Norske kommuner trenger å finne sin nisje i en sammenheng hvor kommuner, regioner, byer og land konkurrerer om å tiltrekke seg kapital og talent.

Det mener Hanna Häggqvist, en svensk fremtidsforsker fra Kairos Future. Hun trekker frem de ti viktigste trendene som former både storsamfunnet og lokalsamfunnets virkelighet i de nærmeste årene.

Hva er unikt med Lillehammer?

– Ta en kommune som Lillehammer, sier hun. – Hva er unikt for Lillehammer? Hvordan skal Lillehammer finne sin nisje?

Hun sammenligner med Åre, den svenske kommunen som har skapt seg en nisje innen skiturisme, men i dag assosieres med entreprenørskap som favner områder langt utenfor slalåmbakken.

Både Thomas Friedmans tese om at «verden er flat» og Richard Floridas tanker om «den kreative klassen» og en stadig sterkere regional spesialisering (tenk Silicon Valley) ligger til grunn for rådene hun gir til norsk og svensk offentlig sektor.

For verden er verken rund, flat eller spiss. Den er alt på en gang.

Forvirret?

Venn deg til det.

For i følge Häggqvist er vi nå på vei inn i tankesamfunnet.

Tankesamfunnet

– Vi beskriver hva som styrer utviklingen mot det vi kaller et T-samfunn, en beskrivelse av at verden blir mer tilkoblet, integrert og «flat», sier hun. – Samtidig konsentreres befolkning, innovasjon og i færre sentre. Derfor blir også tilkoblingsmuligheter og spesialisering en stadig viktigere forutsetning for å lykkes.

For å klare seg i fremtiden må kommuner klare overgangen til tankesamfunnet, noen er i full gang, mens andre er i startblokkene, og noen kan aldri endres.

– Deler av Sverige og andre industrialiserte land har for eksempel aldri blitt industrialisert, sier Häggqvist. – Å gå inn i T-samfunnet som kommune innebærer å stadig delta i et større regionalt system som hovedsakelig er engasjert i kunnskapsarbeid. Det handler om å skaffe seg en spesialisert rolle i dette systemet og samtidig samspille i et symbiotisk forhold med annen industri.

Hotspots

Hun beskriver ulike strategier for kommuner og regioner. Eksempelvis kan enkelte kommuner ville måtte erkjenne at de ikke kommer til å være i stand til å konkurrere med den geografisk tilstøtende regionen. Da kan de søke å ta en rolle som en bo-kommune, og jobbe aktivt med å tilrettelegge infrastruktur og annet slik at de som tiltrekkes til naboregionen velger å bosette seg hos dem.

Sverige har en rekke slike globale hot spots, spesielt innen teknologi, hvor Stockholm har fått et rykte på seg for å være stedet å være, etter at fenomener som Skype, Spotify, Klarna og andre erobret verden derfra.

I Norge har vi knapt noen slike hot spots innen IT, men kanskje vi ser kimen til det i fiskeoppdrett og engineering? Det som gjenstår er at regionale myndigheter tar tak i den internasjonale omdømmebyggingen.

Artikkelen er skrevet for HR Norge og er originalt publisert på deres nettsider. Republisert etter avtale.