorer i gråmarkedet.

Dette kan du si. Eller noe helt annet. Jeg kan vel tenke meg at du vil gjøre noen små modifikasjoner. Føl deg fri til å gjøre det til ditt eget.

Et stort skritt

Når du har sagt det du må si, er det Registraren sin tur. Endelig kan du gi det svaret du egentlig er kommet for å gi, det viktigste for deg.

Du ser på forloveren din, revisor Andersen. Tårene sprenger. En bløt, tung klump presser i halsen. Dette er et lite skritt for direktemarkedsføringsbransjen, men et stort skritt for deg.

”Vil du reservere deg mot reklame?”, spør Registraren.

”Ja,” svarer du, nesten lydløst.

Registraren klikker betryggende med musa si, og skyver Samordnet Registermelding frem mot vitnene, oppslått på side 4. I det samme onkel Jens har signert, begynner elektroniske varselklokker å ringe for å spre det glade budskap om ditt selskaps inntreden i Registeret.

En tidligere versjon av denne artikkelen ble publisert i magasinet “Gründer” i oktober 2005. Oppslagsfoto: Bjørn Erik Pedesen, Wikimedia Commons.