tilt | Signert | Tirsdag morgen | Johnnie og elefanten

Johnnie og elefanten

tirsdag 25. januar 2022 @ 06:00

Han hadde alle naturgitte forutsetninger med seg. Men elefanten hadde tatt kontrollen over livet hans.
Av Paal LeveraasFoto: Sasin Tipchai fra Pixabay

«Johnnie» (et oppdiktet navn) hadde det vondt. Han var en person som hadde mange naturgitte forutsetninger med seg. Han så godt ut, var åpenbart intelligent, hadde en god og trygg familiebakgrunn, en god kjæreste, mange venner og en grei økonomi.

Likevel var dette besøket hos meg første gang han hadde vært ute av leiligheten sin i mer enn 30 minutter av gangen de siste 2-3 månedene.

Panikk

Han beskrev hvordan åpne rom med mange mennesker fikk ham til å hyperventilere, få høy puls og svette sterkt. En følelse av panikk.

Jeg fortalte ham at jeg var usikker på om han kanskje hørte hjemme i terapi, ikke coaching. Som coach er jeg oppmerksom på hvor grensene for min kompetanse går.

En grunnsten i coaching er at mennesker vi jobber med er naturlig kreative, ressurssterke og hele.

Det betyr ikke at man alltid er på topp, det betyr at man har i seg det som trengs for å komme på topp.

Magefølelsen min sa at dette var en beskrivelse som passet denne flotte, unge mannen.

Vi bestemte oss for å prøve og heller revurdere underveis.

Etter relativt kort tid oppstod en kobling mellom skrekken for åpne rom og andre mennesker med en episode noen år tilbake. Han var blitt utsatt for et umotivert angrep på åpen gate.

Han hadde parkert den gamle hendelsen, men følelsene som dukket opp når han fortalte om den talte sitt tydelige språk.

Jeg delte metaforen om elefanten og rytteren med ham.

Illusjonen om kontroll

Når du rir en elefant kan du ha illusjonen av å kontrollere enorme krefter. Realiteten er at du er fullstendig hjelpeløs i forhold til det store dyret. Så lenge elefanten er fornøyd og glad, er sjansen stor for at samspillet fungerer. Men i det øyeblikket skyggen av en tiger viser seg i skogbrynet settes rytteren helt ut av spill.

Elefanten og rytteren er en god metafor for samspillet mellom den ubevisste og den bevisste delen av hjernen din.

Den bevisste delen – rytteren – er bitteliten og råder over svært begrensede ressurser.

Den ubevisste delen – elefanten –  dominerer i kraft av sin størrelse og rå kraft, og råder over de største ressursene.

I bloggen Sources of Insight har J.D. Meier oppsummert noe av det du bør vite om elefanten din, altså det ubevisste:

  • den kan ikke tenke eller reflektere slik rytteren kan, men forholder seg til absolutter som rett eller galt, farlig eller ufarlig, venstre eller høyre, godt eller vondt.
  • dens basale instinkt er overlevelse. Det gjør at den unngår risiko. Den søker kjente, opptråkkede stier og status quo.
  • den eier alle våre følelser og reagerer sterkt på emosjonelle stimuli, enten de er skapt internt eller eksternt.
  • den ser ikke forskjell på virkelige opplevelser og opplevelser skapt av elefantrytteren

Dette skal du vite om rytteren:

  • det er den kreative, visjonære historiefortelleren med den fantastiske egenskapen at han kan forestille seg ulike scenarier og evnen til å skape bilder av ulike fremtider for sitt indre øye
  • er i elefantens vold. Rytteren har begrensede ressurser, og kan slites ut i forsøket på å kontrollere elefanten med ren viljestyrke.
  • er den som står for selvsnakking, den indre stemmen, for ikke å si indre kakofoni av stemmer, og er en ekspert i å finne grunner til det som ikke ble gjort og årsaker til at ting ikke kan gjøres.
  • kan benytte seg av elefantens manglende evne til å skille mellom virkelighet og fantasi. Den beste måten rytteren kan påvirke elefanten på er å skape attraktive fremtidsbilder.

Nye sammenhenger

Mot slutten av timen hadde det skjedd noe med Johnnie. Han hadde oppdaget noen sammenhenger han ikke hadde sett før.

Johnnie er ikke alene om å slite med temmingen av sin løpske elefant. Når du sliter med å bryte gamle, dårlige vaner; når du handler eller snakker på ren impuls; når du flyr opp i raseri, har du sluppet tøylene og latt elefanten ta styringen selv. Noen ganger er det ok, – elefanten vet kanskje best veien hjem. Men du skal være bevisst hva du gjør, enten du tar styringen eller du overlater det til elefanten din.

God tirsdag.


Første gang publisert 16. august 2011. Redigert og republisert 25. januar 2022.

Tirsdag morgen

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

3 Comments

  1. Anonym

    En ganske god metafor for hvordan posttraumatisk stress fungerer.
    Om man ikke nødvendigvis klarer full kontroll på elefanten så er det uansett lettere å forholde seg til den om man vet litt om dens nykker.
    La oss håpe at helsevesenet har klart å gi «Johnnie» riktig diagnose og ikke bare «sosial angst» eller noe. Diagnosen PTSD er tross alt bare tyve år gammel selv om problematikken har vært kjent i århundrer.

    Reply
  2. Anonym

    En ganske god metafor for hvordan posttraumatisk stress fungerer.
    Om man ikke nødvendigvis klarer full kontroll på elefanten så er det uansett lettere å forholde seg til den om man vet litt om dens nykker.
    La oss håpe at helsevesenet har klart å gi «Johnnie» riktig diagnose og ikke bare «sosial angst» eller noe. Diagnosen PTSD er tross alt bare tyve år gammel selv om problematikken har vært kjent i århundrer.

    Reply
    • Paal Leveraas

      Takk for din kommentar, janx. Min erfaring er at første bud handler om å bli klar over at «elefanten» er der. Bevissthet, oppmerksomhet, evnen til å lytte til seg selv, rett og slett. 

      «Johnnie» har det for øvrig veldig bra nå.

      Reply

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Episodeinfo OmLivet-podden

Lyttetips: Du kan mer enn du tror

|
Flinke piker og gutter bruker uforholdsmessig mye tid på å gruble, være selvkritiske og tvile på seg selv. Bedragersymptomet (the Impostor Syndrom) er velpløyd mark for disse flinke. I denne podcasten får du tips til hvordan du kan «lure» bedragersymptomet.
Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

|
Falsk eller feilaktig informasjon er en stor utfordring, men det egentlige problemet er hvordan vi tenker.
Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?

Pin It on Pinterest

Share This