Nettverket Heffalonia inviterte meg til å snakke om hvordan man selger seg selv. Jeg måtte si det som det er: Jeg liker ikke å selge meg selv. Både kalde og varme telefoner er en bøyg. Jeg vil helst at kundene skal komme til meg.
Derfor har jeg funnet min egen metode.
Jeg kaller den «Tirsdag morgen», og du utsettes for den nå.
Kilden gikk tørr
Våren 2010 var trøblete for meg. Siden jeg startet min coaching-virksomhet i 2004 hadde kundene stort sett dukket opp av seg selv, gjennom nettverket mitt og via via.
Men jeg sporet av i sideprosjekter, kilden gikk tørr, og jeg trengte å fornye kundebasen.
Jeg visste alt jeg burde gjøre for å selge mine tjenester. Prospektere, kvalifisere, initiell kontakt, be om et møte, alt det der. Men jeg ville helst slippe. Jeg lette etter en annen vei. Fantes det en måte jeg kunne selge meg selv på uten å drive klassisk salg?
Beste egenskaper
Jeg oppfordrer ofte mine kunder til å dyrke fram sine beste egenskaper. Så jeg spurte meg selv det samme spørsmålet: Hva er min beste egenskap?
Jeg vet jeg er en god coach, men jeg er også god til å skrive.
Så jeg bestemte meg for å starte skrivingen.
Jeg satte meg noen mål:
- substans: det jeg skriver skal ha en verdi for deg i form av ny innsikt og aha-opplevelser.
- frekvens: du skal vennes til å få produktet regelmessig. Avhengighet er bra.
- brukervennlighet: det skal være minimalistisk i form og lett å ta til seg og lett å dele.
- skape handling: det skal være en oppfordring til handling som bringer deg og din organisasjon videre. Hvis handlingen innebærer å engasjere meg, er det en hyggelig og tilstrebet bieffekt.
Jeg ønsket også å skape et fristed, et tidløst pusterom, løsrevet fra det generelle nyhetsbildet. Og jeg ønsket å synliggjøre min kompetanse og skape tillit. Jeg ville dessuten at det skulle ha et personlig preg, og bruker følgelig ofte meg selv og mitt liv. Det finnes mange gode eksempler på hvordan man ikke skal gjøre tingene der, men viktigere er at det bidrar til å avmystifisere coaching generelt og coach Paal spesielt.
Det ble til Tirsdag morgen, et ukebrev du og (pr i dag) 893 andre abonnenter får i epostkassen hver tirsdag morgen. Tirsdag morgen er blitt en suksess. Tilbakemeldingene jeg får hver uke gjør meg stolt, glad og takknemlig. Og det er lønnsomt. Oppdragene jeg får som følge av Tirsdag Morgen mer enn veier opp innsatsen.
Læring
Så hva kan du lære av dette?
Nei, du skal ikke nødvendigvis starte ditt eget ukebrev. Men du kan lære at du skal synliggjøre din kompetanse. Det finnes minst ett felt hvor du er bedre enn de fleste. Sannsynligheten er stor for at akkurat dette er hva du liker aller best. Handling taler sterkere enn ord. Ikke spar på de gode handlingene, men sørg for at du er på rett sted til rett tid ved å gjøre det rette hele tiden.
Nødvendigheten av å synliggjøre hva du er god for i et kresent marked hvor personlige kvaliteter ofte er utslagsgivende gjelder enten du driver din egen virksomhet eller klatrer karriérestigen i næringsliv eller offentlig forvaltning. Hva slags fremgangsmåter som er akseptable i ulike miljøer varierer. Balansegangen er hårfin og krever en høyt utviklet fingerspitzgefühl.
Du skal leve ditt liv slik: Det du gjør er det du elsker å gjøre, og det gjør du så godt at folk kaster penger etter deg for at du skal gjøre mer av det.
De gode nyhetene
Og her er de gode nyhetene: For å komme dit trenger du antagelig hjelp av en dyktig coach.
Da er du kommet til rette sted.
God tirsdag.
Ja, spørsmålet er hva jeg er god på. Burde kanskje prøve å finne det ut *tenksom mine*
“Du skal leve ditt liv slik: Det du gjør er det du elsker å gjøre, og det gjør du så godt at folk kaster penger etter deg for at du skal gjøre mer av det.”Wow! En inspirerende og herlig læresetning! Jeg er fullstendig tilhenger!
*klør meg i hodet* Men synes det er en vanskelig utfordring det der med å få folk til å kaste penger etter deg (eller altså… meg 😉 ). Dørstokkmila mi er nok “å skape handling”.Jeg er ikke i tvil om at man trenger litt hjelp til penge-kaste-biten, hvis man da ikke er en av de få heldige som med store øyne har sett det gå av seg selv. Og jeg vil tro at man også da kan ha nytte av hjelp til å opprettholde den gyldne situasjonen. Jeg innser litt panikkslagen at du har noe å tilby som jeg ønsker meg. Dette må jeg tygge litt på (er “bare” en privatperson med en blogg og et budskap, så det er som alltid et spørsmål om ressurser). Foreløpig skal jeg definitivt lese på din blogg og jeg tegner aldeles øyeblikkelig et abonnement. Takk for inspirerende innlegg…og for fristelsen
Med vennlig hilsen Kari
Takk for hyggelig kommentar, Kari. Og takk for at du vil abonnere.
Og når jeg først har en ekspert som deg her, med all din kompetanse: min datter kom hjem fra Hudøy og fortalte levende og engasjert om pansergrevling. Kan du fortelle meg hva forskningen vet om dette usedvanlige dyret?
🙂
Ahhh – din datter har stiftet bekjentskap med et dyr som kryptozoologer nok kan endel om. Pansergrevlingen er i godt selskap med andre vesen som basilisk, drage, hulder, enhjørning, troll, nisse, vampyrer og for å ikke snakke om – sjøuhyrer. Bare som et apropo vil jeg bemerke at jeg i mitt slektstre har en ekte hulder. Dette er ikke dårlig selskap!
På nrk.no sine nettsider (http://www.nrk.no/programmer/radio/nitimen/1.867493) skriver de at: ”flere generasjoner med norske barn har lært å kjenne [pansergrevlingen] under sine feriekoloniopphold på Hudøy. Ingen har noen gang sett denne spesielle grevlingen, men det betyr ikke at ikke fins! – Den fins i hvert fall i hodene til tusener av norske barn, og hvem kan da si at den ikke fins?”
Og deri ligger selve kryptozoologiens kjerne. Hvem kan si at den ikke finnes?Kryptozoologi er min favoritt–ologi. Det er ”vitenskapen” om vesen/dyr som er utdødd (men kanskje ikke likevel?), vesen/dyr som aldri har eksistert (men hvem kan si at de ikke finns?) og dyr som ikke burde vært der folk mener de har sett dem. Man kan også si mystiske vesen. Det er en vitenskap for folk med all slags bakgrunn fra biologi til folklore http://www.forskning.no/artikler/2005/desember/1134370861.71.
Kryptozoologi er min favoritt–ologi. Det er ”vitenskapen” om
vesen/dyr som er utdødd (men kanskje ikke likevel?), vesen/dyr som aldri har
eksistert (men hvem kan si at de ikke finns?) og dyr som ikke burde vært der
folk mener de har sett dem. Man kan også si mystiske vesen. Det er en vitenskap
for folk med all slags bakgrunn fra biologi til folklore http://www.forskning.no/artikler/2005/desember/1134370861.71.
Det er ikke rart det er min favoritt-ologi siden jeg er ekte engasjert i alt fra naturen rundt oss til nissen og mannen i månen.
Og jeg har da funnet litt på nett om dens vesen – eller rykter om dens vesen i hvertfall. Den kalles visst meles meles pansero på latin og armorbadger på engelsk. Den er observert på Hudøy, men kan visst også ha vært observert andre steder. Da på vandring mot kalde områder, som den da tydeligvis foretrekker? Opprinnelig skal den ha kommet fra Sibir. Den er svært tung med sitt panser som dekker ryggen og sidene. Buken er imidlertid myk og sårbar. Den er rask, spesielt når den feller panseret. Og med eller uten panser kan den vandre over store avstander. Den er svært smidig og sterk. Noen argumenterer imidlertid med at det må være en misforståelse at de beveger seg så mye uten panser, da det er mer sannsynlig at den gjemmer seg når den er sårbar uten sitt skall og at den da venter i hi til det har grodd ut igjen. De skal ha ekstra ledd på bakbena som gjør at de kan løfte seg opp og få lengre ben når de springer (fra en samtale på et forum under dyresiden.no). Jeg fant også at det ryktes at den kan bli opp mot 7 meter lang.
Ærlig talt så er jeg usikker på disse opplysningene. Men så mener jeg kanskje at folk kan komme til informasjon om mystiske vesen på all slags mystisk vis. Så kanskje alt er like sant? Jeg mistenker likevel at de virkelige ekspertene kommer fra Hudøy, så din datter har nok i hvertfall mer kunnskap om dem enn hva jeg har rukket å tilegne meg på denne tiden.
Jeg håper hun fortsetter å være ekte engasjert i pansergrevling J.
Jeg beklager at det ble en hikkopp som gjorde at det ene avsnittet kom to ganger. Og så glemte jeg å takke for det spennende spørsmålet :-).
Takk for nyttig og lenge etterspurt informasjon, Kari. Jeg tror kanskje du er den første besøkende på mine nettsider med hovedfag i grevling, så jeg kunne nesten ikke la anledningen gå fra meg til å søke litt kunnskap når du først var her.
Jeg skal formidle ditt svar videre til min datter.
Eller kanskje ikke. 🙂
“Du skal leve ditt liv slik: Det du gjør er det du elsker å gjøre, og det gjør du så godt at folk kaster penger etter deg for at du skal gjøre mer av det.”Wow! En inspirerende og herlig læresetning! Jeg er fullstendig tilhenger!
*klør meg i hodet* Men synes det er en vanskelig utfordring det der med å få folk til å kaste penger etter deg (eller altså… meg 😉 ). Dørstokkmila mi er nok “å skape handling”.Jeg er ikke i tvil om at man trenger litt hjelp til penge-kaste-biten, hvis man da ikke er en av de få heldige som med store øyne har sett det gå av seg selv. Og jeg vil tro at man også da kan ha nytte av hjelp til å opprettholde den gyldne situasjonen. Jeg innser litt panikkslagen at du har noe å tilby som jeg ønsker meg. Dette må jeg tygge litt på (er “bare” en privatperson med en blogg og et budskap, så det er som alltid et spørsmål om ressurser). Foreløpig skal jeg definitivt lese på din blogg og jeg tegner aldeles øyeblikkelig et abonnement. Takk for inspirerende innlegg…og for fristelsen
Med vennlig hilsen Kari
Hei Paal, takk for positivt innspill. Det passet rett inn i min nåværende situasjon. Vil gjerne abonere på mailen fra deg.
Mvh
Pål Pedersen
[email protected]
Hei Pål, takk for tilbakemelding. Jeg har nå lagt deg inn i mailing-listen, og du får nok ikke det første brevet før i januar. Tirsdag morgen tar tenkepause i julen.