Bill Gates kan — i det Microsoft feirer tyveårsjubileum — smykke seg med den uoffisielle tittelen “Master of the Universe”. Men selv om Bill behersker all verdens harddisker, så er fronten i dag flyttet ut i et større univers. Kampen de neste 20 årene vil stå om hvem som skal herske i “cyberspace”, skriver Pål Leveraas i ukens kommentar.
Et underlig par kan i oktober feire 20-års jubileum for firmaetableringen som har gjort dem til det digitale universets herrer. To “college drop-outs” ved navn Paul Allen og William H. Gates III startet i 1975 selskapet “Micro-Soft” og etablerte sin første virksomhet i Albuquerque, New Mexico.
Det er mange gode grunner til å feire. Ikke minst noen titalls milliarder dollar. Og guttene har vel egentlig fortjent en liten celebrering nå etter de 20 første årene. Ingen kan ta fra dem at de har gjort en god jobb. Kontroversielt OK, men i et darwinistisk markedsliberalistisk perspektiv har Bill Gates og Paul Allen gjort det meste riktig til riktig tid. Markedet har fått det markedet vil ha, den sterkeste har overlevd og blir stadig fetere, og de fleste brukere er strålende fornøyd.
Eventyret Microsoft er blitt fortalt så mange ganger at det hele begynner å få et mytisk skjær. I et intervju i 2. oktober utgaven av Fortune forteller Bill og Paul enda en gang historien om hvordan de brukte sine siste penger til en flybillett fra Boston til Albuquerque i New Mexico hvor selskapet MITS den gangen lagde verdens første mikrodatamaskiner basert på Intels 8800-prosessor. Guttene hadde lovet MITS at de kunne lage en versjon av programmeringsspråket “Basic” for den nye Altair-maskinen, og den siste kodingen ble gjort på flyet til New Mexico. Med et nødskrig ble koden ferdig, og programmeringsspråket virket.
Time Magazine 5. juni 1995
Det var begynnelsen til en utvikling som i det minste har ført til at Bill Gates har fått tilnavnet «Master of the Universe» i amerikansk finanspresse. (Jeg skal ikke her gå inn på amerikansk datapresses parallell til denne rubriseringen av Bill, men bare kort fortelle at datapressekolleger der borte pleier å benevne Microsofts hovedkvarter i Redmond, Washington som “The Evil Empire”.)
I dag er Paul Allen stort sett ute av Microsofts daglige gjøren og laden. Han forsvant allerede i 1983, da han fikk diagnosen Hodgkins sykdom, og gikk inn i en to år lang behandlingsperiode. Paul Allen ble frisk igjen, og i dag har han investert de eventyrlige summene han har tjent på sitt tidlige eierskap i Microsoft i en rekke hi-tech bedrifter. De fleste av hans investeringer har det til felles at det ligger latente og/eller allerede realiserte muligheter for synergier mellom tradisjonell veldrevet business og online-verdenen. Regnestykker som inkluderer variable av typen Hollywood + Internett, idrettsbegivenheter + Internett, CD-ROM + Internett er velkjente for Paul Allen, og blant de som har nytt godt av hans ukuelige tro på en elektronisk fremtid er Steven Spielberg med sitt nye selskap “Dreamworks”.
Bill Gates, eller William H. Gates III, som er den offisielle betegnelsen på universets ukronede keiser, henger imidlertid med fremdeles. Bill, nå 39 år gammel, bruker fremdeles hver søndag ettermiddag til å skumme gjennom den siste koden fra en av de mange gruppene av mikronørder som tilbringer sitt liv på campusen til Microsoft. I det minste dersom vi skal tro Fortune. På hjemmefronten er yndlingsbeskjeftigelsen å synkronlegge puslespill sammen med sin ekteviv Melinda French, tidligere ansatt i — selvsagt — Microsoft.
De to jyplingene som startet sin løpebane i 1975 har forlengst erobret den viktigste delen av det digitale universet. Microsoft behersker til fulle de fleste PC-er som eksisterer på jordens overflate. Så lenge det dreier seg om lokal, personlig databehandling, er selskapet uovertruffent. Men det siste året til halvannet har et nytt område vokst fram, og plutselig står ikke kampen om hvem som hersker over universet lenger om hvem som kontrollen på den enkelte brukers harddisk. Fronten er flyttet ut i det elektroniske nettuniverset hvor trafikkårene er Internett. Idag er det den som først behersker Internett eller den online-tjeneste som eventuelt en dag får overtaket på Internett som vil posisjonere seg som arvtaker til keisertittelen.
Mange frykter at Microsoft også skal vinne kampen om vår cyberspace-hverdag. Den dagen du leser Dagbladet fra en server i Redmond, Washington, USA, eller bestiller dine Rema 1000 varer fra kataloger plassert på den samme serveren, vil kampen være vunnet.
Den dagen kommer aldri. Men Microsoft Network har en reell mulighet til å bli et supplement til Internett. Uavhengige innholdsleverandører (UIL-er) som har seriøse ambisjoner om å gjøre butikk på nettverkene, vil måtte vurdere nøye de standardene som Microsoft dunker på plass innen presentasjon, multimediateknikker og betalingssystemer når de skal etablere seg. Får Microsoft en kritisk masse av UIL-er, blir MSN det Bill Gates håper det skal bli: Et supersett av Internett, med inngang til og fra resten av nettverksverdenen, men med tilleggsfunksjonalitet som gjør det lettere å distansere seg fra tradisjonelle begrensninger av teknisk og Internett-kulturell art.
Slik sett opereres MSN etter de samme parasittiske prinsipper som resten av Internett-verdenen baserer seg på. De som gjør det best på Internett i dag er de som ikke bestreber seg for mye på å lage eget innhold, men sørger for å kategorisere og sortere andre sitt innhold. Scandinavia Online (www.telepost.no) er dels basert på dette, tjenester som “Kvasir” (www.oslonett.no/kvasir) og “Yahoo” (www.yahoo.com) det samme, mens Telenor Medias nyhetstjenester på Origo (origi.telenor.no) kanskje er det mest utpregede eksempel på dette. MSN satser også først og fremst på å profittere på den massen av brukere som allerede finnes på Internettet.
Uansett vil det bli spennende å se hvordan de neste 20 år forløper, og om Bill Gates visjoner om en PC i alle hjem og hele verdens kunnskap tilgjengelig blir en realitet.
Personlig tar jeg ikke noen sjanser, og gratulerer herved de glade data-guttene med 20-års jubileet.
Paal Leveraas, til daglig leder for world wide web-tjenesten Scandinavia Online hos Telepost Communication AS skriver denne spalten for egen regning, uavhengig av Telepost eller redaksjonen i Telecom Revy. Du kan sende ham elektronisk post på [email protected].