Er retskrivnig egnetlig så vikktigt?

Eller skal vi slakke tøylene og være litt rausere med språket i vårt flerkulturelle samfunn?
Med kadaverdisiplin pisket læreren inn kommaregler, riktig bruk av preposisjoner og korrekt verbbøying. Hvor viktig er det egentlig?

av | 27. oktober 2020 @ 06:00

Jeg har alltid vært opptatt av å skrive korrekt norsk. Ofte setter jeg listen så høyt at jeg selv ikke kommer over. Men i et stadig mer flerkulturelt samfunn, hvor viktig er egentlig norsk rettskriving?

Min klasseforstander (kontaktlærer) på barneskolen på 70-tallet var en streng dame. På den tiden var det ikke uvanlig at den som var klasseforstander underviste i de fleste fag. Hennes favorittfag var definitivt norsk. Med kadaverdisiplin pisket hun inn kommaregler, riktig bruk av preposisjoner og korrekt verbbøying.

Dette har gitt meg en solid språklig plattform, men det har sannsynligvis også irritert mine omgivelser til tider.

Mine voksne barn har arvet min interesse for rettskriving, så det er lite å hente på å lese gjennom deres tekster lenger. Jeg leser imidlertid jevnlig korrektur for kolleger, venner og bekjente. På nettstedet for bærekraftig arbeidsliv, tilt.work, bidrar jeg eksempelvis med dugnad i korrekturavdelingen, i tillegg til å skrive egne artikler.

Potensielt sårt tema

Jeg har erfart at det å få påpekt skrivefeil, kan oppleves veldig forskjellig. De fleste setter pris på tilbakemeldinger, mens enkelte tar seg personlig nær av det. Jeg har derfor lært meg å spørre om man ønsker korrektur, med mindre jeg allerede kjenner til hvilken kategori personen tilhører. Ellers blir jeg litt som den personen som alltid skal gi deg råd, selv om du ikke har bedt om det.


Jeg må innrømme at jeg likevel tråkker feil på dette feltet oftere enn jeg er komfortabel med, selv om det er godt ment. For min del er nemlig det norske skriftspråket et kompetanseområde på lik linje med andre kompetanseområder, og som kjent har ingen av oss kompetanse på alt.

Typer av skrivefeil

For moro skyld har jeg laget min egen kategorisering av skrivefeil: slurvefeil, setningsfeil, systemfeil og kommafeil.

Slurvefeil gjør vi alle og spesielt når vi sms-er eller sender kortmeldinger på sosiale medier. Det kan også være typos i farten. Disse slurvefeilene kan være både morsomme og uskyldige, og de påvirker sjelden forståelsen av budskapet. Du har kanskje sett eksempelet der vokalene er fjernet i en tekst, men at du likevel klarer å lese og forstå teksten. Hjernen hjelper oss nemlig basert på erfaring fra tidligere lesing. I IT-verdenen tilsvarer dette maskinlæring.

Setningsfeil er når man plasserer ord i feil rekkefølge eller når setningen er bygget opp slik at man ikke forstår budskapet. Et eksempel på det førstnevnte er plassering av setningsadverbialet «ikke». I en hovedsetning skal det stå etter verbalet («jeg spilte IKKE fotball i går»), mens det skal stå foran verbalet i en leddsetning («han sa at han IKKE spilte fotball i går»). Dette er ikke likt på alle språk, så for mange som lærer seg norsk i voksen alder, er ikke dette like intuitivt.

Systemfeil definerer jeg som ord og uttrykk, som man systematisk skriver eller bruker feil. Mange skriver konsekvent «nyskjerrig» i stedet for «nysgjerrig». Riktig skrevet, men gjerne feilaktig brukt, er «ovenfor» og «overfor». «Ovenfor» betyr «høyere oppe», altså en fysisk plassering, mens «overfor» betyr vis-a-vis eller i overført betydning. Det heter «ovenfor sofaen henger et bilde», mens det derimot heter «vi satt overfor hverandre» samt «vi må alltid være høflige overfor kundene våre.»

En annen utbredt systemfeil er bruken av «i forhold til». Dette uttrykket kan stort sett jevnføres med «sammenlignet med». Likevel benyttes dette i sammenhenger der «med tanke på» eller «med hensyn til/på» skulle vært benyttet. Her opplever jeg for egen del at jeg muntlig litt for ofte bruker «i forhold til» feil, noe ungdommene mine gjerne påpeker.

Fordelen med disse “systemfeilene” er at de stort sett kan rettes opp en gang for alle, i hvert fall skriftlig, når man først blir gjort oppmerksom på dem.

Kommafeil er gjerne den vanskeligste feilkategorien, primært på grunn av at det både er tydelige regler, men også unntak og skjønnsmessige vurderinger for kommasetting. Jeg har derfor ennå ikke opplevd to mennesker som gjør kommasetting på samme måte.

Kommasetting

Hovedpoenget med komma er å bedre lesbarheten. Et komma sier indirekte – «pust litt her» før du går videre. Det skjer ofte at jeg må lese en setning flere ganger, fordi meningen blir vanskelig å forstå når man har utelatt nødvendige komma.

Meningen i en setning kan også endres basert på hvor komma plasseres. «Vent, ikke gå før jeg kommer.» og «Vent ikke, gå før jeg kommer.» er et illustrerende eksempel på at riktig kommasetting kan ha en praktisk betydning.

En av mine klassekamerater i barneskolen holdt på å klikke på vår omtalte klasseforstander på grunn av kommareglene. En gang vi skulle levere inn en stiloppgave, hadde han skrevet en rekke med kommaer nederst på siden, etterfulgt av «Spre dere!» Dette var en av få ganger vi opplevde at vår klasseforstander skrattet åpenlyst.

Om du strever med kommasetting ved innskutte relative bisetninger (som-setninger inne i en annen setning), er det egentlig noen enkle regler som gjelder.

  1. Som-setninger med verb skal alltid ha komma etter. «Personer som mener at de skriver perfekt, tar alltid feil.»
  2. Som-setninger uten verb skal ikke ha komma etter. «Med dette som et utgangspunkt skal det ikke settes komma.»
  3. Dersom som-setningen er mindre vesentlig for konteksten og kan fjernes, skal det settes komma både før og etter. «Nordmenn, som så mange andre nasjonaliteter, sliter med riktig kommasetting.»

Flerkulturelle

Jeg har de siste årene hatt gleden av å bli kjent med, men også fått være mentor for, flere personer med flerkulturell bakgrunn. Noen av disse har hatt hele sin skolegang i Norge, men har snakket et annet språk enn norsk hjemme. Andre har kommet til Norge som ungdommer eller voksne. Mitt førsteinntrykk er at jeg blir imponert og ydmyk i møte med deres språkkunnskap. De fleste snakker og skriver flere språk fra ulike språkfamilier, noe som er langt mer imponerende enn mine kunnskaper innen romanske og latinske språk.

Flere av dem kommer til og med fra land der skriftspråket ikke er bygget på varianter av det latinske alfabetet. For meg et det ubegripelig at noen i det hele tatt kan lære seg å skrive norsk når de har sin bakgrunn fra for eksempel arabiske og asiatiske skriftspråk. 

Dette gjør det også utfordrende å lese korrektur for disse personene. Når utgangspunktet mitt er at jeg er så imponert over at de i det hele tatt behersker språket vårt, føles det mindre viktig å korrigere «bagateller». Samtidig vil jeg jo gjerne bidra til at de blir enda dyktigere, selv om flere av dem allerede skriver bedre enn veldig mange andre i dette landet.

Min erfaring er faktisk at mange flerkulturelle er imponerende flink i norsk i forhold til etniske nordmenn, med tanke på at de sistnevnte er født og oppvokst i dette landet med norske foreldre.

Glasshuset

Jeg er smertelig klar over at når man skriver om språk og språkfeil, plasserer man seg selv i et glasshus. Vit da at jeg er ytterst mottakelig for rettelser og forbedringer. Det er bare å fyre løs om du finner feil i teksten eller har meninger om selve innholdet. Det norske språket har så mange regler, unntak og tilpasninger at ingen av oss behersker totaliteten. Selv har jeg hatt stor glede av å lese Helene Uris bøker om temaet.  

Epilog

Kanskje er min nerdete interesse for det norske skriftspråket i ferd med å dø ut? Kanskje vil både den stadig økende flerkulturelle samfunnsutviklingen og i-farten-kommunikasjonen på sosiale medier føre til at det viktigste ikke blir språklig perfeksjon, men god nok forståelse av hverandre?

Samtidig er det slik at mange av utfordringene relatert til tverrkulturell integrering, nettopp handler om kommunikasjon.

Det er et paradoks at jeg ovenfor proklamerer rettskriving og samtidig drar i tvil om det egentlig er viktig. Min konklusjon må bli at skrivefeilene i seg selv ikke betyr så mye når alt kommer til alt. Kanskje det viktigste er at vi er rause med hverandre og legger godsiden til om det skrevne ord skulle være litt uklart eller feil.


«Hvis spillereglene i kommunikasjonen bestemmes av den ene part alene, vil den annen part automatisk fremstå som ukvalifisert og ressurssvak.»

Ada Engebrigtsen, sosialantropolog og forsker, NOVA
Tom Georg Olsen
Artikler av Tom Georg Olsen (alle)

0 kommentarer

Trackback/Tilbaketråkk

  1. Lykke, ledelse og korona - tilt.work - […] Er retskrivnig egnetlig så vikktigt? […]

Legg inn en kommentar

Er mangfold et mål eller et middel?

Er mangfold et mål eller et middel?

Medici-familien skapte et mangfold ved å samle unge og eldre fra ulike yrkesgrupper. Dagens styrer må derimot definere sin egen strategi for å skape et perspektiv- og meningsmangfold. Dette med basis i hvilke mål de har for virksomheten og hvilke utfordringer de står foran.

Mangfold kan nemlig være så mangt.

Hva er poenget med en ung mentor?

Hva er poenget med en ung mentor?

Toppleder Tom Georg Olsen har en mentor på 21 år. Samtalene mellom de to etterlater ham ofte undrende og takknemlig. «Undrende fordi han ser på ting fra andre synsvinkler enn meg», skriver han. «Takknemlig fordi jeg blir utfordret og inspirert av hans engasjement.»

Noen av våre forfattere

676 posts
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i tilt.work og gründer av blant annet tilt work AS, digi.no og Leveraas AS. Ta kontakt med Paal enten du trenger et foredrag, en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller alt over.
View Posts →
51 posts
Hedvig Rognerud er forretningsutvikler, ledercoach, prosessleder og foredragsholder i Fossekall AS på Lillehammer. Hedvig skriver om språk som lederverktøy for tilt.work.
View Posts →
32 posts
Atle skriver om coaching og kommunikasjon.
View Posts →
24 posts
Bjørn Z. Ekelund er psykolog. Han står bak "Diversity Icebreaker". Han skriver jevnlig for tilt.work, og er en del av ekspertpanelet.
View Posts →
18 posts
Herman Berg er redaksjonssjef i tilt work AS.
View Posts →
12 posts
Tom Georg Olsen skriver jevnlig om ledelse med fokus på tillitsbasert ledelse. Han er konserntjener i Miles, og sitter også i styret i tilt work AS.
View Posts →
12 posts
Thomas Nygaard er daglig leder i tilt work AS. Han er mangeårig leder i forlagsbransjen, hvor han to ganger har eliminert sin egen jobb. Han er blitt ekspert på å omstrukturere virksomheter på en måte som ivaretar verdiene.
View Posts →
12 posts
Hans Jacob Christensen har lang fartstid i norsk og internasjonal HR. Her i tilt.work vil han utforske kjernen i HR, utfordre noen etablerte sannheter i faget og gjerne skape debatt.
View Posts →
11 posts
Walaa Abuelmagd skriver om mangfold i tilt.work.
View Posts →
7 posts
Gerd Jorunns misjon som skribent i tilt.work og Tirsdag morgen har vært å avlive myter om ledelse.
View Posts →
7 posts
Mai-Britt jobber med rekruttering i en internasjonal organisasjon. Hun skriver om rekruttering og ledelse i tilt.work.
View Posts →
6 posts
Jan-Erik Sandberg skriver om hvordan vi kan gjøre mangfold i arbeidslivet til et aktivum. Han lever hva han lærer som "ikke helt A4 selv".
View Posts →
5 posts
Rune skriver om medarbeiderskap.
View Posts →
5 posts
Elin Ulset er en engasjert og nær leder som er levende opptatt av kommunikasjon, ledelse og adferd. Elin har vokst opp i HR-kommunikasjon, både fra Aftenposten, digitale medier og mediebyrå. Hun balanserer det faglige med lederskap, og lederskap med familie, og hun trives godt i alle sfærene.
View Posts →
5 posts
Catherine Lemaréchal eier og driver Ticato AS. Hun er rådgiver og NLP-coach og skriver om kommunikasjon, merkevarebygging og tidsmestring. Catherine kan hjelpe deg å oppnå mer enn du tror du kan. Hun holder kurs og foredrag, og mest populært nå for tiden er kurset: Gi f*** for flinke piker.
View Posts →
5 posts
Ph.d. og professor II Glenn Hole er direktør i IT-selskapet Skill. Han skriver om mangfold i arbeidslivet.
View Posts →
3 posts
Esben Keim driver rådgivingsselskapene Vital Few og OSS. Han skriver om presterende team, resultatledelse/OKR, mangfold og kundefokus her på tilt.work.
View Posts →
3 posts
Jeanette Høie er desksjef i tilt.work. Hun har lang fartstid som journalist og vaktsjef i dagspressen. Hun har godt grep om ulike digitale fortellerteknikker. I tillegg er hun gründer-in-spe.
View Posts →
3 posts
Arne Jensen er generalsekretær i Norsk redaktørforening.
View Posts →
3 posts
Annar er en nestor i norsk lederutvikling med mer enn 30 års fartstid.
View Posts →
2 posts
Isabelle er senterleder for kraftsentret Forandringhuset. Hun er mentor og utviklingsansvarlig for ungdommer i Oslo.
View Posts →
2 posts
Sissel Naustdal leder MadeToGrow og er brennende engasjert i utvikling av menneskers potensial
View Posts →
2 posts
Anne 🌱 Reknes hjelper mennesker med å finne, få eller skape sin drømmejobb, og deler tips, tricks, teknikker, verktøy og metoder her i tilt.work.
View Posts →
2 posts
Christine er kursutvikler og foredragsholder med et stort lærerhjerte og masse kjærlighet til god tekst. Hun driver firmaet Tekstdoktor og underviser i digital markedsføring og journalistikk på Høyskolen Kristiania.
View Posts →
2 posts
Stikkordet for Cathrines arbeid med lederutvikling er "praktisk hverdagsledelse".
View Posts →
2 posts
Ole Kristian Sivertsen er CEO i selskapet Desert Control. Han har lang fartstid fra selskap som Citrix, RES Software, Sun Microsystems, Telenor, EVRY og Global Eagle. I dag har han dedikert seg til teknologi som løser klimautfordringer.
View Posts →
2 posts
Eva Jarbekk er en av våre fremste juridiske eksperter på personvern og GDPR.
View Posts →
2 posts
Jostein Borgmo er til daglig eier og kreativ direktør i Suburbia og har dessuten nesten 80.000 følgere på Instagram.
View Posts →
1 posts
Herminia Ibarra er professor ved London Business School og forfatter av fagbøker om ledelse og organisasjonsutvikling.
View Posts →
1 posts
Umid skriver om tjenende lederskap og selvledelse.
View Posts →
1 posts
Nils Petter Nordskar er tidligere reklamemann. I dag holder han kurs, foredrag og utgir dessuten nyhetsbrevet "Lykkes med ideer".
View Posts →
1 posts
Ingar Roggen er sosiolog og beskrives som en av de europeiske pionerene for sosial informatikk. Arbeidsfeltet omfatter blant annet det sosiale aspektet av det virtuelle rommet, sosial analyse av internett og samspillet mellom menneske og datamaskin. I 1996 introduserte han sosiologien på nettet, websosiologi, som en nettvitenskap.
View Posts →
1 posts
Håkon er opptatt av personlig utvikling, drivkraft og glede. Han er sertifisert NLP Master Practitioner, og skriver og tilbyr tjenester for personlig vekst.
View Posts →
1 posts
Jørgen Lund jobber med endringsledelse gjennom eget selskap.
View Posts →
1 posts
Jan Sollid Storehaug er digital strategirådgiver. Han er også en mye brukt foredragsholder.
View Posts →
1 posts
Bjørn O- Hopland er eier og daglig leder av Smart Endring AS.
View Posts →
1 posts
Kevin er Corporate Storyteller, Content Strategist og Awareness@Work Consultant. Han skriver om nærværingslivet her i tilt.work.
View Posts →
1 posts
Cathrine Foss Stene er en erfaren team- og lederutvikler og har jobbet med og i mange av de største norske virksomhetene.
View Posts →
1 posts
Kari har en bachelor i statsvitenskap med fordypning i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse. Hun går nå en modulbasert master i voksnes læring på NTNU. Hun er utdannet NLP Business Practitioner (Kreativ Ledelse og Coaching nivå A) hos UiA/Coachteam.
View Posts →
1 posts
Kathra er COO i oppstartselskapet Generation Mobility samt teamleder i bydel Gamle Oslo.
View Posts →
1 posts
Kristin er partner og markedssjef i MetaResource. Hun beskriver seg som en stolt "potet" som kan mye om mye og ofte finner løsninger eller nettverk som kan bidra. Hun skriver om mentale muskler i hverdagen.
View Posts →
1 posts
Thor Ivar Forsland er coach og karriereveileder hos Frisk Utvikling.
View Posts →
1 posts
Data Scientist med bred, internasjonal bakgrunn.
View Posts →
1 posts
Thomas skriver om tankesett, metoder og verktøy for morgendagens ledere.
View Posts →
1 posts
Jørn Bue Olsen er rådgiver og forfatter i ledelse og etikk Ekon, Dr., siv.ing. og førsteamanuensis ved Oslomet (Etikk og bedriftenes samfunnsansvar). Olsen skrev doktorgrad om etiske dilemmaer for ledere i konkurranseutsatt virksomhet der Hauge-caset er eksempel på kombinasjon av lønnsom verdiskapning og anvendt etikk. Olsen holder foredrag om «Hauge som fyrtårn for norske bedrifter i dag». Utga i 2020 ny bok, «Næringslivsetikk og samfunnsansvar», i samarbeid med Henrik Syse. Leif-Runar Forseth er rådgiver og forfatter innen ledelse, gründervirksomhet og etikk. Han har doktorgrad i teoretisk fysikk og mastergrad i filosofi, tema etikk og lederskap. Ny bok, "Naturlig lederskap", kom i 2020.
View Posts →
1 posts
Jeanette Luytkis er sertifisert profesjonell coach og ledelsesrådgiver. Hun leverer individuelle coaching og treningsopplegg, med spesialisering på lederskap, personlig vekst og innovativ forretningsutvikling.
View Posts →

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. tilt.works ukebrev Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: