«Johnnie» (et oppdiktet navn) hadde det vondt. Han var en person som hadde mange naturgitte forutsetninger med seg. Han så godt ut, var åpenbart intelligent, hadde en god og trygg familiebakgrunn, en god kjæreste, mange venner og en grei økonomi.

Likevel var dette besøket hos meg første gang han hadde vært ute av leiligheten sin i mer enn 30 minutter av gangen de siste 2-3 månedene.

Panikk

Han beskrev hvordan åpne rom med mange mennesker fikk ham til å hyperventilere, få høy puls og svette sterkt. En følelse av panikk.

Jeg fortalte ham at jeg var usikker på om han kanskje hørte hjemme i terapi, ikke coaching. Som coach er jeg oppmerksom på hvor grensene for min kompetanse går.

En grunnsten i coaching er at mennesker vi jobber med er naturlig kreative, ressurssterke og hele.

Det betyr ikke at man alltid er på topp, det betyr at man har i seg det som trengs for å komme på topp.

Magefølelsen min sa at dette var en beskrivelse som passet denne flotte, unge mannen.

Vi bestemte oss for å prøve og heller revurdere underveis.

Etter relativt kort tid oppstod en kobling mellom skrekken for åpne rom og andre mennesker med en episode noen år tilbake. Han var blitt utsatt for et umotivert angrep på åpen gate.

Han hadde parkert den gamle hendelsen, men følelsene som dukket opp når han fortalte om den talte sitt tydelige språk.

Jeg delte metaforen om elefanten og rytteren med ham.

Illusjonen om kontroll

Når du rir en elefant kan du ha illusjonen av å kontrollere enorme krefter. Realiteten er at du er fullstendig hjelpeløs i forhold til det store dyret. Så lenge elefanten er fornøyd og glad, er sjansen stor for at samspillet fungerer. Men i det øyeblikket skyggen av en tiger viser seg i skogbrynet settes rytteren helt ut av spill.

Elefanten og rytteren er en god metafor for samspillet mellom den ubevisste og den bevisste delen av hjernen din.

Den bevisste delen – rytteren – er bitteliten og råder over svært begrensede ressurser.

Den ubevisste delen – elefanten –  dominerer i kraft av sin størrelse og rå kraft, og råder over de største ressursene.

I bloggen Sources of Insight har J.D. Meier oppsummert noe av det du bør vite om elefanten din, altså det ubevisste:

• den kan ikke tenke eller reflektere slik rytteren kan, men forholder seg til absolutter som rett eller galt, farlig eller ufarlig, venstre eller høyre, godt eller vondt.
• dens basale instinkt er overlevelse. Det gjør at den unngår risiko. Den søker kjente, opptråkkede stier og status quo.
• den eier alle våre følelser og reagerer sterkt på emosjonelle stimuli, enten de er skapt internt eller eksternt.
• den ser ikke forskjell på virkelige opplevelser og opplevelser skapt av elefantrytteren

Dette skal du vite om rytteren:

• det er den kreative, visjonære historiefortelleren med den fantastiske egenskapen at han kan forestille seg ulike scenarier og evnen til å skape bilder av ulike fremtider for sitt indre øye
• er i elefantens vold. Rytteren har begrensede ressurser, og kan slites ut i forsøket på å kontrollere elefanten med ren viljestyrke.
• er den som står for selvsnakking, den indre stemmen, for ikke å si indre kakofoni av stemmer, og er en ekspert i å finne grunner til det som ikke ble gjort og årsaker til at ting ikke kan gjøres.
• kan benytte seg av elefantens manglende evne til å skille mellom virkelighet og fantasi. Den beste måten rytteren kan påvirke elefanten på er å skape attraktive fremtidsbilder.

Nye sammenhenger

Mot slutten av timen hadde det skjedd noe med Johnnie. Han hadde oppdaget noen sammenhenger han ikke hadde sett før.

Johnnie er ikke alene om å slite med temmingen av sin løpske elefant. Når du sliter med å bryte gamle, dårlige vaner; når du handler eller snakker på ren impuls; når du flyr opp i raseri, har du sluppet tøylene og latt elefanten ta styringen selv. Noen ganger er det ok, – elefanten vet kanskje best veien hjem. Men du skal være bevisst hva du gjør, enten du tar styringen eller du overlater det til elefanten din.

God tirsdag.

Første gang publisert 16. august 2011. Redigert og republisert 25. januar 2022.