Før i tiden løftet reporterne dyna for å se hvem som lå under, tok bilde av dem og løp hjem til redaksjonen for å skrive om det. Nå løfter de opp dyna, river av seg klærne og blir med på leken. Dyneløfting som journalistisk disiplin har fått et helt nytt innhold.

I september ble det kjent at fire i hovedsak svartmuskede menn var arrestert mistenkt for å ha planlagt terrorangrep mot Israels og USAs ambassader i Oslo. Den antatte hovedmannen skal ha hatt et kjærlighetsforhold med en krimreporter i TV2. Reporteren er gift med en journalist i en av hovedstadspressens grenseløse tabloider.

Krimreporteren strakk dermed den journalistiske sjangeren kjent som «gonzo», lenger enn selv Hunter S. Thompson ville gjort, ved ikke bare å dekke kriminalsakene hvor den terrormistenkte var involvert, men også sikre seg skikkelig innlevelse i saken ved å krype under dyna sammen med ham.

Hun kan ha bidratt til å utvikle en helt ny journalistisk sjanger.

En sjanger som nå er utforsket ytterligere av en journalist på oppdrag for et «betydelig riksmedium».

Vedkommende skulle intervjue en «kjent finansmann». Gutta fant tonen, så kvelden før intervjuet gikk de to på byen. Der traff de ei jente som de ble med hjem og enten hadde gruppesex med, eller voldtok, eller begge deler, helt avhengig av øynene som ser og stemmene som formidler.

Dette er dyneløfting med nogo attåt.

Jeg er spent på å lese denne «gladsaken», som bestillingen fra oppdragsgiveren angivelig lød.

Hadde jeg bare visst hvor den skal publiseres.

For i likhet med journalisten, er mediet som sendte reporteren ut i felten i skrivende stund ikke identifisert.

Identifisert er heller ikke finansmannen, som inntil videre har fått del i den sjeldne luksusen å få være anonym. Men det er nok bare flaks, og et spørsmål om tid før mediene finner en god grunn til å navngi finansmannen alene, mens journalisten forblir navnløs.

For journalister er fredet, mens finansmenn og kjendiser er fritt vilt.

Med tissen på låret
Det viser eksempelet med en annen finansmann som kom i medienes søkelys denne høsten. Den 83 år gamle herren som plutselig ble presentert en farskapssak av en kar i 50-årene, ble straks identifisert med fullt navn, til tross for at retten selv valgte å anonymisere ham i rettsdokumentene.

Så heldige var heller ikke paret som prydet forsidene av Dagbladet og VG i forrige uke. I likhet med Paris Hilton, var mannen i dette paret uforsiktig med mobiltelefonen sin. Den ble stjålet, og den inneholdt bilder av svært privat karakter.

I forrige uke begynte de tilsammen syv bildene å sirkulere blant folk. Kvinnen var avbildet både i dusjen og i sengen, mens mannen var avbildet mens han brukte mobilkamera til å ta bilde av seg selv i speilet med tissen på låret.

Både kvinnen og mannen ble navngitt på forsidene av landets mestselgende løssalgsaviser. Bildene ble imidlertid ikke gjengitt, og selv beskrivelsen av hva de inneholdt var svært vag og tåkete.

Det var faktisk akkurat vagt nok til at a) mediene kunne late som om de tok menneskelige hensyn i saken, og b) folk gikk bananas på internett for å finne ut hva slags bilder dette egentlig dreide seg om.

Fokuset mediene pisket opp gjorde at den i utgangspunktet begrensede epostspredningen snart var i epostkassene til «halve Norge».

Bloggeren Vampus fikk også bildene som sirkulerte på epost. Vampus, som ikke har publisert særlig mange bilder på bloggen sin siden en viss profet fikk sitt pass påskrevet, valgte å publisere bildet av mannen med tissen.

I et anfall av anstendighet sørget hun dog for å gjøre en form for svartsladding av herrens edle del.

Da skjedde det noe interessant. I et genialt samspill mellom den fjerde og den femte statsmakt, ble pressens høye moral ivaretatt samtidig som tissemannen til kjendisen fikk den oppmerksomheten den fortjente.

The Gentlemen (and women) of The Press kastet seg nemlig med stor innlevelse over Vampus og leverte fyldige rapporter om bloggeren som publiserte bildet.

Trafikkmessig var antagelig Vampus et av de mest trafikkerte nettstedene i Norge etter at VG med moralsk indignasjon publiserte sine oppfølgingssaker rundt denne samfunnsmessig betydningsfulle hendelsen.

På den måten fikk alle som ennå ikke hadde fått sett det famøse speilbildet et inntrykk av hva dette handlet om.

Et genialt samspill som antagelig vil bli pressehistorie.

Det er verdt å merke seg at Vampus senere angret hva hun hadde gjort, og fjernet bildet.

Hun kom samtidig med en innrømmelse og beklagelse som burde bli pensum på journalistskolene og gjøres tilgjengelig for nedlasting fra Pressens faglige utvalg sine nettsider.

Moro

Jaja, man får ikke mer moro enn man lager selv. Et gammelt vers av Alf Prøysen renner meg i hu midt i denne medierøra.

November er så trist og grå,
men nyttig likevel
for nå må barna tenke på
å lage moro selv

God helg.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på Neste Klikk (nå ABC Nyheter) 3 november 2006