Vi vet det fra egne erfaringer: Vaner er vonde å vende. Hvis det er så vanskelig å endre egne vaner, hvor komplisert må det ikke være å endre uvaner i en virksomhet med hundrevis, kanskje tusenvis av ansatte?

Kall det kultur, kall det prosess, men når det kommer til stykket handler suksess eller fiasko om hva vi gjør og hvordan vi gjør det. Akkurat slik mye av det du gjør i hverdagen er automatisk, er også mange av aktivitetene i et selskap automatiske. Og akkurat som dine automatiske handlinger ikke alltid tjener deg vel, tjener ikke alltid de kulturelt betingede vanene selskap og eier vel heller. 

Vanens makt

En virkelig god bok om vaner, både individuelle og kollektive sådanne, er Charles Duhiggs bok «The Power of Habit: Why we do what we do in life and business». Der gjenforteller han den legendariske historien om Paul O’Neill, byråkraten som ble hentet inn for å lede aluminiumsprodusenten Alcoa i en vanskelig tid. 

Da O’Neill holdt sin første investorpresentasjon på Wall Street, skremte han de fremmøtte finansanalytikerne og meglerne ved å unnlate å snakke om resultater, avkastning, vekst, dividende og alt det der. Han gikk på scenen og startet med å si at «jeg vil snakke om sikkerhet».

Hvordan vaner virker

Vaner og uvaner er hjernens måte å rasjonalisere ofte gjentatte aktiviteter. Nevrologisk består de av tre komponenter: signal eller trigger → rutinemessig atferd →  belønning. Hemmeligheten med å endre en vane ligger i denne innsikten. Og med den blir det enkelt — men ikke lett å endre vaner: La signal og belønning være det samme, men bytt ut atferden.

For å komme på innsiden av dine egne vaner må du derfor gjøre deg noen refleksjoner. Hva er det som trigger at jeg får lyst på et glass vin? Hvilke følelser er involvert? Hva er opplevelsen av belønning? Og fins det noe annet jeg kunne erstatte det vinglasset med?

Det kan høres trivielt ut, men det er ikke alltid lett å identifisere den opprinnelige triggeren til en handling. Et tips er å spørre deg selv de fem hvorfor. En god forklaring på denne metoden, med et godt eksempel fra norsk helsevesen kan du lese i artikkelen Finn den virkelige årsaken med «5 x hvorfor?».

Kronesteinvanen

Men hvilke vaner skal du endre da? Det finnes jo hundrevis, kanskje tusenvis av rutiner, prosesser og «slik gjør vi det her»-vaner i nesten alle virksomheter. Det er umulig å endre alle.

Svaret er ja og nei: ja, det finnes mange vaner, og nei, det er ikke umulig å jobbe med alle dersom du greier å identifisere én eller noen få kronesteinvaner. 

Kronesteinen er den steinen I toppen av en bue som holder alle de andre steinene på plass. Tar du den bort eller den smuldrer bort, kollapser hele buen. 

Duhiggs historie om Alcoa og O’Neill handler nettopp om en kronestein i virksomhetens kultur: sikkerhet. At ledelsen var så opptatt av arbeidernes sikkerhet, ga ringvirkninger. Arbeiderne ble selv besatt av sikkerhet, lojaliteten til arbeidsgiverens styrket seg og engasjementet vokste.  

Men din virksomhet er stor og komplisert, ikke en enkel bue i stein. Så hvordan finner du denne kronesteinvanen?

Antagelig er det tre kriterier som vil være utslagsgivende:

1. Det må være åpenbart og lett å forstå for alle at dette er viktig og haster. Det gjør det lettere å kommunisere og få aksept for endringene.
2. Justeringer har potensial for raske resultater. Når folk ser at det gir resultater, vokser troen på at endring er mulig, og tro har en selvoppfyllende kraft i seg.
3. Det er grunn til å tro at det vil være mange positive ringvirkninger dersom rutinen eller atferden endres. Dette er det viktigste av alt, og det er lett å koble mot det å endre personlige vaner. Stuntdietter har sjelden varig effekt, men små justeringer i livsstilen din vil gi ringvirkninger, som også vil gjøre noe med de ekstra kiloene.

Ting tar tid

Punkt 3 over leder også til ytterligere refleksjoner. Dine gode og dårlige vaner har oppstått over tid. Det tar lang tid å endre dem også. Og det er sjelden en rett linje mot suksess. Tilbakeslag vil skje. Bruk dem som kilder til læring. 

Derfor er det viktig å holde fokus på å ville, men ikke ville for mye på en gang. Viljestyrke er en begrenset ressurs. Spre den jevnt utover. Tar du små skritt mot målet, er det lettere å ta noen skritt tilbake om du oppdager at du er kommet ut av kurs. 

Endring starter på gulvet

Du kan ikke gi ordrer om at folk skal endre seg. Du kan foreslå det, men de må ville det selv. Din jobb er å stikke ut kursen, mens de dypere endringene dere alle ønsker, må omfavnes tvers gjennom organisasjonen. 

For at det skal skje må det være en rotfestet tro blant medarbeiderne om at dette er endring for noe bedre. 

I artikkelen  «The Power of Habits in Successful Corporate Change» setter forfatteren Jesse Nieminen opp et regnestykke: Sett at 10 sterkt motiverte toppledere greier å initiere 5 endringer hver i løpet av ett år. 50 forbedringer ville finne sted. Sett at hver av de 10 i stedet motiverte 10 mellomledere hver til å initiere 4 endringer. De 50 forbedringene vokser straks til 400. Hvis hver av de 100 mellomlederne i stedet fikk hver av sine 10 medarbeidere til å gjøre bare én positiv forbedring? Antallet gode vaner stiger fra de opprinnelige 50 til 1000.

Rent bortsett fra matematikken skjer endring best dersom den kommer innenfra, og  «innenfra» i en organisatorisk kontekst betyr at drivkraften ligger i den enkelte medarbeider. 

Vaner med renters rente

Einstein tillegges mange sitater, og enten han sa at «renters rente er universets sterkeste kraft» eller ikke, så er det godt sagt, og veldig riktig i forbindelse med endring av vaner. Akkurat som dårlige kostholdsvaner akkumulerer seg på skjelettet ditt over tid, vil gode vaner ha tilsvarende effekt. I en organisatorisk sammenheng vil effekten av renters rente på tidligere investeringer i gode vaner være enda sterkere.

Kilder og inspirasjon: 

• Charles Duhigg: The Power of Habit: Why we do what we do in life and business
• Universitetsykehuset Nord-Norge: Finn den virkelige årsaken med «5 x hvorfor?»
• Viima: The Power of Habits in Successful Corporate Change, Jesse Nieminen