«Jeg skal bombe deg tilbake til steinalderen», skriker Donald.
«Prøv deg, så skal du få, din primitive bølle», tordner Kim.
Konflikten er et faktum, og faren for at den eskalerer ut av kontroll er absolutt til stede.
Hva gjør du?
Altså, jeg regner ikke med at du skal fikse denne konkrete konflikten.
(Men får du det til, så takk til deg.)
Men hva gjør du når konflikter mellom kolleger får forretningen til å stoppe opp og positiviteten til å fordampe?
Det er vanskelig, men her får du en oppskrift.
Målet er å hjelpe dem med å erstatte sine problemer med et nytt, felles problem som, hvis det løses, løser begge de originale problemene.
Det du vil er å skape alignment. Et foreldrepar som krangler om barnet deres skal gå på Steinerskolen eller en vanlig skole vil kanskje aldri bli enige om hvilken skole som er den beste. Men på et punkt er de enige, og det er at barnet skal få en god plattform i livet, en god utdanning.
Ved å løfte uenigheten opp til et nivå med felles interesser får man et utgangspunkt for å vende to parter som står steilt mot hverandre til å jobbe sammen mot et felles mål.
Kortversjonen er slik:
- Få ut damp: La partene ventilere etter tur,
- Lytt: Mens de ventilerer, lytt etter områder hvor de har felles interesse.
- Søk høyere grunn: Hjelp dem med å sette ord på (det nye) problemet, og få dem til å vende fokus bort fra hverandre til å fokusere på hvordan de sammen, som et team, kan løse problemet.
Hvordan det ville artet seg med Kim og Donald i hver sin stol i coaching-rommet er en annen sak. Selv om vi løftet det opp til et nivå hvor menneskehetens overlevelse var deres felles utfordring frykter jeg at deres egoer ville vært enda større.
Noen konflikter er ikke coach-bare.
Men inntil verden måtte eksplodere i to narsissister sin felles stråleglans består hverdagen i å håndtere mer jordnære problemer.
Så da har du en oppskrift.
Og hvis du ikke får det til?
😉 God tirsdag.
Problemet med Kim og Donald er vel kanskje at de er hermetisk lukket for andre/nye perspektiver. Og det gjelder ikke bare de. Hva kan man gjøre for å få folk til å åpne opp fra sin egen verden? Opplever ofte at folk rett og slett nekter å ta inn over seg nye perspektiver, og det eneste de gjør i en diskusjonen er å følge nøye med på munnen til motparten for å se når de må trekke pusten litt, slik at de kan kaste seg inn igjen å fremme sine synspunkter. Resultatet er at de egentlig aldri HØRER på andre. Da nytter det dessverre ikke uansett hva man sier og hvor gode argumenter man har for det felles målet.
Som sagt i artikkelen: noen relasjoner er ikke coach-bare. Men veldig ofte, oftere enn man tror, er det likevel mulig, med god støtte fra en nøytral tredjepart, å løfte diskusjonen opp på et nivå hvor de oppdager at de faktisk sitter i samme båt (eller på samme planet, ref Kim og Donald). Konflikter er noe av det morsomste jeg vet å jobbe med. Det er så herlig å se når det virker. Og jeg slipper å være en del av konflikten. 🙂
Da er det bare én ting å gjøre; better call Paal! 😉