Verdens lykkeligste mann heter Matthieu Ricard. Lykken sitter i venstre tinninglapp, og ingen har i en vitenskapelig undersøkelse hatt høyere utslag i venstre tinninglapp enn denne franske munken.
«Man kan saktens lure på hva han tenkte på da de målte ham?», spør Chade-Meng Tan i et foredrag på TED.com.
«Kan det ha vært noe litt på kanten?»
Matthieu Ricard – verdens lykkeligste mann
Chade-Meng Tan svarer selv – og dette er godt kjent blant lykkeforskerne: Matthieu Ricard mediterte over temaet medlidenskap.
(Jo, jeg vet at det engelske ordet «compassion» oversettes til medlidenhet. Men på norsk blir det noe armt og stakkarslig over det. Jeg liker bedre å se det som en komponent i lidenskap. Lidenskap er en fantastisk inspirerende ting, — medlidenskap enda sterkere.)
Medlidenskap er en dyd omfavnet av alle religioner som en hjørnesten. Begrepet går dypere enn medfølelse (empati) og sympati. Det er en uselvisk form for kjærlighet.
Og når vi lever denne egenskapen, blir vi altså lykkelige.
Chade-Meng Tan har i mange år vært ingeniør i Google. Nå er han «Head of Personal Growth» i selskapet. I foredraget på TED.com forteller han at innsikten om at lykke og medlidenskap er to sider av samme sak ga ham en formidabel ny innsikt.
Dersom medlidenskap gir lykke, hvorfor kvier de fleste av oss seg?
Medlidenskap burde være utrolig morsomt.
Hvis bare folk flest forstår at det å vise medlidenskap ikke er en byrde, men en glede, vil verden raskt bli et bedre sted, mener han, og antyder en kampanje for å snu den generelle oppfatningen blant folk.
Men moro er ikke nok. Medlidenskap blir ikke alminnelig forretningspraksis hvis det ikke gir utslag på bunnlinja.
Og det gjør det.
Medlidenskap er nemlig lønnsomt.
I Jim Collins «Good To Great» fremholdes de mest utviklede ledere å være mennesker som besitter to kvaliteter: Ydmykhet, og ambisjoner rettet mot noe større enn seg selv.
Dette er bare en annen måte å beskrive en medlidenskapelig person på.
Medlidenskap er dessuten inspirerende og smitter.
Så hvordan bygger man et lønnsomt selskap med lykkelige medarbeidere på en grunnmur av medlidenskap?
For Googles sjef for personlig vekst er det tre ingredienser som kreves:
- Skap en kultur med en lidenskapelig omtanke for et større gode.
- Gi folk autonomi slik at de kan jobbe med det de brenner for.
- Fokuser på indre vekst og personlig utvikling.
Han har utviklet et internt prosjekt som selvsagt kalles «Search Inside Yourself».
«Vi vurderer å frigi kildekoden som Open Source», fleiper han avslutningsvis.
Foreløpig er den tilgjengelig som en bok.
Så er lykke lønnsomt?
Åpenbart er det en mye bedre investering enn antatt.
Kloke ord og absolutt. Ingen bedrifter kommer særlig langt uten medlidenskap. 🙂
Nina
Når man først er i det dype hjørnet og snakker om ekte lykke og “dyder”, kan man også trekke frem begrepet “signaturstyrker”. Det eksisterer god forskning som viser at bruk av medarbeideres signaturstyrker i jobben kan føre til større jobbglede og “flow”, og derigjennom større effektivitet. Her kan jeg anbefale boken “Ekte lykke – Positiv psykologi i praksis”, av Martin Seligman (professor i psykologi ved University of Pennsylvania, leder for Positive Psychology Network, og tidligere formann i den amerikanske psykologiforeningen). Han har identifisert i alt seks gjennomgripende dyder som anses for å være de sentrale karakteristika som nesten alle religiøse og filosofiske tradisjoner verdsetter og slutter opp om. Samlet sett rommer dydene ideen om god karakter. seligman ser for seg mange måter, eller veier, å oppnå dydene på. Han beskriver videre veiene til dydene som et trekk, som styrken i karakteren, eller som signaturstyrker. Med dette mener han en egenskap som kan ses hos mennesker i ulike situasjoner og over tid. Styrkene regnes som moralske begreper og er i følge Seligmen mulig å utvikle. Signaturstyrker må imidlertid ikke forveksles med f.eks. talent, som ikke på samme måte kan utvikles. Seligman har beskrevet i alt 24 signaturstyrker, og ved hjelp av styrkeundersøkelsen VIA (Values-In-Action) har han utviklet en metode for å identifisere individuelle styrker ved hjelp av i alt 240 nøye utvalgte og sammensatte spørsmål. Ved bevisstgjøring og bruk av disse viser han hvordan vi kan forbedre verden rundt oss. Ved å hente frem det beste i oss selv kan vi kjenne både mening, lykke og tilfredsstillelse i livet. Han hevder at styrkene og dydene tjener oss i både motgang og medgang.
Børre
Dette er interessante tanker, Børre. Takk for at du deler. Jeg har selv latt meg begeistre a Selgmans teorier og forsknng innen positiv psykologi, spesielt gjennom boka Authentic happiness. Seligman har nå utvidet sine oppfatninger om hva som bringer lykke:
P – Positive Emotions – experiencing joy and pleasure.
E – Engagement (or flow) – being consciously involved in our activities.
R – Relationships – having enjoyable and supportive interactions with others.
M – Meaning – creating a purposeful narrative about our lives.
A – Accomplishments – completing our goals and following our core values.
Se f. eks http://blog.adolescenttoolbox.com.au/?p=385