Coaching og rådgivning | Kurs | Fagnettverk

Vi tilter arbeidslivet mot en mer bærekraftig fremtid. Se hva vi kan gjøre for din virksomhet.

Kvinne holde en presentasjon foran et publikum.
Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med
Lederstøtte
Unn deg selv og din virksomhets suksess en arena for trygg utforskning
Relasjoner på jobb
Å skape og utvikle gode relasjoner er det viktigste kriteriet for suksess

Alle våre tjenesterVåre partnere
tilt | Aktuelt | Kommentar | Er bloggere blyge?

Er bloggere blyge?

torsdag 25. mai 2006 @ 19:00

Som journalist har jeg lenge fulgt bloggsfæren ganske tett. Gjennom artikler, særlig i Neste Klikk, har jeg tidligere fokusert på konkrete blogger i den nå hvilende ‘Norskbloggen‘, og på den måten vært med å dra talenter fram i lyset. Nylig har jeg også startet en artikkelserie under vignetten ‘Mennesket bak bloggen‘, hvor tanken er å […]
Av Paal Leveraas

Som journalist har jeg lenge fulgt bloggsfæren ganske tett. Gjennom artikler, særlig i Neste Klikk, har jeg tidligere fokusert på konkrete blogger i den nå hvilende ‘Norskbloggen‘, og på den måten vært med å dra talenter fram i lyset. Nylig har jeg også startet en artikkelserie under vignetten ‘Mennesket bak bloggen‘, hvor tanken er å presentere – ja, mennesket bak bloggen.

Serien ble startet med et intervju med Heidi Lunde, også kjent som VamPus, og fortsatte med et intervju med Eskil Åsmul, som står bak bloggen ‘Esquil røler om‘.

Det som forundrer meg, og faktisk gjør at jeg nøler med å lage flere slike intervjuer, er at responsen er så mikroskopisk. I kjølvannet av de to intervjuene registrerer jeg praktisk talt ingen interesse fra bloggerne. Jeg er ganske sikker på at svært mange har lest sakene (det ser jeg av trafikktallene), men bloggsfæren later av ukjente grunner som om den ikke er interessert. Ikke engang de intervjuede bloggerne har nevnt og/eller lenket til saken på egen blogg.

Hva kommer dette av, tro?

Jeg kan skissere noen hypoteser:

  1. Bloggsfæren har så sterk selvjustis og styres så til de grader av Janteloven, at de som blir presentert ikke tør å fortelle det av frykt for å bli stemplet som skrytete og selvopptatte.
  2. Bloggerne syns det er flaut å ha ‘fraternisert’ med et medlem av ‘MSM’, og forsøker å tie tabben ihjel.
  3. Bloggerne har ikke lest intervjuene.
  4. Bloggerne er blitt så vant med å profileres i profilintervjuer, at dette blir ‘just-another’.
  5. Intervjuene avslører mer enn de profilerte føler seg komfortable med, og de forsøker derfor å tie det ihjel.
  6. Bloggerne er blyge
  7. Annet ______ (skriv inn ditt forslag i kommentarfeltet)

Fortell hva du mener i kommentarfeltet, eller vær med å stemme over saken. Eller begge deler.

(Avstemmingsboks fjernet fordi den skapte trøbbel på siden. Stem heller her)

Fant ikke noen innlegg.

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

14 Comments

  1. VamPus

    Mja – jeg har da linket opp intervjuet m.flere under “Navlelo” – men jeg skrev ikke om det som eget innlegg da jeg tenkte det får da være måte på med selvopptatthet. Men det virker jo som at intervjuer med bloggere er populære – tidligere på bloggblogg og nå på sonitus, i tillegg til de du skriver. Men den som intervjues legger kanskje ikke ut det selv nettopp fordi man ikke vil fremstå som selvopptatt?

  2. paal

    Jeg ser poenget ditt, Vampus. Det handler altså om selvjustis, slik jeg tolker det.

    Men la meg her i kommentarfeltet stille et annet spørsmål: Er dette interessant stoff? For det er nok slik at i utgangspunktet synes bloggestoff ikke å være spesielt interessant for andre enn bloggere. Men dersom en voksende skare av bloggere syns det er spennende å lese om blogging – og andre bloggere – så er det verdt det likevel, Men hvis selv ikke bloggere finner det særlig interessant, kan man kanskje heller skrive om andre spennende mennesker og trender …

    Så ta dette som en oppfordring til å oppfordre meg til å skrive mer om dette. Eller holde kjeft. 🙂

  3. Esquil

    Jeg har først og fremst ikke lenket til det fordi det faktisk ER en hemmelighet det du skriver om … men det vet du jo. Jeg er ellers veldig fornøyd med det intervjuet, det var meget godt håndverk fra din side og det er et tap for bloggebyen hvis du ikke gjør flere av den typen. (Men var jeg deg ville jeg plukket neste objekt selv istedet for å la forrige intervjuobjekt bestemme. Det er jo halve moroa for deg.)

    Til dine hypoteser er for min del 1,5,6 inne på noe og 2,3,4 skivebom. Det ligger også andre intervjuer på nett jeg ikke lenker til. Jeg liker oppmerksomhet, men jeg liker ikke å fremheve meg selv. Og det går ikke på jantelov og frykt, det kommer fra hjertet, noe ydmykhet er viktig for at jeg skal føle meg i balanse som menneske. Når det er sagt blir nok dette intervjuet linket til en gang.

    Det var over 8000 som leste det, en link fra meg ville neppe forandret de to første sifrene i tallet. Og jeg ER fornøyd, faktisk imponert. Så jeg syns ikke du skal fokusere så mye på akkurat den biten.

    Og det er sunt for oss at du kritiserer miljøet fra ditt ståsted!

  4. Øystein Lund

    Tja, en del kommer vel an på bloggerns motivasjon for å skrive på nett? Hele halve hurven på VGB og Dagblo’ er jo såpass selvrefererende at det går over alle kosteskaft. Selv om det er litt morsomt når VG-bloggerne nesten helt automagisk sier “vi bloggere” og mener “vi VG-bloggere” – og minst en av dem fikk hakeslepp da jeg refererte til bloggen hennes “utenfra bloggsfæren”.

    Altså, utenfra den interne VGB-gjengen.

    VamPus har jo litt mer ambisjoner enn å sludre litt med venner og bekjente på nett har jeg skjønt, selv om VamPus er en litt Nemifisert utgave av Frk. Lunde så er vel ikke blyghet den første assosiasjonen som slår meg..

    Det slår meg at det bloggsfæren i Norge egentlig mangler er en form for nettverksbygging – fra mitt noe uinvidde ståsted ser det ut som om VGB og Dagbla’ har skapt to selvrefererende miljøer som svært skjelden kommuniserer med “folk utenfra” de respektive inngjerda hagene. Og så bruker folk i alt for liten grad Technorati har jeg sett – det kommer vel litt av at hverken VG eller Dagbladet har noen som helst interesse av å slippe det trafikk-grunnlaget de har opparbeidet seg ut på det videre nettet.

    Øh, tror jeg har mista tråden litt her nå – men en del av spørsmålet er kanskje om intervjuet passer inn i merkevaren den individuelle bloggeren har utviklet?

  5. Vox populi

    Jeg tror punkt 1 i din analyse er den viktigste årsaken. Det ligger dypt nedfelt i vår bevissthet, dessverre. De du har intervjuet har ingen grunn til å være blyge, tvert imot. Jeg synes de er gode representanter for bloggsfæren og synes godt de kan skryte litt av det. De gir oss “amatørene” noe å strekke oss etter.

    Om det samme hadde vært gjort i USA, så hadde egenmarkedsføringen sett litt annerledes ut, men for mye og for lite osv.

    “Hos mennesker med begrenset begavelse er beskjedenhet ganske enkelt ærlighet. Hos dem med store talenter er det hykleri”
    Arthur Schopenhauer

  6. Esquil

    hyggelig sagt, vox populi! Ikke så dypt nedfelt hos deg selv altså 🙂

    jeg er dog amatør da…

    Men til paal: jeg vet ikke om det har relevans, men jeg har også jobbet som journalist og smakt denne rungende tausheten. Jeg har jobbet i tre publikasjoner med opplag over 80.000, det var svært sjelden noen sa noe om det jeg skrev. Det gikk greit å takle fordi vi i redaksjonen støttet hverandre, fordi jeg var ung og forventet lite, og fordi jeg i Teknisk Ukeblad knapt kjente noen av leserne.

    MEN så begynte jeg å jobbe for orienteringsbladet i Norge, hvor jeg skrev om det miljøet jeg vanket i til daglig. Da ble tausheten mye verre å takle, for jeg visste at alle rundt meg hadde lest det, at folk hadde meninger, men ikke sa en puck. Dessuten var jeg korrespondent, uten kolleger rundt meg, jeg sendte artiklene og bildene i posten. Postkassa stod helt inntil søppelkassa, og jeg husker jeg følte at livet mitt ville vært helt likt om jeg hadde “postet” artiklene i den i stedet.

    Kanskje føler du også noe av dette, fordi du også er i bloggmiljøet?

    Det du da skal vite er at om du senere når skikkelig bunnen av samfunnet, Gud forby, så vil tidligere tause støtte deg. Da vil du innse at du hadde mer respekt blant folk enn de ga uttrykk for da du var “på topp”. Og at menneskene egentlig ikke er så ille. 🙂

    PS1: Jeg synes intervjuer med bloggere er skikkelig godt stoff.
    PS2: Voten din manglet det selvsagte svaret, blankt nei.

  7. Rambukk

    Som relativt fersk i denne sfæren er det særlig en ting som utpeker seg som et karakteristisk blogg-personlighetstrekk hos mange. (Dette personlighetstrekket er også under utvikling hos undertegnede)

    Det handler om et sterkt og genuint ønske om å bli lest, og enda mer om å så et frø til kommentarer, debatt, gjenkjennelse og følelser hos (begge) leserne. Samtidig er de fleste av oss noviser og fuskere i faget. Noen færre har ydmykhet nok til å innse dette, og ønsker ikke å fremstå som navlebeskuende og pompøse. Vi ønsker å bli lest, men gjerne av lesere som finner veien selv. Paradoks.

    Både Vampus og Esquil har selvironi, humor og bakkekontakt nok til å kunne referere til intervjuene i bloggene sine, uten å fremstå som patetiske. Men grensen er hårfin.

    Jo, intervjuene ble lest med interesse. Som blogger blir man nysgjerrig på menneskene bak nicket, bak meningene og bak formuleringene. Esquil ble faktisk besøkt for første gang via linken i intervjuet.

    Fortsett Paal, dette er godt stoff, vi surrer rundt med en påtatt likegyldighet, og kaster oss over det med en gang ingen ser oss!

  8. Drusilla

    Jeg synes intervjuene dine er morsomt lesestoff. Og tydeligvis flere med meg, det ser du på statistikken. At man så ikke skriver noe om det tror jeg ikke du skal tolke som manglende interesse. Det handler vel mer om at man ikke har noe spesielt å føye til eller bidra med. Intervjuer er jo ikke stoff som innbyr til debatt.

  9. paal

    Dette var moro å lese. Har vært å sett Slipp Jimmy fri (der handler det virkelig om bunnen av samfunnet, Esquil), og gikk hjem fra Colosseum med en guffen følelse som jeg ikke var riktig sikker på skyldtes filmen eller tanken på at jeg hadde postet denne posten før jeg gikk. Noe med å stikke hue fram, igjen. Smittet av den samme selvjustisen? Bittelitt over den hårfine grensen Rambukk peker på?

    Esquil, jeg har selv jobbet i papirmedier i mange år, og skriver fremdeles frilans for flere ulike magasiner og blader, blant dem Teknisk Ukeblad, som er et av dem du viser til. Jeg forventer ingen respons på det jeg skriver der, det skjer sjelden eller aldri i papirmediene. Nettet er totalt annerledes der, og papir-journalister som “debuterer” på nett opplever stort sett alle sammen et respons-sjokk. At leserne kan gi tilbakemeldinger som er så umiddelbare og direkte er noe man må venne seg til.

  10. Iversen

    Jeg likte Norskbloggen fryktelig godt, fint lesestoff for oss som liker anmeldelser, blogglesing og å finne nye blogger. Dvs, jeg fant vel aldri noe nytt der – men anmeldelsene var gøyale.

    Hvorvidt bloggere er blyge eller ei avhenger jo av mennesket man spør, men jeg tror nok punkt 1. har mer å si enn mange vil innrømme. Ikke nødvendigvis fordi andre bloggere faktisk vil synes at vedkommende er selvopptatt eller full av selvskryt, men hva man føler selv betyr jo ofte mer enn hva realiteten er. Jeg tror for eksempel ikke noen ville reagert negativt om Esquil og VamPus hadde laget en helt egen post hvor de peker til intervjuene sine på NK.

  11. VamPus

    Helt ærlig – når nesten 18000 har klikket seg inn på “View complete profile” for å få mer informasjon om lille meg så må det jo være nok av nøkkelhullskikkere der ute. Men det ser jo ut til at du fikk svar på tiltale av FishEye…

  12. Hjorthen

    Tja, hva slags respons hadde du forventet da? De som ble intervjuet kunne selvfølgelig kommentert det på egne blogger hvis de følte for det, men for oss andre så er det kanskje ikke så mye å respondere på?

    Men intervjuer med bloggere er godt stoff, ihvertfall for andre bloggere, og jeg antar vi alle sammen er takknemlige for den ekstra eksponeringen vi av og til får gjennom ditt arbeide for Neste Klikk. De intervjuene vi gjør på Sonitus når jo neppe ut til særlig mange utenfor “bloggrevy-klikken”, så jeg håper for all del at du fortsetter. Dessuten håper jeg at utvalget av intervjuede bloggere går litt utenom “the usual suspects” innimellom også.

  13. RennyBA

    Interessant to artikler med påfølgende kommentarer/debatt Paal. Selv har jeg blogget et halvt års tid og selvsagt er jeg sugen på lesere, hvorfor skulle jeg ellers blogge? Det som kanskje er enda mer interessant er alle kommentarene. Siden jeg blogger på engelsk – som mange visstnok syntes er blærete – får jeg dem fra hele verden. Det er interessant å se hvor lite man vet om lille Norge og hvor nysgjerrig man er på vårt eksotiske kalde nord. Hertil kommer at jeg har familie fra over dammen og dermed får de også sitt av vårt dagligliv.

    Jeg er ofte i Cyber Space, men jaggu er det godt å hilse på noen i “den virkelig verden” også. VamPus kom uanmeldt inn på kontoret mitt en dag. Det gjør det enda mer interessant å lese når man har sett blogger’n i kvitøyet 🙂

  14. Lady_Keira

    Tror mange bloggere er litt blyge, de skjemmes over å snoke i andres saker. særlig hvis det er litt sensitivt.

På forsiden nå

Salgsbroen, alle pilarer er like viktige.

Kan du skape tillit? Da er du en selger!

|
Du skal si til deg selv: «Jeg er en selger», og du skal si det med stolthet.
Adferdslæring: Tanker skaper følelser - følelser skaper adferd - adferd skaper tanker

De ubevisste holdningene til eldre arbeidstakere

|
Det foreligger en «allmenn sannhet» om de unge «talentene»: De er fremoverlente, innovative og proaktive arbeidstakere.
Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

|
Overraskende kundeinnsikt fra erfarne soloprenører.
Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

|
Ukens Tirsdag morgen er skrevet spesielt til en stor gruppe mennesker jeg beundrer: soloprenørene. Dere andre: Les på eget ansvar.
Diagnose: Kan brukes til alt

Diagnose: Kan brukes til alt

|
Å kunne mer om det meste enn de fleste høres bra ut. Men i et ekspertdrevet arbeidsliv kan "multitalent" klinge mer som en diagnose.
Skal vi gni det inn, eller ikke?

Skal vi gni det inn, eller ikke?

|
De gangene jeg som barn kom over en liten rift på en tapetvegg eller i et klesplagg, var det utrolig fristende å pirke litt, og se om jeg kunne få løs en bit til, eller lage hullet litt større. Jeg hadde ikke noe ønske om å ødelegge, jeg ville bare se hva som skjedde.  
Født som leder?

Født som leder?

|
Blir man født som leder? Eller kan det læres? Jeg trodde ikke dette var et tema lenger. Jeg tok feil.
Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?

Pin It on Pinterest

Share This