Når du er et barn er det meningen du skal vokse, men etter sånn ca fylte 20 bør du faktisk ikke vokse mer. Bør vi tenke slik om våre virksomheter også?

Vekst eller utvikling? Eller vekst og utvikling?

Utvikling

Går du inn i ordet «utvikling» oppdager du at det peker mot å vikle noe ut. 

I det perspektivet får leder- og annen utvikling en nesten poetisk klang.

Organisasjonsutvikling: «Hei, folkens. La oss ta dette kaoset av mennesker og se om vi kan vikle ut en organisasjon!»

Leder- og medarbeiderutvikling: «Dette var ordentlig rotete, men jeg er nesten helt sikker på at det er en leder der inne. La oss vikle litt til. Neimen, heisann! Der ramlet det ut både en leder og en medarbeider!»

Utviklingshjelp: «Skal vi se hva vi har her, dette var jo riktig uoversiktlig. Hmm. Lurer på om det ikke er et lite land inni her, jeg.»

Vekst

Jeg har ofte snakket varmt om nødvendigheten av vekst. Jeg pleide å si ting som «den dagen du slutter å lære er den dagen du slutter å vokse, og den dagen du slutter å vokse er den dagen du begynner å dø».

Men jeg har viklet meg ut av villfarelsen.

Noe av det har fått meg til endre mening var en setning i boken Sustainability: A history av Jeremy L. Caradonna. Han peker på at næringslivets fokus på vekst for enhver pris er ganske feilslått.

For vekst er faktisk aldersbetinget. Når du er et barn er det meningen du skal vokse, men etter sånn ca fylte 20 bør du faktisk ikke vokse mer. Sånn rent fysisk altså.

Men det betyr ikke at du skal slutte å vikle deg ut.

Spesielt hvis du er en av oss som har viklet seg litt for mye inn.

God tirsdag.