Vi mennesker har en tendens til å tolke ny informasjon basert på det vi allerede har bestemt oss for. Dette fenomenet er en del av det som i psykologien kalles for en kognitiv bias. Det finnes mange kognitive biaser og i denne sammenhengen er det som kalles for bekreftelsestendens verdt å merke seg. 

Bekreftelsestendens 

Bekreftelsestendens er at man legger merke til eller søker etter bekreftelse på noe man allerede er overbevist om. Dette gjør oss sårbare for å ta feil, fordi vi overser informasjon som tilsier at vi burde endre oppfatning.

Overskriften er valgt fordi jeg antok at en slik uttalelse vil bryte med hva mange av leserne til tilt.work mener.

For å bryte en kognitiv bias kreves det ofte mye innsats. For noen holder det å få presentert fakta på en strukturert måte i rolige former, for andre vil mer fakta om problemstillingen bare føre til at enda en kognitiv bias våkner til live: kognitiv dissonans.

Dette er et ubehag som oppstår når tanker og presentert kunnskap ikke stemmer overens med det man faktisk gjør. 

La oss si at du har for vane å kun ansette de som ligner på deg og har gjort det gjennom hele din karriere. Det er da stor sannsynlighet for at du vil oppleve en kognitiv dissonans når noen prøver å fortelle at dette handlingsmønsteret ikke nødvendigvis gir best resultat.

Dette gjør deg ikke til et dårlig menneske, det å være offer for kognitiv bias er omtrent så menneskelig som det blir.

Kognitive biaser kan dog gjøre deg til en dårligere leder, hvis du ikke er klar over effekten og hvordan disse påvirker din evne til å vurdere informasjon.

Når det kommer til mangfoldsteam og mangfoldsledelse blir disse effektene ekstra synlige, fordi mange av oss får vårt eksisterende syn bestående av manglende kunnskap, stereotyping og antakelser utfordret.

Hva sier forskningen om lønnsomhet?

Hvis man søker, finnes det mer enn nok bevis på at mangfold kan være en av flere faktorer som fører til finansiell lønnsomhet. 

Paul Gompers og Silpa Kovvali er to av utallige forskere på mangfold og effekten av dette på bedrifter.

I et av forsøkene deres ville de gå rett til roten av problemstillingen med færrest mulig distraksjoner. De kom derfor frem til at de ville se på selskaper som jobber med risikokapital. 

Etter å ha analysert flere tusen selskaper og titusener transaksjoner er deres konklusjon krystallklar: Mangfold er en signifikant faktor når det kommer til finansielle resultater og lønnsomme investeringer.

De fant blant annet at der hvor alle andre faktorer var tilsvarende, var det 11,5% mindre sjanse for å lykkes med en transaksjon der hvor de hadde en homogen sammensetning av kompetanse (valg av skole f.eks.)

Når det kommer til etnisitet fant de enda større effekt, hvor homogene miljøer hadde en suksessrate på 26,4% mot en suksessrate på 32,2%

Det finnes mange slike undersøkelser, det generelle trekket er at de viser at mangfold er lønnsomt for bedriften eller organisasjonen. 

Anekdotisk bevis og deg

For mange vil fakta og forskning ikke være det som gjør at de ser på mangfoldsteam på en annen måte. De trenger å høre praktiske erfaringer fra folk de stoler på, dette er det som blir referert til som anekdotiske bevis. 

Når Petter Stordalen, i sine glansdager, står på scenen og forteller om hvor fantastisk det er å lede en bedrift med mangfold har det en enorm påvirkning. Det går ikke upåaktet hen at en av Norges skarpeste forretningspersoner, med et av Norges råeste analytikerteam bak seg mener at mangfold er veien å gå.

Du trenger ikke å være Stordalen eller kjendis for at din positive erfaring med mangfold skal påvirke til et bedre og åpnere samfunn. Dette gjør vi sammen, en historie og en kognitiv bias av gangen.