Forleden hadde jeg en lengre samtale med en ung kvinne som er mer fremoverlent enn hva som er normalt i samfunnet. For meg er hun et friskt pust som inspirerer og bugner av liv og nysgjerrighet. Hun er uredd, tenker utenfor boksen, og spør om det meste uten å bry seg om hva andre måtte mene.
Lederes ansvar
Jeg sa til henne at det er bedre å være original enn en dårlig kopi av andre. For oss som er i lederposisjoner handler det om å ta annerledeshet på alvor og se individet bak all staffasjen. La oss som er ledere gå foran med et godt eksempel når det kommer til inkludering, og våge å vise at vi satser på jobbkandidater, medarbeidere og venner som er alt annet enn A4.
På samme måte som vi snakker om en karrieren som et livsløp, er livet i seg selv en livsreise. Vi utvikles og endrer oss gjennom livets ulike faser. Vi blir alle formet av våre nærmeste omgivelser.
Vi lærer også oss selv å kjenne gjennom andre mennesker som våre foreldre, venner, lærere og andre viktige mennesker som vi møter på vår livsreise. Vi påvirker andre, og andre påvirker oss. Derfor handler det om å se hver enkelt individ på tross av ulikheter.
Unike, men like
Det snakkes mye om viktigheten av mangfold. Det snakkes høyt om at «alle» kan bli hva de vil, fordi vi alle er unike. Og det er sant, vi har alle ulike evner og interesser. Hvorfor er det da så vanskelig å være annerledes? Alle puttes i den samme trakten som enhets- og likhetskolen er. Etter endt skolegang forventes det i mer eller mindre grad at man tar høyere utdanning, får jobb, begynner å betale skatt og blir en verdifull samfunnsborger.
Motstridende drivkrefter
Det blir som et liv med to motstridende drivkrefter. På den ene siden oppfordres viltil å bli unike, selvstendige og uavhengige personer. På den annen side skal vi være avhengige medlemmer av storsamfunnet med sine normer og krav.
Dagens samfunnsstrukturer er ikke bygd for å få frem verdien av annerledesheten hos hver enkelt av oss.
Hull i CV’en
Det snakkes om viktigheten av inkludering og at det ikke er så farlig å ha hull i cv`en. Samtidig kryr det av tips om hvordan man skal oppføre seg for å passe inn. Jobbintervjuer for eksempel: «Ti råd for å kapre drømmejobben» «Dette kan koste deg drømmejobben»
Da er vi plutselig tilbake til at vi alle må opptre på en måte som ligger innenfor normativiteten i samfunnet.
Når jeg selv rekrutterer så er jeg først og fremst på jakt etter å finne hva som driver vedkommende, og gjerne det som er utenfor normativiteten, for på den måten å få et større mangfold. Det såkalte «normale» er ikke noe naturgitt vi bare må forholde oss til, det er sosialt skapt ut fra hvordan dagens samfunn er oppbygd.
Vi trenger annerledeshet
Storsamfunnet må i større grad tørre å verdsette og omfavne annerledeshet som en normal diversitet, og se på dette som en uutnyttet ressurs og styrke. Som far, ektemann, toppleder og ideell sjel er jeg opptatt av å ikke sitte fast i gamle vaner og regler. Det er lett å sette seg fast i gamle vaner og mønstre om vi ikke blir utfordret på vårt eget tankesett. Der det ikke er rom for spørsmål ved det etablerte, kan det lett bli stagnasjon.
Vi trenger mennesker som ser annerledes på ting og som stiller spørsmål ved etablerte sannheter. Gjerne som et lite barn som undrer og lurer på det meste og ofte til det irriterende.
La oss fremelske de annerledestenkende.
Individualitet er en styrke i samfunnet når den ivaretas og inkluderes. Annerledestenkning er nødvendig for innovasjon og fremgang.
Vær den som tar annerledeshet på alvor, og vær inkluderende og ikke minst, våg å satse på de som er annerledes både i venneflokken og i arbeidslivet!
