«Verdi er kvaliteten ved noe, det som er godt ved noe. En tings verdi sies gjerne å bestemme dens viktighet med hensyn til hvordan vi bør gjøre våre vurderinger og beslutninger».
Kilde: Store Norske Leksikon
La meg starte med å sette verdibegrepet i et aktuelt perspektiv. Hvilke holdninger og verdier ligger bak disse sakene?
- Aksjehandlene til Sindre Finnes, og Erna Solbergs håndtering av saken
- Aksjehandlene til Ola Flem, Anniken Huitfeldts ektemann
- Aksjehandlene til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe
- Habilitetssakene rundt kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen
- Pendlerboligsakene til en rekke stortingspolitikere
Alle handler om holdninger og verdisyn.
Hva er det underliggende verdisynet som gjør at en rettferdiggjør slike handlinger? Hva forteller det om verdensbildet og menneskesynet til deltakerne i disse hendelsene? Hva sier det om høyreledelsen, Sindre og Erna selv, og eventuelle rådgivere? Hva sier det om politikere, og politiske organisasjoner generelt, og deres syn på hva/hvem som har verdi i samfunnet? Er det å være privilegerte borgere mer verdt enn mindre privilegerte? Hva svikter i verdisynet når slikt skjer i denne grad, innenfor en så privilegert del av samfunnet som våre fremste tillitsvalgte, vårt folkevalgte lovgivende organ – politikerne?
Arbeidslivet og akademia
Et annet eksempel som speiler verdisynet til samfunnet generelt, men arbeidslivet og akademia spesielt, er følgende: En kollega jeg er kjent med har en MD og har publisert tre vitenskapelige artikler. En annen forsker med tilsvarende akademisk grad har imidlertid publisert 300 artikler i sammenlignbare tidsskrifter.
Forskeren med tre publikasjoner har fått 150 siteringer fra andre internasjonale publikasjoner, med et gjennomsnittlig antall på 50 siteringer for hver artikkel. På den annen side har forskeren med 300 publikasjoner samlet inn 300 siteringer, noe som betyr at hver artikkel gjennomsnittlig har én sitering. Det er derfor vanskelig å avgjøre hvilken av de to forskerne som har gjort den største innsatsen for fagfeltet.
Selv om dette er en komplisert sak som ikke har en opplagt forklaring, blir det enda mer komplisert når man tar hensyn til arbeidsmarkedets preferanser. Hva tyder de dominerende verdisystemene i akademia – og i arbeidslivet på, hvis den ene forskeren, til tross for et høyt siteringsgjennomsnitt (50 per artikkel), har problemer med å søke jobber, mens den andre forskeren (1 per artikkel) alltid får ønskede stillinger?
Hva er viktigst, har mest verdi: Kvalitet eller kvantitet?
Eksempelet ovenfor viser at også arbeidslivet og akademia har utfordringer i forhold til begrepet «verdi». Det er viktig å merke seg, i og med at akademia er premissleverandør for både spesifikk, og generell kunnskap i samfunnet.
Akademia må også se på seg selv i et verdiperspektiv, og tørre stille de vanskelige spørsmålene.
Samfunn, politikere, akademia, arbeidsgivere – og oss alle?
Spørsmålet som må stilles er: Hvilke kriterier ligger til grunn for verdivurderinger, her spesifikt i forhold til det å søke og få en jobb basert på relevant kompetanse? Hvem dikterer premissene, og hvilken forutsetning har de til å gjøre det? Er det rekrutteringsbransjen? Eller er det HR- avdelingen? Kanskje ledere/toppledere?
Hvordan er kvaliteten på vårt verdibaserte samfunn, når politikere, arbeidsgivere, ledende akademikere/kunnskapsleverandører demonstrerer det som må kunne kalles en avvikende relasjon til verdibegrepet, da spesielt i forhold til vår felles forestilling om hva verdisamfunnet representerer?
Så, hvorfor verdi? Hva er grunnen til å ville reflektere over et så komplekst og vidtfavnende begrep? Her er svaret mye enklere enn andre stilte spørsmål:
Hvordan vi personlig definerer verdi, bevisst eller ubevisst, påvirker absolutt alt! (artikkelforfatters egen påstand!)
Autentisitet, verdi og verdisyn
I en dialog med en av mine gode samtalepartnere nylig, snakket vi om det som må sees på som en minkende tillit til politikere. Dette i lys av hendelser nevnt tidligere i artikkelen. Spørsmålet vi drøftet var: Var det slik før? Fantes det like mye «grums» og avvikende verdigrunnlag, eller er dette noe nytt?
Vi mente at det var svært sannsynlig at det også tidliger har vært mye «grums». Så, hvorfor blir slikt «avslørt» oftere enn tidligere?
Som en innehaver av et sertifikat både i OSINT (Open Source Intelligence), og Cybersecurity, er svaret tydelig for meg. En økende digitalisering av samfunnet fører til at vi etterlater oss flere digitale spor, og en trenger ikke ha mine sertifiseringer for å finne informasjonen som viser hva som egentlig skjer. Folk som vil fremstille seg som «verdibaserte», men ikke er autentiske, vil bli avslørt før eller siden. Hva sier dette om politikere og andre i fremskutte posisjoner? Det betyr følgende: Er de «falske» blir det nyheter av det.
Vi må være ekte og autentiske, både i det vi ønsker samfunnet skal se, og det vi tror aldri vil bli oppdaget. Folk forstår ikke helt hvilken mengde digitale spor de etterlater seg.
Gen Z (1996-2010), og den nyeste Gen Alpha (2010- 2020+), er den generasjonen som har vokst opp med digitale redskap, og de stiller krav til de tidligere generasjoner: AUTENTISITET!
Disse generasjonene har bokstavelig talt vokst opp med det som kan kalles «En digital selvrealisering», og kan alle triksene i det «digitalt redigerte selvbildet».
Det kan sies så enkelt at selv om tidligere generasjoner kan ha enorm digital kunnskap, er det like naturlig for Gen Z og Gen Alpha å «se digitalt fake», som det er for en Boomer å se skrivefeil. De har «pustet digitalisering» hele livet. Hvis du faker verdisyn, «grønnvasker», «sminker» organisasjonen, forsøker skjule ditt virkelige verdisyn, så vil du bli avslørt. Sindre Finnes etterlot seg svære spor, og måtte bli avslørt. Men, problemet er ikke hans, egentlig. Det er Ernas.
Det er like naturlig for Gen Z og Gen Alpha å «se digitalt fake», som det er for en Boomer å se skrivefeil.
Du vil bli avslørt – før eller siden
Ansvaret ligger på toppen, både i politikk, næringsliv og akademia. Skal noe presenteres som ekte og troverdig, vel…da bør det være virkelig ekte og troverdig, med andre ord autentisk.
Annet vil bli avslørt av våre digitale spor, før eller siden.
La meg stille spørsmålet fra overskriften:
Har konseptet «verdi» noen verdi for samfunnet?
Mitt svar er entydig ja!
Vi bør definitivt være et verdi-drevet samfunn, men da et autentisk verdi-drevet samfunn. Alternativene er ikke spesielt attraktive. Det fordrer forståelse av vår økende digitale tilværelse, og det fakta at:
Er du ikke autentisk når det gjelder dine verdier og ditt verdisyn, vil du bli avslørt.
Takk for at du tar opp våre grunnleggende verdier som tema Aslak.
Verdi, koker for meg ned til:
Hvem og hva gav meg mine kvaliteter og mitt vedisyn, -som menneske, -som medmenneske , -som samfunnsskapende menneske, i mitt univers.
Dersom mitt univers en dag utvides til å bli gitt en samfunnsposisjon, vil jeg måtte vurdere om mine verdier holder mål og tåler dagens lys i min nye posisjon. Jeg må også ta konsekvensen av mine verdier, fordi de alltid vil ligge til grunn for mine handlinger.
For å klare dette må jeg bli bevisst mine verdier og vurdere om de har noe varig verdi ute i det offentlige rom